Angelica Kjos står på scenen på Kultur­huset i Oslo. Det er den siste dagen i november 2018, og publikum hører på at hun forteller om opp­veksten sin. En barndom preget av seksuelle overgrep og vold utført av voksne mennesker.

Mennesker som skulle ha vist ­Angelica omsorg, kjærlighet og trygghet.

Angelica kom til Norge fra Irak som fireåring. Bekymringsmeldingene tikket raskt inn hos barnevernet, men det tok sju år før de hentet henne ut fra det voldelige hjemmet. Da startet et liv der hun gikk inn og ut av foster­hjem og barnevernsinstitusjoner.

Som 15-åring hadde hun vært ­utsatt for grove overgrep av minst 15 forskjellige personer, og da hun var i midten av 20-årene, var listen av over­gripere så lang at hun ikke ­lenger klarte å holde tellingen.

Det var kvinner. Menn. Familiemedlemmer. Ukjente. En i familien, som siden ble dømt, fengslet og sendt ut av Norge, tok betalt for at lille ­Angelica ble voldtatt. Han sørget for at hun ble utsatt for menneskehandel. Angelica ble dopet ned, men av og til kunne hun komme til seg selv igjen, og da registrerte hun nakne voksenkropper over seg.