– For 15 år siden var det utenkelig å snakke om noe privat i intervjuer, men i dag er alt mye mer åpent, sier Cecilia Brækhus. Foto: Astrid Waller
– For 15 år siden var det utenkelig å snakke om noe privat i intervjuer, men i dag er alt mye mer åpent, sier Cecilia Brækhus. Foto: Astrid Waller Vis mer

Cecilia Brækhus:

- Jeg husker barnehjemmet som et godt sted

Cecilia Brækhus kom til Norge fra Colombia som treåring, og har aldri tenkt at noe i oppveksten skulle vært annerledes.

Kampdag. Cecilia Brækhus kjenner adrenalinet i kroppen allerede før hun slår opp øynene. Appetitten som svikter over hotellfrokosten. Og siden, alt kaoset i garderoben. Tv-kameraer rett opp i ansiktet. Roping fra promotører og reportere. Publikum som hoier. Og på benken, hun som snart skal konsentrere seg om dette ene: å få inn slag mot motstanderen – og viktigst av alt: å unngå å bli knocket.

Det har tatt måneder å komme hit. For promotoren å finne en passende motstander, agenten å selge inn kampen for tv-stasjonene, måneder med mediene og billettsalg, med sparring og enda mer sparring. Men nå sitter hun i silkeshortsen, den med «Braekhus» brodert foran. Mens slåbroken flagrer, går hun mot ringen. Musikken ljomer. Speakeren presenterer de to motstanderne og hausser opp sterke og svake sider. Muligens har de vært heldige og utløst en skandale eller to i forkant. Folk liker sånt. Noe som igjen gir Cecilia en skjerv av hvert solgte sete eller seer på tv. Så ringer det i bjella. Og fra da av blir alt svart. Eller glassklart, alt etter som man ser det:

Denne saken er hentet fra KK nummer10 som er i salg fra torsdag 16. mai.
Denne saken er hentet fra KK nummer10 som er i salg fra torsdag 16. mai. Vis mer

– I det øyeblikket jeg går fra garderoben, blokker jeg ut alt. Det er en vanvittig atmosfære, og jeg går som i et slør av adrenalin. Men når bjella ringer, er det bare tre ting i hodet på meg: motstanderen, dommeren og treneren. Ingenting annet interesserer meg.

Cecilia Brækhus sitter sportslig antrukket, selv om det er over et halvt år til neste gang hun skal i ringen. Napper av seg lua mens hun på klingende bergensk og med umiskjennelig hvitt smil forteller om sporten som var forbudt i Norge fram til 2015, som ikke får være med i OL, og som hun mener altfor få sportsjournalister interesserer seg for. Sånn på ordentlig.

– Det er en spesiell jobb å være proffbokser. Og det er en spesiell type mennesker som bokser. Vi er adrenalinjegere, vi som driver med dette.

Hun trekker pannen opp:

– Men vi kan ikke alle gå på ski og spille fotball. Tenk så kjedelig det ville vært.

LES OGSÅ: Gift ved første blikk: - Sara blir supermammaen som gir masse kjærlighet og har stålkontroll!

- Barnehjemmet var ikke et sted jeg hadde det vondt

La oss ta et skritt tilbake. Til Cartagena i Colombia 28. september i 1981. Det er over 30 grader den dagen Cecilia Carmen blir født. Ei lita tulle med våkent blikk og et vakkert smil. I millionbyen går livet sin vante gang. Trolleybussen kjører turister til og fra pittoreske severdigheter, og om kvelden sitter romantiske par i hestedrosjene rundt i gatene. Ingen av dem aner noe om den lille jenta som akkurat er blitt født, og som snart skal få livet sitt endret for all ettertid. For skjebnen skal snart spinne tråder rundt den lille jenta. Tråder som skal bære henne langt av sted. Da foreldrene hennes dør i en ulykke, tar en slektning seg av lille Carmen. Siden kommer hun til et barne-hjem. Og det er her Cecilias egentlige historie begynner. Den som skal ta henne til andre siden av kloden. Til Jorun og Martin i Sandviken utenfor Bergen, som i humanetisk ånd skal gi datteren en oppdragelse der alle er like mye verdt og ingenting er umulig. Ja, bortsett fra å bli bokser da. Der går grensen.

– Jeg husker barnehjemmet som et godt og trygt sted, forteller Cecilia.

– Ikke detaljene eller hvordan det så ut, kun en følelse. Barnehjemmet var ikke et sted jeg hadde det vondt. Jeg har fått høre at det var ganske bra standard der, og at de ansatte hadde omsorg for barna. Og at også barna tok vare på hverandre.

Hun var nesten tre år den sommeren Jorun og Martin kom til barnehjemmet. Det norske paret skulle endelig bli foreldre til en liten jente, og hadde flydd 20 timer fra Bergen til Bogotá. Cecilia husker ikke noe første møte, selv om hun skulle ønske hun gjorde det.

– De var jo på besøk flere ganger før jeg visste at de skulle bli foreldrene mine.

Men snart sto de der. Fire lengtende foreldrearmer og en snart tre år gammel jente. Nå gikk turen nordover. Til et hus utenfor Bergen. Cecilia forteller om en lang reise, ikke bare geografisk:

– Jeg er glad jeg kom fra et sted der jeg ikke led noen nød, og der barna ikke var blitt misbrukt. Men det vet man aldri med adoptivbarn. Det er gått bra med meg, men mange andre adoptivbarn hadde trengt et apparat når de kommer til Norge. Jeg også hadde trengt det.

Hun forklarer:

– Man blir plutselig tatt med til andre siden av jorden, det er en ganske stor omveltning for et lite barn.

Carmen het fra nå av Cecilia Carmen Linda Brækhus. I Bergen lærte hun seg norsk i en fei – men mistet spansken på veien. Det er hun lei seg for i dag. Hvor mye tror hun at starten hun fikk i livet, har formet henne?

– De første leveårene påvirker deg på godt og vondt. Bakgrunnen min har gjort meg tøff og motstandsdyktig. Jeg tror ikke at det er noe negativt med bakgrunnen min. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle ønske det var annerledes.

Hun smiler:

– Jeg fikk kanskje ikke den beste starten, men den har gitt meg så mye. Jeg minner meg hver dag på hvor bra jeg har det. Mer enn om jeg hadde vært født inn i velstand og rikdom.

Hun legger til:

– Og det har gitt meg en kritisk sans. Jeg hopper ikke på det første og beste tilbudet som lover gull og grønne skoger.

LES OGSÅ: Sandra Lyng: - Det er for lite ærlighet om hvordan det er å få barn

Cecilia er adoptert fra Colombia, men har aldri vært tilbake: – Jeg reiser gjerne tilbake til Colombia, men det har ikke vært noe jeg må gjøre. Det er litt forskjell fra adoptivbarn til adoptivbarn. Noen vil det, og begge deler må være ok, sier hun. FOTO: Astrid Waller
Cecilia er adoptert fra Colombia, men har aldri vært tilbake: – Jeg reiser gjerne tilbake til Colombia, men det har ikke vært noe jeg må gjøre. Det er litt forskjell fra adoptivbarn til adoptivbarn. Noen vil det, og begge deler må være ok, sier hun. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Moren min var jo veldig skeptisk til boksing i begynnelsen

Hun er regjerende verdensmester i proffboksing med fem premiebelter. Allerede første gang Cecilia Brækhus fikk på seg et par boksehansker, visste hun at hun kunne bli best. Egentlig er det sånt man leser om i ukeblader. Et øyeblikk der hele livet går opp i en høyere enhet. Men for Cecilia var det virkelig sånn. Så sterkt følte hun det, at da Jorunn og Martin nektet henne å begynne på kickboksing, gikk hun likevel. Klatret ned branntrappa på baksiden av huset for å bokse i smug.

– De oppdaget det til slutt, og jeg tok dem med ned på klubben for å vise dem hva det gikk ut på. Redselen for det ukjente skaper så mye frykt. Etter det var de mye mer positive, forteller Cecilia.

Pappa jobbet i posten og på Hjelpemiddelsentralen, og mamma på Universitetet i Bergen. Selv sluttet Cecilia på skolen etter ungdomsskolen. Utmerket seg såpass i boksingen at hun trodde at hun kunne leve av det.

– Jeg tok en del gull og fikk sponsorer gjennom det. Jeg jobbet i sportsbutikker og kaffebarer. Det var det jeg levde av, så jeg kunne holde på med idrett.

Som amatørbokser i Oslo Bokseklubb vant hun EM-sølv og -gull, VM-sølv og ble nordisk mester i 2006, før hun i 2007 tegnet kontrakt med tyske Sauerland Event i Berlin – og tok alle fem forbunds-beltene i vektklassen weltervekt. Ringside satt mamma og pappa. De har sett alle kampene, bortsett fra den siste i Los Angeles i 2018.

– Moren min var jo veldig skeptisk til boksing i begynnelsen. Men samtidig vil hun jo bare at jeg skal ha det bra og holde på med det jeg liker. Hun ser jo hva idretten har gitt meg av glede og mestringsfølelse, og hvor mye jeg har blomstret. Selv om det selvfølgelig er tøft for henne å sitte å se på kampene.

Cecilia forteller om en åpen tone mellom mor og datter:

– Vi snakker om at det er en risikosport. Hun forteller hva hun er redd for skal skje, og jeg kan forhåpentligvis berolige henne med å svare på det hun lurer på. Både moren og faren min har i bunn og grunn heier på meg hele veien.

LES OGSÅ: Kari Traa vil gjerne bli verdens beste mamma. Men som hun sier: – Det går sjølvsagt ikkje

Sporten har sine fordeler og ulemper

Året var 2015. Cecilia Brækhus hadde satt seg ett mål: å få sporten hjem til Norge. Få fjernet forbudet mot proffboksing, som Norge kun delte med Nord-Korea. Sammen med et nøye utvalgt team startet hun det hun beskriver som en «gedigen opplysningskampanje». Om skadestatistikk, doping og fakta om boksing. Cecilia brukte etter eget utsagn rundt åtte millioner kroner av egen lomme. I 2016 var alt klart. Kampen «The Homecoming» var utsolgt i Oslo Spektrum. Motstanderen var franske Anne-Sophie Mathis, og nå skulle det skje. Den første profesjonelle boksekampen på norsk jord.

– Det var slutten på en veldig lang reise og ble spesielt på flere plan, sier Cecilia.

– En slutt og en begynnelse samtidig. Slutten på være forvist til utlandet og begynnelsen på å være en norsk utøver. Jeg hadde alltid vært i opposisjon, nå var jeg en del av det.

Hun forteller at det har sine fordeler og ulemper med en sport som ikke ligger under Norges idrettsforbund.

– Det er ingen som bestemmer hva jeg skal si på pressekonferanser, sånn som for fotballspillere og skilandslaget. Men samtidig har jeg ikke den tryggheten. Jeg kan ikke dra på samlinger og har ikke et apparat rundt meg. Men hvert land har sine forbund som regulerer idretten. Og så har du jo knockoutnemnda.

– Knockoutnemnda? Det var litt av en nemnd?

– Haha. Ja, sier hun og forklarer at det er en godkjenningsnemnd for kampaktivitet som tillater knockout.

– Selvfølgelig har jeg datet og vært forelsket

Det har vært skrevet mye om Cecilia. Men én ting vet fansen lite om: Cecilia og kjærligheten. Sist gang avisene nevnte en kjæreste, var i 2009.

– Det velger jeg å holde helt utenfor, sier Cecilia.

– Selvfølgelig har jeg datet og vært forelsket, men jeg trenger ikke en forside i VG for å fortelle det. Det er jo ikke derfor jeg er på denne jorden.

Hun legger til:

– Nettopp å beholde den grensen er det som hindrer at jeg blir helt sprø. Om jeg begynner å snakke om de tingene der, gir jeg fra meg sjelen min. Om jeg åpner den døra, er det rett ned i kjelleren.

– Fordi det utvanner navnet ditt?

– Nei, på det personlige planet. Hva heter det på norsk … Om jeg begynner å kompromisse på det der, er det veien rett ned i avgrunnen. Du mister litt av deg selv. Og det er det verste som kan skje. Jeg beholder den grensen for å beholde Cecilia Brækhus.

– Hvordan er det for deg å leve i den nye åpenhetstiden?

– Det gir meg jo en veldig stor utfordring, innrømmer Cecilia.

– Hvor plasseres jeg i dette? Vi tygger litt på det for tiden, jeg og teamet mitt. Går det an å vise mer av meg selv uten å miste sjelen? Den mer tradisjonelle måten å være synlig på begynner å forsvinne. Jeg kunne tjent mye mer penger om jeg hadde åpnet meg mer om privatlivet. Jeg kunne gjort fotoshoots og intervjuer hver dag om jeg hadde villet.

Ved å være så privat kan det muligens også oppstå rykter av det? Er tabloide oppslag kanskje prisen å betale i en tid der åpenhet er eneste gangbar valuta, nest etter krypto? Cecilia rister på hodet.

– Det har vært veldig lite rykter om meg. Har ikke sett noen forsider som sprer rykter om meg.

Vi minner henne om da Gro Hammerseng og Anja Edin bar inn seiersbeltet hennes før kampen mot Jennifer Retzke i 2014, og hun ble spurt hvorvidt det var bevis for at Cecilia nå var ute av skapet.

Hun ler høyt.

– Hva svarte jeg da?

– At dersom du var lesbisk, så ville du vært den første til å stå fram.

– Ja, nettopp. Jeg har helt fantastiske venner som er lesbiske og homofile. Og da er vi tilbake på min humanetiske oppvekst. At alle er ett, og alle betyr det samme. På det området har oppveksten min betydd mye. Jeg har alltid fått høre av foreldrene mine at jeg kunne bli alt jeg ville. At jeg alltid ville klare det jeg bestemte meg for.

– Det eneste jeg tenker på, er å vinne. Det er forskjellen på deg og meg, sier Cecilia til KKs journalist. FOTO: Astrid Waller
– Det eneste jeg tenker på, er å vinne. Det er forskjellen på deg og meg, sier Cecilia til KKs journalist. FOTO: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Kajas ekskjæreste svindlet henne for nesten 1 million

- Seksualisering av kvinner er en utfordring i proffboksing

Hun er selvstendig næringsdrivende. Har mange på lønnings-lista. Som første kvinne på en arena av slagkraftige menn, hvordan har det vært? Hva slags holdninger har hun møtt?

– Seksualisering av kvinner er en utfordring i proffboksing. Da jeg begynte, ønsket man å framstille kvinner i sporten som seksualobjekter. Fotografer ville avbilde meg i blondeundertøy liggende i utfordrende positurer. Men jeg nektet. Jeg solgte jo ut kamper uten å måtte gjøre det. Flere og flere begynte å nekte. Vi ønsket å bli kjent for det vi gjorde i ringen. Og nå har det heldigvis endret seg. Det viser at det går an for en kvinne å bli et varemerke kun ved å være en god bokser.

Hun vet om kvinnelige boksere som har fått tilbud om avansement i karrieren, i bytte mot sex. Selv har hun sluppet det:

– De skjønte fort at det var feil dør å banke på. Jeg tror energien jeg gir ut, er veldig klar. Jeg vet at jeg har en … kraftig tilstedeværelse.

– Kraftig tilstedeværelse? Det var diplomatisk sagt.

– Hehe. Jeg er blitt kalt alt fra utakknemlig til bitchy. Favoritten min er utakknemlig. Det at jeg skal være takknemlig for alt jeg får. Som andre liksom har lagt til rette for. Hver gang jeg ber noen ryke og reise, er jeg utakknemlig. Men jeg ser jo at det er et forsøk på hersketeknikk.

– Vil du si du er blitt herdet?

– Ja. Det vil jeg si. Og jeg har tatt noen vanskelige avgjørelser. Du kommer deg ikke til topps bare ved å smile. Jeg har kanskje noen ganger vært litt tøffere enn jeg hadde trengt. Men om du ikke har noen som er sure på deg, så er du ikke på toppen.

I 2017 kysset bokseren Michaela Lauren henne for åpent kamera under opptrappingen til kampen «Oslofjord Fight Night». Det hjalp kanskje ikke akkurat på catfight-assosiasjonen som har hengt over sporten som et dunkelt Metoo-slør?

– Man er nødt til å skjønne at det man gjør opp mot en kamp, er skuespill. Skandale gir oppmerksomhet, og skandaler selger billetter, sier Cecilia.

Hun innrømmer at tankegangen er litt unorsk, og at det derfor ikke har vært lett å selge proffboksing i Norge.

– Du kommer ingen vei i USA om du bukker under for janteloven. Den er ekstremt lite til stede der borte. Det jeg gjør i USA i forkant av en kamp, kunne jeg aldri gjort i Norge. Derfor er det vidunderlig å roe ned her. Hadde jeg bodd i USA og levd med det der hele tiden, ville jeg gått fra sans og samling.

LES OGSÅ: I nesten tre år var «Lars» sammen med en kvinne som slo. Uten å fortelle det til noen

- Vi er adrenalinjegere, vi som driver med dette. FOTO: Astrid Waller
- Vi er adrenalinjegere, vi som driver med dette. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Å jobbe for seg selv har sin pris

I fjor bokset Cecilia Brækhus tre kamper. Ikke akkurat en travel kalender, sett fra utsiden. Selv mener hun at det var litt mye.

– Det optimale er én til to kamper i året, med alt forarbeid og forberedelser.

Hun nikker mot telefonen.

– Jeg sitter ikke på ferie og soler meg, sånn som jeg ser på Instagram at jeg gjorde før i tiden. Å jobbe for seg selv har sin pris, men det er den eneste måten for meg. Som sjef kan du velge å være kjip og ta en større andel av kaka, eller du kan velge de beste folkene. Jeg har valgt å jobbe med de beste, med kvalitet i alle ledd.

Hun innrømmer å ha gått på en smell, om det er lov å bruke det begrepet.

– Det er ingen i proffboksing som ikke har gått på en smell. Da vi fikk gjennom lovendringen, trodde folk det bare var tut og kjør. At det nå skulle poppe ut verdensmestre på løpende bånd. Men folk skjønner ikke hva som foregår i kulissene. Den enorme jobben jeg har gjort som leder fram mot en kamp.

– Du føler ikke at du har fått nok anerkjennelse?

Hun drar på det.

– Folk rundt forstår litt mer nå etter at proffboksing ble lov. Hvor beintøft det er å bli verdensmester i denne idretten.

Hun viser tre fingre i luften.

– Man må ha bein i nesa og være smart. Og best til å bokse. Det er det som trengs for å bli et stort navn. I tillegg til en interessant personlighet. Mange tenker litt sånn: Hun er en god bokser, men hadde hun ikke vært et trekkplaster og smilt, så ville hun ikke vært der hun er. Det er veldig synd, for blir det sagt mange nok ganger, så blir det en sannhet.

Der hun før syntes det var stas å gjøre intervjuer, plukker hun dem i dag ut med omhu. Sånn som dette intervjuet.

– Butikken min er å være synlig. Det er jo jobben min, så jeg kan jo ikke forsvinne helt. Men heldigvis er navnet mitt veldig sterkt i Norge nå. Om jeg banker på en dør, så åpner den seg, for å si det sånn.

Fått tilbud om følgedokumentarer om seg selv

Hun forteller at hun har fått tilbud om følgedokumentarer om seg selv, men har takket nei:

– Jeg synes ikke noe om å la meg beleire. Og jeg tror ikke jeg at ville vært der jeg er i dag om jeg hadde hatt kameraer på slep.

Hun smiler.

– Jeg føler meg ganske mye mer unik som ikke har en dokumentar om meg selv. Jeg bærer det nesten som et hederstegn. Hvem som helst kan jo bli berømt for hva som helst nå for tiden, uten å jobbe noe for det.

Selv om proffboksing er blitt lovlig i Norge, mener Cecilia at hun skiller seg ut fra andre idrettsutøvere: - jeg har gjerne samme verdier som mange andre idrettsutøvere, men jeg må ta mer risiko. Ingen har gått opp veien for meg. FOTO: Astrid Waller
Selv om proffboksing er blitt lovlig i Norge, mener Cecilia at hun skiller seg ut fra andre idrettsutøvere: - jeg har gjerne samme verdier som mange andre idrettsutøvere, men jeg må ta mer risiko. Ingen har gått opp veien for meg. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Dårlige dager? Hun har dem, Cecilia Brækhus også. Da hun er drittlei og skrur av mobilen og ser Netflix på løpende bånd. Går det mye i boksefilmer?

– Neeei. Når boksing gjennomsyrer livet ditt, så blir det litt mye å se filmer om det i tillegg. Jeg har sett «Million Dollar Baby», og den var veldig trist. Det var selvsagt PR for kvinneboksing, men bildet de viste, ble jo helt feil.

– Hovedpersonen ble til og med hjerneskadd?

– Ja. Haha. At kvinneboksing skulle stå så langt tilbake. At man er helt prisgitt menn, sånn er det ikke. Jeg er jo sjef for masse mennesker og ikke et hjelpeløst offer. Jeg skulle gjerne sett en film om kvinneboksing som hadde vært mer realistisk.

– Det er vel filmen om deg det, da? Den du ikke vil lage?

– Haha. Ja. Det er et vanskelig regnestykke.

Helsa er god, forsikrer hun. Har vært forskånet for å bli knocket altfor mye. Bortsett fra i L.A. i mai i fjor. Da det var så mye styr at hun mista konsentrasjonen et lite øyeblikk. Kali Reis fikk inn et slag mot kjeven, og Cecilia gikk ned for telling, bokstavelig talt.

– Det var som å løpe inn i en vegg, og jeg måtte ta en telling, sier Cecilia og forteller at hun kom seg på beina igjen før dommeren kom til ti.

– Tenk på Magnus Carlsen, så konsentrert han må være. Det er litt det samme med boksing. Du går ti runder og må unngå slag og planlegge angrep. På millisekunder kan det gå galt. Det er en mental utfordring og idrett på et enormt høyt nivå. Det er viktig for meg å få fram det. Publikum ser bare slagene, ikke alt det mentale som kreves.

Men redd for å gå i ringen, det er hun aldri:

– Om du er redd for å gå i ringen, har du ingenting i en boksering å gjøre. Men ikke misforstå, alle som driver med boksing, vet hva som står på spill. Jeg er klar over hva jeg holder på med, og hva som kan bli konsekvensene.

«The Homecoming». «The Nordic Rumble». «Battle of Bergen». Cecilias proffkamper har navn som hentet ut fra episoder i «Game of Thrones». De fem VM-beltene er hennes til odel og eie, men ikke verdensmestertittelen. Den må hun kjempe for hvert år. Og snart er det kampdag igjen. For Cecilia, som aldri har tapt en proffkamp og kunne trukket seg tilbake med sine belter og ikke trengt å møte en utfordrer til i hele sitt liv. Men så gjør hun det likevel. Skal bokse igjen i sommer. Dukke for slag og planlegge angrep. Burde hun ikke heller bare slutte mens leken er god?

– Jeg har tenkt tanken på å legge opp, men jeg føler meg ikke helt ferdig. Jeg føler at jeg har et par kamper igjen. Det er fortsatt noe jeg kan bli bedre på.

– Men tenk om du taper?

Hun ser uforstående ut:

– Det eneste jeg tenker på, er å vinne. Det er forskjellen på deg og meg. Jeg tenker aldri sånn. Tap er ikke et alternativ.

Ikke det at hun alltid har vært like konstruktiv. Mentalcoaching har hjulpet for tankemessig stålkontroll. Men rent kroppslig, hvor lenge kan hun holde på?

– Jeg ser det an fra kamp til kamp. Om du er en god bokser, kan du holde på lenger, for da tar du mindre slag. Sånn sett har jeg ikke noen utløpsdato. Men teamet mitt og jeg er i gang med å finne ut hva Cecilia Brækhus skal være etter boksingen.

– Og hva er dere kommet fram til?

Hun smiler bort forsøket på å fritte henne ut om alt fra coaching, kleskolleksjon, motivasjonsforedrag og andre ting som idrettsutøvere er kjent for å satse på når karrierer en over.

– Vi har vært innom alt det der. Det er bare fantasien som setter grenser.

Hva slags drømmer har Cecilia Brækhus? Er det egentlig noen igjen?

– Jeg har fått oppfylt mange allerede, innrømmer hun.

Ramser opp de fem beltene, å få proffboksing til Norge, HBO-kampen i 2018, og da hun ble headhuntet til Russland for å promotere kvinneboksing.

– Kampene jeg tar nå, velger jeg med omhu. En treningskamp koster jo flere hundre tusen å arrangere. Det er så mye som står på spill, og jeg kan ikke ta hva som helst. Men jeg tiltrekkes av de kampene som er noe mer enn bare å forsvare tittelen.

Om vi ser framover, forbi kampen til sommeren. Forbi den fullsatte arenaen og Cecilia som forsvinner inn i adrenalintåken. Hva gjør Cecilia Brækhus om, la oss si, ti år?

– Ti år?

Hun ler.

– Nei, da gjør jeg sikkert et eller annet som noen har fortalt meg at jeg ikke må gjøre.

– Du gjør det likevel?

– Ja. Haha. Da kan jeg garantere at jeg gjør det.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: