Vi reiser gjennom et bølgende landskap i vakre Skåne. Vi kommer til Ramlösa og en liten hageby som minner om Astrid Lindgrens Bakkebygrenda, det er som å komme inn i en annen tid. Her, i den gamle Brunnsparken, er det gamle idylliske hus med glassverandaer, et tidligere hotell, et gammelt lasarett, brønnen som folk en gang valfartet til for å drikke fra helsekildene. Det knaser i grusen og det suser i de store eiketrærne når vi går opp mot en gammel, fin veranda. LES OGSÅ: Maria Mena: - Det ble en mulighet til å ta grep

Tina Nordström lyser opp i et bredt smil og låser opp døren til det gamle, gule huset. Hun er virkelig like glad og imøtekommende som hun virker på tv, tenker jeg. Det knirker i trappen når vi går opp i husets andreetasje. Dette huset ble Tinas barndomshjem da foreldrene overtok vertshuset Brunnshotellet. Nå har hun kontoret sitt her. 

– Jeg og broren min sov der inne, sier hun og peker inn mot et lite rom. Det var et spesielt liv. En livsstil. Vi gikk og la oss selv, og så kom farmor og farfar, som bodde ved siden av oss, og sa god natt, sier Tina og kikker ut mot den vakre parken utenfor vinduet.