Brystkreft:

- Jeg kjenner ofte på at jeg savner puppen min

Tre måneder etter at Remsell ble kjæreste med Thomas, oppdaget hun en kul i brystet.

20. februar i år
kom lille Nickolai til
verden, knapt tre og
et halvt år etter at
Remsell Oquila fikk
diagnosen brystkreft. FOTO: Merete Otterdahl-Jensen
20. februar i år kom lille Nickolai til verden, knapt tre og et halvt år etter at Remsell Oquila fikk diagnosen brystkreft. FOTO: Merete Otterdahl-Jensen Vis mer
Publisert

Remsell Oquila (32) fra ­Filippinene har bodd i Norge i ti år. Hun er takknemlig for det norske helsevesenet.

– Hadde jeg bodd på Filippinene, ville jeg ikke hatt råd til behandling da jeg fikk brystkreft. Da hadde jeg kanskje ikke levd i dag, sier Remsell nøkternt.

Så begynner hun å gråte.

– Jeg er så takknemlig for at Thomas har vært der for meg hele tiden. Likevel følte jeg meg alene da jeg ble syk. Mine foreldre og mine tre søsken bor på ­Filippinene, og jeg savnet dem så inderlig.

Thomas Blomberg (41) fulgte den vakre kvinnen fra Filippinene på Instagram. Han bodde på Tretten i Gudbrandsdalen sammen med datteren Leah Sophie (11). Remsell bodde på Hamar. Da Thomas tok mot til seg og tok kontakt, var ikke Remsell særlig interessert. Hun var 28 år, jobbet som renholder, hadde gode venner og trente mye.

– Jeg var opptatt av å holde meg slank og muskuløs, sier Remsell.

Og jeg tenkte at menn som kontaktet meg på grunn av bilder på Instagram, bare var ute etter én ting. Men Thomas var annerledes. Han ga ikke opp så lett, og jeg gikk med på å treffe ham i 2015. Det ble mange dater, og Thomas var tålmodig og behandlet meg med respekt. Det satte jeg stor pris på, og jeg skjønte at han var seriøs.

Kjærligheten vokste mellom Remsell og Thomas, og 18. juni 2016 ble de kjærester. De bodde fortsatt hver for seg, men var sammen så ofte de kunne. Tre måneder senere, mens de lå i sengen en kveld, kjente Remsell en kul i høyre bryst. Hun ba Thomas kjenne, og han kjente også kulen. Begge ble nysgjerrige på hva det kunne være. Ingen av dem trodde det var kreft. Remsell var jo så ung, og hun levde sunt.

Remsell oppsøkte fastlegen, som ba henne om å komme tilbake etter 14 dager hvis kulen ikke var borte. Da ble hun sendt på mammografi, og for sikkerhets skyld ble det også tatt biopsi (vevsprøver).

Du har ondartet kreft, sa overlegen på sykehuset da svarene på biopsien kom etter en uke.

– Tårene bare rant, og jeg følte meg så alene. Hvorfor skulle dette ramme meg? sier Remsell med blanke øyne.

Hun ringte Thomas og en god venninne. Familien på Filippinene fikk ikke vite noe. Remsell orket ikke å fortelle dem om sykdommen. Først dagen før hun skulle opereres, ringte hun til mamma. Det ble en følelsesladet samtale, og aldri hadde avstanden mellom Norge og Filippinene føltes så lang.

Kreftsvulsten lå så nær brystvorten at hele brystet måtte fjernes. Det var en stor sorg for Remsell, som var opptatt av utseendet og sin femininitet. Kvelden før operasjonen tok hun bilder av sin bare overkropp. Det var siste gang hun skulle se seg selv med to pupper. Det var vondt å ta farvel med det høyre brystet, men Remsell ville leve, og hun skjønte at da måtte brystet fjernes.

– Det å miste et bryst kan være veldig tøft for mange kvinner

Thomas var ved kjærestens side hele veien. Og selv om det var utseendet til den ­vakre jenta han hadde falt for, oppdaget han fort at hun var like vakker inni som utenpå. Det eneste han ­ønsket, var at kjæresten skulle bli frisk, slik at de kunne leve et godt liv sammen. Om hun manglet et bryst, spilte ingen rolle for ham.

– Jeg fikk besøk av noen fra Brystkreftforeningen mens jeg lå på sykehuset, og jeg skjønte at jeg ikke var alene om å sørge over en tapt pupp, sier Remsell.

Fine pupper hadde vært en del av min identitet. Jeg har alltid vært opptatt av å ha en bra kropp. Etter operasjonen 6. desember 2016 ble alt forandret. Nå måtte jeg begynne å kle meg annerledes, og V-hals var ikke lenger fint. Jeg bruker spesial-bh for å skjule at høyre bryst mangler. Men det er mange som kikker når jeg for eksempel er i svømmehallen.

– Det å miste et bryst kan være veldig tøft for mange kvinner, og det skal vi ta alvorlig. Spesielt de unge kan kjenne på samfunnets ideal om den perfekte kropp og få problemer med sitt eget selvbilde, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Vi vet av forskningen at flere får vansker med å nærme seg partneren sin, at de ikke vil bli tatt på og at de trekker seg tilbake.

– Jeg er så takknemlig
for at Thomas har vært
der for meg hele tiden,
sier Remsell. FOTO: Merete Otterdahl-Jensen
– Jeg er så takknemlig for at Thomas har vært der for meg hele tiden, sier Remsell. FOTO: Merete Otterdahl-Jensen Vis mer

Snakk sammen om det som er vanskelig

Hvordan du reagerer, henger ofte sammen med hva brystene betyr for din kvinnelige identitet, forklarer ­Ingrid Stenstadvold Ross. Mange kvinner synes at det er uproblematisk å få fjernet brystene, fordi disse ­ikke ­definerer hvem de er.

Generalsekretæren presiserer at det er utrolig viktig å snakke sammen om disse tingene i forkant av brystkreftbehandling. Helsepersonell må informere pasienten om de psykiske reaksjonene som kan komme i etterkant av det å fjerne et bryst, men også om senskader som fatigue, angst og depresjon. Mange menn opplever å ikke bli inkludert i prosessen. Da er det vanskelig å vise forståelse.

Vårt tips er å inkludere partneren helt fra starten. Hva tenker dere begge om hvordan det blir å miste brystet? Snakk sammen om det som er vanskelig, se på operasjonssåret sammen og bli vant til den nye hverdagen sammen, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

– Dersom sorgen over tapet blir stor, kan det være fint å snakke med noen som har kjent på det samme som deg. I Kreftforeningen har vi en likepersontjeneste der du kan snakke gratis med en likeperson. Det kan også være lurt å gå til psykolog hvis du føler tankene og følelsene hindrer deg i hverdagen.

Thomas ville ikke at Remsell skulle bo alene på Hamar, så hun flyttet inn til ham og Leah Sophie på Tretten. Remsell måtte gjennom cellegift, hun mistet håret, og Leah Sophie ble redd og gråt. Hun hadde aldri sett en skallet dame før. For Remsell var det lange, mørke håret viktig. Samtidig var hun litt nysgjerrig på hvordan hun ville se ut med kort hår. Mange syntes hun var kul, men i etterkant valgte Remsell å la håret vokse ut igjen.

– Selv om behandlingen gjorde meg sliten, var jeg i ganske god form, og jeg trente på Aktiv Mot Kreft, forteller Remsell.

– Vi gikk til og med helt opp til Gaustatoppen sammen, legger Thomas til.

Da var jeg ekstra stolt av kjæresten min.

- Har vært redd for å miste Remsell til kreften

Etter seks måneder med cellegift fikk Remsell strålebehandling. Da var hun så sliten at hun bodde på sykehuset og var hjemme bare i helgene. Så var det å begynne på hormonpreparatet tamoksifen, som hun må bruke i ti år for å forhindre tilbakefall.

Så lenge Remsell kan huske, har hun ønsket seg barn. Og hun ønsket ikke å vente til hun var ferdig med ­hormonpreparatet. Høsten 2018 sluttet hun derfor på tamoksifen i samråd med legen. Hun var uten preparatet i flere måneder, for å være sikker på at alt var ute av kroppen. Remsell og Thomas fikk være med i et forskingsprosjekt på Radiumhospitalet, der de forsker på unge kreftpasienter og barn. Der blir mor og barn fulgt opp både under og etter svangerskapet.

Og da Remsell ble gravid, sto lykken i taket hos de vordende foreldrene.

– Svangerskapet gikk utrolig bra og helt uten komplikasjoner, så jeg var i full jobb nesten helt fram til fødselen, sier Remsell.

20. februar 2020 ble Leah Sophie storesøster til lille Nickolai, som var seks måneder da KK var på besøk. En aktiv og frisk gutt, som gjerne vil delta i samtalen.

– Thomas har vært fantastisk og støttet meg hele veien. Jeg har temperament til vanlig, men under behandlingen, og kanskje spesielt under svangerskapet, hadde jeg voldsomme humørsvingninger, sier Remsell.

Begge ler.

– Jeg innrømmer at jeg hadde mine tvil da vi kranglet som verst. Men så er det denne kjærligheten da, sier Thomas og hviler blikket på samboeren.

Jeg er nok en mann som tar ting som de kommer, og som ikke lager meg unødvendige bekymringer. I perioder har jeg vært redd for å miste Remsell til kreften. Men når det har gått bra, skal i hvert fall ikke noen utblåsninger få ødelegge det gode forholdet vårt.

I tillegg til smerter og plager knyttet til kreftsykdommen og behandlingen føler Remsell nærmest på en kjærlighetssorg over brystet som ble fjernet. Det har tæret på selvtilliten hennes, noe som igjen har gått ­utover Thomas.

– Brystene er en stor del av det å være kvinne, og jeg var opptatt av å se best mulig ut. Derfor kjenner jeg ofte på at jeg savner puppen min. Det har vært vanskelig å akseptere at den er borte for alltid. Jeg har vurdert å få puppen bygget opp igjen, men det er heller ingen lett avgjørelse å ta.

Thomas sier at han vil støtte kjæresten uansett hva hun velger. Utseendet er ikke viktig lenger. Han ønsker bare at hun holder seg frisk og kan slippe smertene hun sliter med etter behandlingen.

Jeg vil ha deg for den du er, sier han og smiler varmt til Remsell, som gjengjelder smilet. Hun er takknemlig for tryggheten hun føler sammen med Thomas, og for at de ikke har funnet noe tegn til spredning av kreften.

– Jeg vil leve for familien min, og jeg vil se Nickolai vokse opp, sier hun med sønnen på armen.

Brystkreft

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos norske kvinner, med over 3500 nye tilfeller hvert år. Det er i dag nesten dobbelt så mange som får brystkreft enn det var for rundt 60 år siden. Heldigvis er det også flere som overlever. Ni av ti kvinner som rammes, er i live fem år etter diagnosen. Denne positive utviklingen er en kombinasjon av at vi oppdager kreften tidligere og har bedre behandlingsmuligheter, takket være viktig forskning. Likevel trengs det mer kunnskap. Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Da kan flere overleve og færre få senskader av behandlingen. Kilde: Kreftforeningen

Rosa Sløyfe

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med dem som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter. I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar til å bekjempe brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer Rosa sløyfeaksjonen i Norge.
Kilde: Kreftforeningen

Hormonpreparatet Remsell får

Tamoksifen er et legemiddel som hemmer virkningen av østrogen. Legemidler som har denne virkningen, kalles antiøstrogener. Den viktigste anvendelsen av tamoksifen er i behandlingen av brystkreft og andre svulster der kreftcellene uttrykker østrogenreseptorer, og som i større eller mindre grad er avhengige av østrogene hormoner for å vokse.
Kilde: Store Medisinske Leksikon

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer