- For å gjøre denne boken så realistisk som mulig, og for å skildre riktig tankegang, har jeg hatt dype samtaler med ungdommer som selv har forsøkt på selvmord.
Forfatter Geir Tangen (51) har nylig gitt ut krimromanen «Vargtimen», hvor den bekmørke handlingen spinner rundt et skummelt ungdomsmiljø i Haugesund. Hovedtemaet for boken er psykiske lidelser og selvmord blant unge - en tematikk forfatteren selv har et nært forhold til, både jobbmessig og privat.
Romanen starter med et smell ved at en fjorten år gammel jente blir funnet hengt i skogen rett utenfor byen. Bare få dager etterpå tar nok ei ung jente livet sitt. Senere er det flere ting som tyder på at begge to kan ha fått assistanse av noen for å begå disse grusomme handlingene. Politiet kommer på sporet av et destruktivt spill som er blitt en trend blant ungdommene.
Selv om dette er en roman, er mye av inspirasjonen rundt handlingen hentet fra Tangens jobb som ungdomsskolelærer og tidligere medarbeider i ungdomsteamet i byen. Det er mange ungdommer som sliter, flere enn vi tror, skal vi tro Tangen.
Måtte slutte
- Jeg har jobbet spesielt med denne problematikken: Med unge mennesker som er helt ute på kanten og som trenger et nettverk rundt seg for å bli reddet, og for å ha muligheten til å gå tilbake til et normalt liv igjen.
Tangen beskriver det som en steintøff opplevelse å få disse skjøre menneskene så tett på livet. Det gikk ordentlig inn på han, og han slet stadig med å finne en av-knapp når han hadde fri.
Flere av historiene som kom frem var både groteske og brutale.
- Jeg følte et voldsomt ansvar ved å være en del av det siste sikkerhetsnettet de hadde. Jeg dro med meg jobben og alle tankene hjem, disse tankene spant døgnet rundt, og jeg lærte at man skal være ganske hardhudet for å høre hvor lite som skiller mellom liv og død i enkelte situasjoner.
Til slutt måtte Geir slutte i jobben i ungdomsteamet for å kunne hvile hodet og fokusere på andre ting. Det tok for mye krefter å kunne fortsette jobben på en forsvarlig måte.
- Grunnen var ikke at jeg ikke følte at jeg gjorde en god jobb, men at jeg aldri fant av-knappen. Alt de hadde opplevd og tankene de hadde om seg selv... Jeg klarte ikke å fordøye det lenger. Det er brutalt, sier han åpenhjertig.
- Tøft
I «Vargtimen» har han hentet inspirasjon fra det virkelige liv, men det er ingen reelle situasjoner som er beskrevet som kan være gjenkjennbare for ungdommene som har latt seg intervjue i forkant av boka. Det har han gjort med vilje for å skåne hver enkelt.
- Men uten de samtalene jeg hadde underveis i skriveprosessen, ville jeg aldri ha fått frem budskapet på samme måte. Det er rørende hvor åpne ungdommene har vært.
- Hvordan reagerer du når en 14-åring sier at han/hun ikke ønsker å leve mer?
- Det er mange mekanismer som slår inn når jeg hører dette. Jeg må aller først forsikre meg om at vedkommende har noen å prate med - som ikke sliter med det samme. Jeg spør om de har snakket med noen i familien, om jeg får lov til å snakke med noen om det. Tante, onkel, andre voksne de har møtt som de føler jeg trygge på. De sier oftest nei, men som regel er det det som skal til: Skaffe kontaktpunkter.
Maria var 10 år da hun så moren ta sitt eget liv
Ble mobbet
Grunnen til at temaet psykiske lidelser blant ungdom er et så viktig tema for Geir, er fordi han selv slet en del psykisk som ung. Han ble mobbet på barneskolen og dro med seg en ustabil psyke i mange år etter det. På ungdomsskolen fikk han nye venner - de ble «en gjeng med outsidere» som han sier - men likevel var det vanskelig å fordøye mobbeopplevelsene.
Selv den dag i dag kan han plutselig få den samme ubehagelige følelsen tilbake. Klumpen i magen og nervøsiteten som smyger seg innpå.
- Den mobbingen jeg ble utsatt for var ikke verre enn at mange hadde kommet seg gjennom det, men jeg var nok en lettrørt fyr det var enkelt å bølle med. Selvfølelsen min var veldig lav på et tidspunkt, og sånn skal man ikke ha det.
- Hva gikk mobbingen ut på?
- Jeg var et barn som søkte oppmerksomhet i alle mulige sammenhenger. Da jeg startet på skolen var jeg avhengig av å få tilbakemeldinger og skryt. Jeg hadde et veldig godt og trygt hjem som ga meg det, og jeg ventet det samme på skolen.
Han fortsetter:
- Da jeg ikke fikk den oppmerksomheten, gjorde jeg alt for å få det. Jeg diktet opp historier for å få oppmerksomhet og sang foran 200 elever, samtidig som at jeg var liten og puslete. Jeg var ikke spesielt flink i idrett og fast fjerdereserve på fotballaget hvor det var tre reservespillere. Jeg tror jeg var et lett bytte.
Håndterte det ikke
Geir ble både fysisk og psykisk kraftig mobbet i en periode på to år. Dette var første gang i livet han møtte ordentlig motgang, og han tok det svært tungt.
- Jeg hadde fått skryt hjemmefra helt siden jeg ble født, og plutselig sto jeg der foran en gjeng som skulle ta meg for alt. Jeg ble lurt opp i situasjoner hvor jeg trodde jeg skulle være med på noe gøy i det ene sekundet, så slo de meg nærmest helseløs i det andre.
- Unger kan være grusomme. Om jeg har muligheten til å hjelpe andre som har det sånn som jeg hadde det, så vil jeg det. Det er litt av grunnen til at jeg ble lærer.
- Hvordan håndterte du mobbingen da du var så ung?
- Det var det som var litt av problemet: Jeg håndterte det ikke. Jeg gikk til foreldrene mine og det ble laget noen systemer rundt meg, men det førte bare til at jeg ble enda mer mobbet. Til slutt måtte jeg bryte båndene med alle som var ute etter meg og skaffe meg et nytt miljø med nye venner.
Disse vennene har Geir fortsatt den dag i dag. Uten denne gjengen ville han aldri kommet seg gjennom ungdomstiden.
- Jeg husker jeg så på «Nerdenes Hevn» på 80-tallet. Det var oss på en måte - nerdene som hadde en drøm om å ta hevn. Vi var en gjeng med outsidere som gjorde hverandre godt. Det er fint å se tilbake på.
I dag bærer han ingen nag til noen av de personene som var med på mobbingen. De snakker greit sammen og Geir har slått seg til ro med tanken på at de var barn den gangen de også.
- Jeg skylder Johanna å tilgi meg selv
Utsatt for press
51-åringen snakker om forskjellen på mobbingen som foregikk før i tiden, og mobbingen som foregår nå. Mobbing har eksistert i alle år, men den gangen kunne du bli mobbet på skoleveien eller på skolen, og da du kom hjem var du trygg.
- Som mobbeoffer selv kunne jeg flykte bort fra det i ferier og helger. Jeg kunne finne egne fritidsaktiviteter og henge med venner fra andre deler av byen. Jeg fikk friminutt innimellom, men sånn er det ikke nå.
Sosiale medier gjør det mulig å bli utsatt for mobbing til alle døgnets tider. Den eneste muligheten man har er å blokkere seg bort fra det - men da blir man til gjengjeld veldig isolert fra resten.
- Det oppleves veldig intenst. Dessuten er presset større - kroppspress og karrierepress spesielt. Man skal være tynne, flinke, ha masse venner og bli fotballproff på Liverpool. Det er mye som skal til før du blir ansett for å være vellykket, sier Geir.
Dette går hardt innpå veldig mange. For noen føles presset så tøft at det tar overhånd.
- Hvilke tanker har du rundt smitteeffekt og det å snakke høyt om selvmord?
- Jeg har vært i noen debatter hvor jeg har snakket om det å gjøre et så alvorlig tema til underholdning. I alle disse debattene har det vært saklig og gode argumenter fra begge sider, og jeg skal ikke ta på meg en hellig kappe og si at jeg har rett, men jeg har veldig troen på at det er viktig å prate om det i stedet for å tie.
Ønsker å nå ut
- Hvem er «Vargtimen» for?
- Det er først og fremst en krimbok, men jeg håper den når ut til den vanlige mor og far der ute, som kanskje ikke har tenkt så veldig mye på at ungdommene kan slite selv om det virker som at de har det bra. De fleste jeg har snakket med som har disse problemene, virker vellykket på utsiden. Det er gjerne den flinke jenta fra balletten.
