ÅPEN OM SYKDOMMEN: Vincent A. Desmeules Stuestøl (29) fikk diagnosen paranoid schizofreni da han var 15 år, og håper at hans åpenhet kan bekjempe fordommer. Foto: Privat
ÅPEN OM SYKDOMMEN: Vincent A. Desmeules Stuestøl (29) fikk diagnosen paranoid schizofreni da han var 15 år, og håper at hans åpenhet kan bekjempe fordommer. Foto: PrivatVis mer

Schizofreni

- Jeg har vært på besøk hos venner hvor foreldre har uttrykt at jeg må dra om noe skulle skje

Han fikk diagnosen paranoid schizofreni allerede i 15-årsalderen, og har ofte opplevd at folk har forutinntatte holdninger rundt sykdommen, som ofte fører til frykt og fordommer.

– Jeg opplever at folks kunnskaper rundt alvorlige psykiske lidelser er begrenset. De fleste jeg møter som jeg er åpne med, ønsker å forstå. Men det finnes alltid de som tror de vet og ikke er interessert i å bli kjent med personen bak en slik diagnose, sier Vincent A. Desmeules Stuestøl (29) til KK.no.

Han fikk diagnosen paranoid schizofreni allerede i 15-årsalderen, og har ofte opplevd at folk han møter har forutinntatte holdninger. (Psst: - Nei, de aller fleste med psykose er ikke farlige)

– Klassikeren er splittet personlighet – at jeg er en form for Jekyll and Hyde. Eller har mange forskjellige personligheter. Dette stemmer selvfølgelig ikke, forteller han.

Å møte menneskers fordommer har vært en fast del av hverdagen siden han gikk på videregående i hjembyen. Hans fornavn ble ofte byttet ut med «gærningen», og han hadde opplevelser som var så vonde å takle at den beste løsningen var å trekke seg unna. 

– Jeg har opplevd at folk har løpt når de ser meg, og at noen har en enorm ubegrunnet redsel for meg. Jeg har møtt mobbing på nett hvor de har bedt meg ta medisinene mine og gjort narr av lidelsen min. Jeg har opplevd å være på besøk hos venner hvor foreldre har uttrykt at jeg må dra om noe skulle skje. Og jeg har tolket det som at jeg ikke er velkommen, forteller han åpenhjertig. 

LES OGSÅ: - 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet

Åpenhet kan bekjempe fordommer

Psykisk sykdom er en epidemi i den vestlige verden, likevel prates det ikke om på samme måte som med somatiske sykdommer. Stuestøl tror at hvis vi skal bli kvitt skammen er vi avhengig av at noen tørr å stå frem og møte mystikken med fakta. 

Det er nettopp derfor han har valgt å være åpen om sin diagnose, og han tror at åpenhet er noe vi vil se mer av i fremtiden. 

MISFORSTÅTT: Frykt og fordommer skyldes ofte at vi ikke har forståelse for hva schizofreni egentlig er. Foto: Shutterstock / ESB Professional
MISFORSTÅTT: Frykt og fordommer skyldes ofte at vi ikke har forståelse for hva schizofreni egentlig er. Foto: Shutterstock / ESB Professional Vis mer

– Når det gjelder meg selv og min åpenhet har jeg alltid hatt ett ønske om å gjøre neste generasjon mer forståelsesfull en den forrige. Jeg ønsker at andre skal møte mer åpenhet og forståelse. Det er uforskyldt. Min psykoseproblematikk kan jeg ikke noe for. Det er også viktig at mer forskning legges inn i denne lidelsen, og da tror jeg også man må tenke nytt, sier han.

Selv om det i dag er langt mer åpenhet rundt psykiske lidelser er det fortsatt mange av oss som går rundt med misoppfatninger og fordommer. Ifølge Anja Vaskinn, forsker og spesialist i klinisk voksenpsykologi ved NORMENT K.G. Jebsen-senter for psykoseforskning, regnes det at omtrent 1 prosent av befolkningen vil rammes av schizofreni i løpet av livet. Derfor er det viktig å spre kunnskap.

– Det er noen misforståelser, og mange tror schizofreni handler om at man har flere personligheter, men det er en helt annen diagnose. Det er en historisk bakgrunn til hvorfor man tar feil av dette, og det skyldes at ordet schizofreni er satt sammen av to ord som betyr «splittet» og «sinn», forklarer hun til KK.no.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved tre hovedgrupper av symptomer; positive symptomer som psykose, negative symptomer som tilbaketrekning og manglende motivasjon, og kognitive symptomer som for eksempel hukommelsesvansker.

Men det er svært sjeldent at de med schizofreni er farlige.

– Grunnen til at man kaller schizofreni en alvorlig lidelse er ikke fordi det er farlig, men fordi det har store konsekvenser. Schizofreni oppstår som regel sent i tenårene eller tidlig voksenalder, og kan føre til at man sliter med å gjennomføre skolegang og komme seg ut i arbeidslivet, og å fungere i sosiale relasjoner, forteller Vaskinn.

Det er likevel viktig å huske på at schizofreni ikke trenger å være en evigvarende lidelse. Det er fullt mulig å bli frisk.

LES OGSÅ: Bør du fortelle jobben at du er syk eller sliter litt?

MANGE SYMPTOMER: Mange med schizofreni sliter også med tilleggssymptomer som depresjon, suicidale tendenser, panikkanfall, angst og paranoia.  Foto: Shutterstock / Photographee.eu
MANGE SYMPTOMER: Mange med schizofreni sliter også med tilleggssymptomer som depresjon, suicidale tendenser, panikkanfall, angst og paranoia. Foto: Shutterstock / Photographee.eu Vis mer

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

Har vært symptomfri i 4 år

For Stuestøl innebærer diagnosen at han har en svakhet for å få psykose. Psykoser består ofte av hallusinasjoner og vrangforestillinger der man har feiloppfatninger av virkeligheten. 

– Psykose handler om å miste kontroll over sansene og det filteret man vanligvis har for ting rundt seg. Man hører «stemmer» og ser og hører ting som virker helt reelle for en selv. For meg varer ikke psykosen mer enn 2-3 uker med behandling og skjerming fra stress og stimulans, forteller han. 

Som så mange andre med diagnosen schizofreni, har han også slitt med tilleggssymptomer som depresjon, suicidale tendenser, panikkanfall, angst og paranoia. 

– Jeg har levd i en egen boble til tider, jeg har ikke kunnet fungere normalt og har bodd på institusjoner og fått behandling. Utdannelse og jobb har jeg måttet vente med. Jeg var så heldig at jeg kunne ta tiende klasse på sykehuset, så grunnskolen har jeg tatt, sier Stuestøl.

I dag har han vært frisk i 4 år, og har ikke hørt stemmer på 6 år. Så lenge han får nok søvn og tar medisinene sine lever han helt symptomfri.

– Nå har jeg vært frisk såpass lenge at diagnosen vurderes som regressiv. Men jeg må kanskje regne med å ta medisiner resten av livet. Jeg vil alltid være «allergisk» mot stress, sier han.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: