Tina Nordström

- Jeg har opplevd mye dritt i livet

Tina Nordströms (43) viktigste oppskrift i livet er denne: Ikke la en vanskelig fortid innhente deg, legg den i en eske og grav den ned.

TV-KOKK TINA NORDSTRÖM: Tina har ingen femårsplan, livet skrider i vei i sitt eget tempo, men i høst skal hun mange helger til Norge Foto: Rickard L Eriksson
TV-KOKK TINA NORDSTRÖM: Tina har ingen femårsplan, livet skrider i vei i sitt eget tempo, men i høst skal hun mange helger til Norge Foto: Rickard L Eriksson Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vi reiser gjennom et bølgende landskap i vakre Skåne. Vi kommer til Ramlösa og en liten hageby som minner om Astrid Lindgrens Bakkebygrenda, det er som å komme inn i en annen tid. Her, i den gamle Brunnsparken, er det gamle idylliske hus med glassverandaer, et tidligere hotell, et gammelt lasarett, brønnen som folk en gang valfartet til for å drikke fra helsekildene. Det knaser i grusen og det suser i de store eiketrærne når vi går opp mot en gammel, fin veranda. LES OGSÅ: Maria Mena: - Det ble en mulighet til å ta grep

Tina Nordström lyser opp i et bredt smil og låser opp døren til det gamle, gule huset. Hun er virkelig like glad og imøtekommende som hun virker på tv, tenker jeg. Det knirker i trappen når vi går opp i husets andreetasje. Dette huset ble Tinas barndomshjem da foreldrene overtok vertshuset Brunnshotellet. Nå har hun kontoret sitt her. 

– Jeg og broren min sov der inne, sier hun og peker inn mot et lite rom. Det var et spesielt liv. En livsstil. Vi gikk og la oss selv, og så kom farmor og farfar, som bodde ved siden av oss, og sa god natt, sier Tina og kikker ut mot den vakre parken utenfor vinduet. 

– Det var jo verdens beste lekeplass! Nesten alle husene i området var tomme. Vi konkurrerte om hvem som var modigst og turte å gå inn i dem. For det var jo litt skummelt. LES OGSÅ: Caroline Berg Eriksen la ut nytt magebilde

At Tina har valgt å ha barndomshjemmet sitt som kontor, er ikke tilfeldig.

– Det har en enorm verdi, kanskje ikke for familien min, men for meg. Jeg jobber godt her. Det er et trygt miljø, og det er deilig å ha dette stedet som base. 

Tina Nordström er en av Sveriges og Norges mest kjente kokker, ikke minst takket være tv-programmene hennes, som «Tinas mat» på NRK, bøker og oppskrifter, men også den sprudlende personligheten. Ja, det smilet, den herlige skånske dialekten som har fått noen hver til å gå rundt å si «Jättegott!», og det alltid imøtekommende vesenet – hvor kommer det fra, egentlig?

USTOPPELIG: Tina har måttet ta imot endel skitt på restarantkjøkken opp gjennom, uten at det har stoppet henne. Foto: Rickard L Eriksson
USTOPPELIG: Tina har måttet ta imot endel skitt på restarantkjøkken opp gjennom, uten at det har stoppet henne. Foto: Rickard L Eriksson Vis mer

– Du blir jo litt som et sosialt monster når du vokser opp slik som dette, på en positiv måte. Mamma jobbet i matsalen, så hvis jeg ville ha oppmerksomheten hennes, sto jeg ofte og dro henne i skjørtet og ventet tålmodig på tur mens hun tok imot bestillinger. Da fikk jeg alltid noen blikk fra gjestene, og måtte jo være hyggelig. Så det sosiale spillet har jeg fått inn med morsmelken. Jeg var alltid omgitt av mennesker. LES OGSÅ: Vendela Kirsebom fikk klar beskjed fra datteren

Hektisk høst

Høsten til Tina er full av tv-innspillinger, reiser og arbeid med en ny bok. Og det virker som om hun elsker full fart, mange baller i luften og dager som aldri er helt like. 

– Ja, det stemmer nok, sier hun og ler. 

Hun nikker mot kjøkkenet. 

– Ta en titt inn dit, det er så primitivt. Det er ikke engang oppvaskmaskin der! Men jeg liker jo det. Det er som om jeg trenger å ta meg tid til sånt innimellom, å ta oppvasken. Ellers hadde alt gått altfor fort. De små tingene som gjør at jeg kan sette ned tempoet litt, er bra.

Det er derfor jeg trenger å jobbe i et sånt hus. For det kan virkelig gå litt fort i svingene innimellom. Tina ligger ikke på latsiden. Men i fjor fikk hun en vekker. Fra å være aktiv og alltid på farten, ble hun plutselig sengeliggende med prolaps i nakken.

– Det gjorde så vont! Det var jo også et tegn på at jeg burde roe ned litt. Kroppen min er som en åpen bok. Hvis du ikke når inn til meg mentalt, får du stenge meg av fysisk i stedet. 

Skaden fikk Tina til å omprioritere. 

– Jeg har aldri avlyst en tv-innspilling, men nå var jeg nødt. Det gikk bare ikke. Jeg gikk på veldig sterke medisiner, så det var rett og slett umulig. Jeg har fremdeles ganske vondt. Jeg er egentlig treningsnarkoman, og jeg elsker å løpe. Det kan jeg ikke gjøre lenger. Jeg kan ikke gå lange turer. Nå blir det mye styrketrening i stedet. 

– Hvordan føltes det da det skjedde deg, som er vant til å holde et høyt tempo? Kan du bli deprimert?

LIKER SEG HJEMME: Når det blir mye reising i jobben, lengter Tina alltid etter å våkne opp hjemme i Skåne.  Foto: Rickard L Eriksson
LIKER SEG HJEMME: Når det blir mye reising i jobben, lengter Tina alltid etter å våkne opp hjemme i Skåne. Foto: Rickard L Eriksson Vis mer

– Nei da. Det er klart at jeg kan være litt sur for at jeg ikke kan løpe. Når jeg løp, kunne jeg koble av og høre på podkast, og jeg har fremdeles ikke funnet noe nytt som får meg til å slappe av på samme måte. Men jeg er nødt til å sette ned tempoet. Jeg kan ikke gjøre alt.
Hun er tøff. Myk i hjertet, hard i hodet. LES OGSÅ: Designer og gründer Siri Brodersen tok med seg familien og flyttet til Lyngør

Legger fortiden bak seg

– Motgang er noen ganger det som skal til for å lykkes. Jeg har opplevd mye dritt i livet, det har vi alle, men det er ikke noe jeg går og ruger over. Jeg nekter å bli innhentet av fortiden. Jeg vil heller lære av det som skjer, og når jeg er klar, legger jeg det bak meg. Jeg er en mester i å legge ting i en eske og grave den ned. 

På tv ser vi henne inspirere og nysgjerrig kaste seg over nye matretter på alle mulige steder. 

– Vi har ikke manus på innspillingene, og det tror jeg er en styrke. Til produsentenes store skrekk elsker jeg å ikke vite hvor vi skal lage mat. Jeg synes det er så spennende! Geriljamatlaging er min spesialitet. Å «bryte» meg inn et sted, låne et kjøkken eller finne et sted å lage mat. Helst skal det være politi der jeg ikke får lov til å stå, ler hun.

At hun skulle drive med mat, var ikke hogd i stein, selv om familien hennes eide en kro.

– Men jeg klippet jo ikke akkurat over navlestrengen da jeg begynte på restaurantskolen. Det var ikke et skummelt miljø for meg, slik det kunne være for klassekameratene mine, det var et miljø jeg hadde vokst opp i. Jeg hadde servert, stablet tallerkener, blitt hørt i leksene i koldtkjøkkenet. 

– Da foreldrene mine ble skilt akkurat da jeg var ferdig på gymnaset, reiste jeg til en kro i Danmark og jobbet kjempemye. Miljøet i seg selv var en trygghet for meg. Siden har jeg alltid hatt en drivkraft og et sug etter å utvikle meg. Å ville gjøre mer og lære mer. 

Tryggheten og selvsikkerheten hennes er imponerende. Som da hun på åttitallet var i praksis og ikke fikk komme inn på det mannsdominerte varmkjøkkenet, men måtte stå utenfor på koldtkjøkkenet og rense sild i stedet. Da de mannlige kokkene ertet henne, nølte hun ikke et sekund med å si ifra. En gang ble hun så sint at hun helte det ekle sildeavfallet, fullt av blod og innvoller, ned i buksene på en av kokkene.

– Jeg har alltid vært avslappet og veldig impulsiv. Jeg tror ikke det har med selvsikkerhet å gjøre, men hvis det er et sted jeg ikke er velkommen, så skal jeg inn dit, sier hun og sukker: 

– Jeg er så lei av det evige spørsmålet om hvordan det er å være kvinne på et restaurantkjøkken. Man må jo bare sørge for å være der man har lyst til å være! Ikke gjøre seg til et offer. Jeg har måttet kjempe for å bli tøffere i restaurant­kjøkkenet, for vi er alle så forskjellige, menn og kvinner. Alle må ta imot dritt, det er en del av sjargongen. Som kvinne må man bare sørge for å utnytte sin kvinnelist. LES OGSÅ: Kristin Kaspersen: - Spiseforstyrrelsene kommer alltid til å være en del av meg

Det har gått 16 år siden Tina slo igjennom ved å bli nummer to i kokke-OL og deltok i Sveriges største kokkekonkurranse, Årets kock, som eneste kvinne. Året etter fikk hun sitt første tv-program i Sverige, «Mat». Hun gikk rett gjennom tv-ruta, ikke bare med maten, men med mottoet «jättegott og utrolig enkelt», og kanskje først og fremst med det smittende humøret, nysgjerrigheten og den positive utstrålingen. Kombinasjonen var unik. Tina var en pioner og ble et kjent ansikt over natten. Plutselig visste alle hvem Tina, som egentlig heter Kristina, var. Hun var Mat-Tina. 

– Det var så klart en utrolig opplevelse. Plutselig ble jeg gjenkjent i kassakøen, og folk pratet med meg. Takket være omgivelsene mine sto jeg ganske støtt oppi alt sammen.  

En av Tinas sterkeste støtter er mannen hennes, Martin, som hun møtte allerede da hun gikk på skolen. 

– Det er nok en kjempestyrke at vi møttes før alt det der skjedde. Men det er sikkert ikke helt lett å være den som står på sidelinjen. Plutselig snakket alle om meg, jeg ble stoppet på gaten, og folk hvisket om meg når de så meg. Å gå ut på byen var vel også noe jeg sluttet med en stund. Folk som har drukket øl, kan fort bli litt masete. 

Karrieren skjøt fart, og med en stor trang til å lære bort og utgjøre en forskjell, flyttet Tina inn i folks kjøkken og hjerter, også langt utenfor Sveriges grenser. 

– Jeg er så forelsket i jobben min. Jeg vil komme inn på kjøkkenet til folk. Jeg liker å være til nytte, jeg ønsker alltid å finne noe nyttig i det jeg gjør. 

Hun lyser opp i det brede smilet som vi kjenner så godt. 

SMIL: Tina lærte seg tidlig at dagen ble bedre med et smil om munnen, og det er hun takknemlig for i dag. Foto: Rickard L Eriksson
SMIL: Tina lærte seg tidlig at dagen ble bedre med et smil om munnen, og det er hun takknemlig for i dag. Foto: Rickard L Eriksson Vis mer

– Det er nok nysgjerrigheten og den enorme lysten som driver meg. Og jo eldre jeg blir, jo mer avslappet blir jeg. Jeg hisser meg ikke opp over ting. Jeg har også blitt mer skjerpet i måten jeg lever på, det er ikke «nja», det er «nei» eller «ja». Sånn sett er det fantastisk å bli eldre. LES OGSÅ: Synnøve Macody Lund- Jeg var så jævlig stolt

Vil alltid hjem

Selv om hun innrømmer at hun har vanskelig for å legge fra seg jobben når hun kommer hjem, føler hun at hun klarer å ha en balanse. 

– Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, og det er veldig deilig. Jeg er ganske enkel, ukomplisert, både i jobben og privat.

Tina og Martin har to barn, Albin på 10 og Elsie på 7, som de alltid har vært nøye med å holde utenfor medienes søkelys.

– Jeg er veldig nøye med integritetsmuren. Det er viktig for at jeg skal unngå å bli oppspist. Det er viktig for min egen selvfølelse. Det er klart at jobben min kan være litt forvirrende for familien innimellom. Det hender at det kommer reaksjoner fra barna: «Mamma, hvorfor snakker folk om deg hele tiden?» «Mamma, kjente du den personen? Du var jo så hyggelig!» 

Familien er viktig for Tina. Så viktig at hun aldri tviler på at hun skal rett hjem når hun er ferdig på jobb for dagen. Uansett hvor hun befinner seg. 

– Det er aldri sånn at jeg tar en ekstra natt på hotell fordi vi ble sent ferdig. Nei, jeg vil alltid hjem. Hvis det er mulig å kjøre hjem midt på natten, så gjør jeg det. Jeg skal hjem til Skåne og familien min. Derfor er jeg også ekstremt effektiv når jeg jobber. 

– I høst kommer jeg til å være borte hver helg og lage tv-program, men det innebærer også at jeg er hjemme hver mandag til fredag. Og jeg elsker hverdagen. Jeg elsker å ha tid til å gjøre storinnkjøp og å være involvert i barnas skolehverdag og liv. 

Vi går ned til stranden. Det karrige, vidunderlige skånske landskapet vitner om at høsten er på vei. Luften er frisk og lyset blått. Mens vi går bortover stranden, spør jeg om hva hun drømmer om. Hun tenker seg om en kort stund. 

– Jeg har ikke noen femårsplan. Det er veldig sjelden jeg drømmer om noe, i og med at alt fremdeles skjer veldig fort. Derimot er det veldig deilig å være såpass etablert. Det er så herlig med erfaring, det er en skatt som bare blir bedre og bedre. Men man må passe på så man ikke lener seg altfor mye tilbake.

Denne høsten er ekstra deilig, forteller hun, fordi hun «bare» kommer til å reise til Stockholm og Norge. 

– Jeg er så glad i Norge. Jeg har alltid følt meg velkommen der, og jeg er fullstendig oppslukt av samarbeidet jeg har med Kiwi. Det er så morsomt, og vi er så forskjellige når det gjelder hvordan vi lager mat, hvordan vi behandler den, og hvordan vi lever. Det er så inspirerende. Akkurat der merker jeg at jeg har mye å gi i mange år til.

– Jeg har alltid kjent en dragning mot Norge. Vi var oppe i Lofoten og spilte inn i vår, og det var helt magisk. Det er så vanvittig vakkert! Jeg er jo et fjellmenneske, og jeg elsker det! 

Tina Nordström (43)
Kokk og programleder. Deltok i konkurransen Årets kock i Sverige i 2000 og slo igjennom i tv-suksessen «Mat». Slapp sin første av hittil ni bøker samme år. 
Familie: Mannen Martin. Barna Albin (10) og Elsie (7).
Bor i Helsingborg i Sverige.
Kuriosa: Uttrykket «Jättegott!» er blitt Tinas signatur, hun har vunnet den svenske versjonen av «Skal vi danse» og har egentlig mørkere hår.
Aktuell med: Matprogram i sam­arbeid med Kiwi, en kommende kokebok og flere tv-programmer.  

redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr 38, 2016

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer