Hepatitt C

– Jeg har lurt døden flere ganger

En dobbelttransplantasjon i fjor sommer ble til slutt løsningen på over ti år med sykdom. Men da den blide hotelldirektøren trodde marerittet var over, fikk hun en ny, nedslående beskjed.

– Jeg har lurt døden flere ganger
Publisert
Sist oppdatert

«Skal jeg dø nå?» Det er mars tidligere i år, og Inger-Helén Hjemvoll (42) fra Tromsø ringer tilbake til legen. Hun har nylig fått vite at hun er smittet med hepatitt C av død donor. Det er sånt som ikke skal skje. Legene kaller tilfellet spesielt. Inger-Helén går i kjelleren. Gråter. Fortviler. Forbanner verden som vil henne så vondt. Visst har hun ti tøffe år bak seg, men leve, det vil hun.

– Jeg ble så lettet da legen forklarte meg at jeg ikke skulle dø. Da våknet konkurranseinstinktet mitt: Dette skal jeg klare! sier hun entusiastisk.

Tøffe år: Selv om det har vært noen tøffe år, er ikke Inger-Helén typen som gir opp. Etter transplantasjonen av nytt hjerte og nyre i juni i fjor var formen redusert, men humøret på topp.
Tøffe år: Selv om det har vært noen tøffe år, er ikke Inger-Helén typen som gir opp. Etter transplantasjonen av nytt hjerte og nyre i juni i fjor var formen redusert, men humøret på topp.  Vis mer

Les også: – Jeg valgte å fjerne begge brystene


Hjerteinfarkt
Historien begynner i 2003, da Inger-Helén er 31 år. Hun kjenner smerter i siden. På sykehuset finner de ut at hun har sprekk i hovedpulsåren. Hun blir sykmeldt 50 prosent, men jobber tilsvarende 100. For Inger-Helén har jobben alltid vært viktig.

Den sommeren kjenner hun at hun har brystsmerter, men går på jobb som vanlig. På jobben blir hun sendt hjem fordi hun er så dårlig. Da hennes daværende kjæreste kommer hjem, skjønner han at noe er galt og kjører henne til legevakten. Inger-Helén er bare 31 år, men har fått sitt første hjerteinfarkt.

Hun blir nødt til å legge om livet sitt. Det blir helt slutt på dykking, som hun elsker. Årene går, og hun fortsetter i jobben som hotelldirektør. Siden 1997 har hun levd med én nyre, som følge av at den andre skrumpet inn etter en blodpropp. I 2006 får hun nyresvikt og blodpropp igjen. Inger-Helén tror livet er over og ligger tre dager i sykesengen og tenker: «Er dette alt?».

Transplantasjon kan være en løsning, men sykehuset vil se det an. Og selv om Inger-Helén vender tilbake til jobben, kommer hun aldri til hektene igjen. Spesielt om vinteren, når det er kaldt, sliter hun med å bevege seg ute.

Kollapser
3. august 2007: Inger-Helén har reist til Vesterålen for å feire bryllupet til et vennepar. Dagen før skal det være fest, men uansett hvor mange jakker hun tar på seg, finner hun ikke varmen. På natta kaster hun opp. Kanskje hun har jobbet for mye i det siste og er stresset? Dagen etter drar hun til kirken som planlagt. 12.30 segner hun om i etterpålaget.

Da Inger-Helén kommer til seg selv fire dager senere, husker hun ingenting av det som har skjedd.

– Årsaken til kollapsen var at stenten hadde klappet sammen. De greide ikke å blokke åra og kunne heller ikke foreta åpen hjerteoperasjon fordi jeg var for dårlig.

Lenge var hun redusert. Flere ganger oppsto det komplikasjoner, og hjertet stanset. Legene valgte å operere inn en hjertestarter.

– Men jeg ville på festival som planlagt, så tre dager etter operasjonen ble jeg skrevet ut til lunsj og dro på festival.

Selv om Inger-Helén er positiv av natur, har hun også kjent på håpløsheten. Fortvilelsen over alt hun har vært utsatt for.

– Det hjelper ikke å skylde på noen. Jeg har lært meg å leve med det jeg har opplevd.

Aktiv: Inger-Helén er en aktiv dame, med mange jern i ilden. På fritiden liker hun å padle, som her i kajakken like ved Håkøya, rett vest for Tromsø.
Aktiv: Inger-Helén er en aktiv dame, med mange jern i ilden. På fritiden liker hun å padle, som her i kajakken like ved Håkøya, rett vest for Tromsø.  Vis mer

Les også: – Niels har gitt liv til fem andre

 

Intense smerter
November 2010: Inger-Helén er sliten og har hjertebank, men som direktør for to hoteller, har hun ikke tid til å kjenne på alt. En morgen da hun gjør seg klar for å dra på direktørsamling, faller hun om på gulvet. Hun ser «lyset», og da hun kommer til seg selv, ringer hun etter ambulansen.

– Formen var elendig. Jeg var fryktelig svimmel og skjønte at noe var galt. Innen jeg ankom sykehuset i ambulansen hadde hjertestarteren slått inn 5 ganger. Smertene var så intense at jeg bare ønsket å dø.

På sykehuset fant de ut at hun hadde for høyt stoffskifte. Legene måtte operere vekk skjoldbruskkjertelen. Plutselig begynte Inger-Helén å bekymre seg for alt. Da legen antydet at hun kunne ha angst, vendte hun det døve øret til. Det var sånt som skjedde andre, ikke henne selv.

– Da jeg etter hvert tok tak i angsten, tok det ikke lang tid å bli kvitt den. Ved å møte sin egen redsel, overvinner man frykten.

Samboeren: Inger-Helén har vært sammen med Jøran (44) siden 2007. Her tar de seg en pause på tur opp til Røde Kors-hytta på Svarthammeren sør for Tromsø i sommer. Capsen fikk hun da hun deltok på KK-mila.
Samboeren: Inger-Helén har vært sammen med Jøran (44) siden 2007. Her tar de seg en pause på tur opp til Røde Kors-hytta på Svarthammeren sør for Tromsø i sommer. Capsen fikk hun da hun deltok på KK-mila. Vis mer

Les også: Tina la om kosten og ble frisk fra ME

 

Skiftet hjertestarter
Oktober 2012: Inger-Helén ligger på operasjonsbordet på Ullevål sykehus, i påvente av å skifte ut hjertestarteren. Batteriene har begynt å svikte. Da hun våkner etter operasjonen, er formen elendig, men hun blir sendt hjem. Tilbake i Tromsø ringer hun hjertespesialisten sin og forklarer situasjonen. «Dette er det siste du trenger, men de har skadet hjerteklaffen din», sa han etter å ha sett på meg.

Motløsheten tar Inger-Helén, men igjen finner hun krefter hun ikke aner hvor kommer fra. I påvente av transplantasjon vender hun tilbake på jobb.

– Jeg ville lenge ikke innse hvor dårlig jeg var og drev meg selv for hardt, sier Inger-Helén, som kollapset på jobb 6. februar 2013.

Nå forstår hun at hun må trappe ned og godta en sykmelding. Planen er at broren skal donere en nyre, mens hjertet skal komme fra en død donor.

– Sjokket var stort da det viste seg at min brors nyre ikke kunne brukes.

Ventetiden ble uutholdelig, og formen stadig dårligere.

– På en god dag orket jeg maks å gå 50 meter. Bare det å dusje var et ork. Jeg satt ofte og sov på grunn av at jeg ikke klarte å puste.

Å gi opp var aldri et alternativ.

– Mamma har sagt til meg i ettertid at jeg alltid snakket om når jeg fikk et nytt hjerte, ikke om. Jeg elsker livet og vil leve lengst mulig, sier hun.

Det er hjertespesialisten i Tromsø som får fortgang i sakene; han kontakter Rikshospitalet og ordner det slik at Inger-Helén kan få ta begge transplantasjonene samtidig. Etter bare noen dager kommer telefonen fra Rikshospitalet.

– Kofferten sto klar. Jeg ringte mamma, som ble med til Oslo i ambulansefly.

Minne: Smykket fikk Inger-Helén av tanten sin i Oslo etter at hun ble nødt til å opereres for andre gang i fjor sommer etter komplikasjoner.
Minne: Smykket fikk Inger-Helén av tanten sin i Oslo etter at hun ble nødt til å opereres for andre gang i fjor sommer etter komplikasjoner. Vis mer

Les også: – Jeg vil ikke bruke resten av livet på å være redd

 

Flere operasjoner
Juni 2013: Operasjonen tar 7 timer. Da hun våkner, er kroppen svært redusert. Da hun blir bedt om å løfte venstrearmen, vet hun ikke hvilken arm det er. «Er det sånn det skal bli?», tenker hun.

– Etter tre dager snudde det, og både språket og hukommelsen var tilbake.

Det er mange seire underveis. Den første er da hun er oppe for å gå.

– Jeg subbet riktignok noen skritt fram, og noen skritt tilbake, men jeg hadde klart det.

Tålmodighet og trening var det som skulle til. Hver dag ble hun sterkere.

– Men etter 14 dager ble jeg plutselig veldig dårlig igjen. Det viste seg at jeg hadde en indre blødning i hjerteposen.

Ny operasjon. Etter en uke var Inger-Helén tilbake der hun hadde vært før den siste operasjonen.

– Jeg var vel den eneste av pasientene på sykehuset som var opptatt av å lakkere negler mens jeg var der, sier hun og ler av sin egen forfengelighet.

Allerede på den første kveldsturen alene bestemmer Inger-Helén seg for å delta på KK-mila under 3 måneder etter transplantasjonen. Og hun gjennomfører; riktig nok går hun mesteparten av veien, men løper mot slutten, da hun får høre at hun må skynde seg hvis hun skal ha tidtaking.

– Jeg klarte det på 58 minutter. Det var en utrolig opplevelse, sier hun.

Sommeren 2014: Legene jobber med en kur som skal løse hepatitten hun fikk påvist tidligere i år. Inger-Helén er ikke redd og stoler på legenes kompetanse.

– Kampen jeg har kjempet, har ikke vært gratis. Jeg har lært meg til å sette pris på hver dag – uansett innhold. Jeg har fått livet i gave!

HOTELLDIREKTØR: Jobben som hotelldirektør for Clarion Hotel Bryggen i Tromsø har alltid vært viktig for Inger-Helén. – Men jobben er ikke alt lenger, jeg kan ta meg fri og ferie med god samvittighet, sier hun.
HOTELLDIREKTØR: Jobben som hotelldirektør for Clarion Hotel Bryggen i Tromsø har alltid vært viktig for Inger-Helén. – Men jobben er ikke alt lenger, jeg kan ta meg fri og ferie med god samvittighet, sier hun. Vis mer

Les også: May Hilde skjønte hun hadde fått slag

Hepatitt C
Hepatitt C er en betennelse i leveren forårsaket av en infeksjon med hepatitt C-virus. Hos 75–80 prosent av alle pasientene som smittes, er det ingen symptomer. Hepatitt C er en viktig årsak til kronisk leversykdom som oppstår hos en del av pasientene. Det utvikler seg en økende leverskade med skrumplever og komplikasjoner som kan ende i leversvikt etter 20 til 40 år. Effektiv behandling finnes som kan fjerne viruset hos 60 prosent og reduserer forverringen til skrumplever hos resten. Det antas at 20 000-30 000 mennesker har hepatitt C- infeksjon i Norge.
Kilde: Norsk Helseinformatikk

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer