Kreftsykdom

- Jeg klarte bare å tenke på begravelsen

Den store klumpen som ble oppdaget i Ines (45) mage var ikke en muskelknute.

SKREV TESTAMENTE: Jeg vant i kreft-Lotto, sier Ine Thereze Gransæter. Da hun fikk diagnosen i vinter skrev hun testamente og planla sin egen begravelse.
 Foto: Astrid Waller
SKREV TESTAMENTE: Jeg vant i kreft-Lotto, sier Ine Thereze Gransæter. Da hun fikk diagnosen i vinter skrev hun testamente og planla sin egen begravelse. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KK.NO: Etter å ha jobbet 20 år i diverse mediekonsern, sa Ine Thereze Gransæter (45) i fjor høst opp alt som het trygghet.

Hun startet sitt eget firma, MyPocket. Academy – digital coaching, i tospann med Ann Elin Schüssel (52).

De to reiste inn- og utland rundt på foredrag og jobbet hvert våkne minutt av døgnet, da Ine begynte å føle seg dårlig.

Hun slet med blødninger og var blodfattig. Legene avslørte at hun hadde akutt anemi og en stor klump i magen som de trodde var en muskelknute.

 – Jeg fikk vite at jeg trengte en større operasjon, men det eneste jeg var opptatt av var hvor fort jeg kunne få ordnet det, for jeg skulle til USA på jobb.

SVULSTER: Ine hadde fem svulster i magen, eggstokkene, livmoren og bekkenet. Foto: Astrid Waller
SVULSTER: Ine hadde fem svulster i magen, eggstokkene, livmoren og bekkenet. Foto: Astrid Waller Vis mer

Videre undersøkelser skulle avsløre totalt fem svulster i magen, eggstokkene, livmoren og bekkenet og Ine ble innkalt til Ullevål 25. februar i år.

LES OGSÅ: Deler kreftsykdommen på Facebook

Skrev testamente og planla begravelsen

– Jeg hørte legen si at «det er 90 prosent sjanse for at du har kreft». Og så sluttet jeg å høre etter. Kun ordet «kreft» ble igjen. Riktignok overlevde mormor kreft i 1978, men jeg klarte likevel ikke å tenke på annet enn at jeg skulle dø.

- Bestevennen min, Thomas Lillehagen Røyert, satt på gangen. Jeg vaklet ut til ham mens jeg snufsa og grein og ba ham få meg ut derfra. Vi gikk rundt i Oslo i seks timer, og jeg husker ikke noe av det.

Så dro Ine hjem alene, skrev testamente og planla alle detaljer for begravelsen sin, mens hun lå på sofaen og gråt litt mer.

REDD: Ine var livredd før hun fikk svarene på analyseprøvene etter operasjonen, da hun tok denne selfien.  Foto: Privat
REDD: Ine var livredd før hun fikk svarene på analyseprøvene etter operasjonen, da hun tok denne selfien. Foto: Privat Vis mer

– Sent på kvelden begynte jeg å lage mat. Saltet svineknoke, som jeg hadde kjøpt på turen og gått rundt med i veska. Jeg brukte natta på matlaging, og dagen etter ba jeg ­familie og venner på lunsj og orienterte dem om hvordan ting skulle bli hvis jeg døde underveis, sier Ine.

Kulen i magen doblet seg på én måned

Ventetiden var den verste. For første gang i livet strevde Ine med å få sove. Hver gang hun var hos legen, kom det nye bekymringsmeldinger. Kulen i magen hadde en eksplosiv vekst og doblet seg i størrelse fra desember til januar, og så en gang til fram til mars.

– Jeg klarte å holde meg og ikke lese om det på internett. Men på en av undersøkelse sa plutselig legen at det ikke var spredning til skjelettet. Og da ble jeg helt sjokkert – for hadde det vært en risiko for det, liksom. Alt skjedde så fort. Det ene øyeblikket var jeg sint fordi de antydet at jeg måtte fjerne livmora, og i det neste var det helt greit, hvis det kunne få meg til å overleve.

Ine skrudde av telefonen og skrelte bort alt annet. Nå ja, ikke jobben forresten.

– Jeg hadde jo så mye på gang! Så jeg jobbet til etter at jeg ble lagt inn. Men da jeg ble forespeilet ett års etterbehandling måtte jeg bare selge meg ut av firmaet. Det gikk ikke an å jobbe videre samtidig som jeg skulle gjennom et slikt løp.

LES OGSÅ: 10 kreftsymptomer du ikke må overse

Fottur til Radiumhospitalet

DET BESTE OG VERSTE ÅRET: Ifølge Ine har det siste året vært både det verste, men også det beste i hennes liv, da hun virkelig har lært seg å verdsette livet og alt det har å by på.  Foto: Astrid Waller
DET BESTE OG VERSTE ÅRET: Ifølge Ine har det siste året vært både det verste, men også det beste i hennes liv, da hun virkelig har lært seg å verdsette livet og alt det har å by på. Foto: Astrid Waller Vis mer

På fritida gikk hun og Thomas turer. Legene sa nei til trening, men Ine ville holde seg i form, og all uroen i kroppen ble dempet av å være ute, så de daglige turene ble god terapi. En av dem gikk til Radiumhospitalet, for at Ine skulle være forberedt.

 – Det første jeg så var en stor forbrenningspipe. Det var det mest fryktinngytende jeg hadde sett noen gang. Jeg husker jeg tenkte at «dette er dødens forkammer», og at «hver tredje pasient her inne kommer til å dø. Kanskje er jeg en av dem».

- Ved inngangen tok jeg en selfie, der jeg så akkurat så livredd ut som jeg følte meg. Jeg ville dokumentere alt som skjedde, ikke fordi jeg skulle dele det med andre, men i tilfelle jeg skulle dø. Etter det begynte vi å ta bilder fra de andre turene også, sier hun.

Først ved innleggelsen bestemte hun seg for å dele opplevelsene med omverdenen. Og begynte å legge ut oppdateringer på Facebook. Først bare for å slippe katta ut av sekken, slik at folk fikk vite om det. Hun fikk en overveldende respons og valgte å fortsette å legge ut oppdateringer.

– Det første bildet ble tatt da jeg ble trillet ut av heisen etter operasjonen med enhjørning-tøfler fra gode kolleger i TV 2. Men snøvlet fram «ta et bilde!». Da jeg fikk se det etterpå lo jeg så jeg fikk vondt i såret. Bildet ser ikke ut, men det vil alltid stå som et symbol på at jeg overlevde første etappe.

- Etterpå havnet jeg på intensiven, noe som var som et artig nachspiel. Jeg hadde ikke vondt, sang «Rosa helikopter» og maste om å få stå opp og gå. Sammen med mine herlige medpasienter innførte jeg zombiewalk, eller «Sognsvann rundt», som vi kalte det, der vi sneglet oss fram hengende på prekestoler. Det gikk da også gradvis opp for meg at Radiumhospitalet ikke er dødens forgård, men stedet der man blir reddet, smiler hun.

LES OGSÅ: Christine følte seg ung og udødelig

FØRSTE FOTTUR: Dette bildet ble tatt da Ine gikk sin første fottur på egne bein uten støtte av rullator/handlekurv etter operasjonen. Foto: Privat
FØRSTE FOTTUR: Dette bildet ble tatt da Ine gikk sin første fottur på egne bein uten støtte av rullator/handlekurv etter operasjonen. Foto: Privat Vis mer

Knakk sammen

Hvordan klarte du å bevare humøret?

NYTT BLAD: KK 25 er i salg fra fredag 19. juni. Foto: Kamilla Bryndum
NYTT BLAD: KK 25 er i salg fra fredag 19. juni. Foto: Kamilla Bryndum Vis mer

– Jeg knakk helt den første dagen, og klarte bare å tenke på begravelsen. Men så var jeg ferdig med det og gikk rett over i løsningsmodus. Ja, det å få kreft er noe dritt, men de små hverdagstingene har holdt meg oppe. Jeg har ikke syntes synd på meg sjøl, og heller ikke latt andre gjøre det. Jeg skjønner at det er godt ment, men noen venner fikk faktisk ikke lov til å besøke meg på sykehuset. Jeg trenger folk rundt meg som er positive!

Hvordan går det med deg i dag?

– Jeg har fjernet kulen i magen, som viste seg å veie 3,9 kilo, jeg har tatt vekk hele høyre eggstokk, hele livmoren, livmorhalsen og deler av venstre eggstokk, samt en svulst i bekkenet. Men jeg har vært kjempeheldig. Det meste har vært godartet, og det som ikke har vært det, har vært kapslet inn. Jeg slipper nå cellegift og er kreftfri.

Hvordan har det å bli syk endret deg?

– Det er ikke slik at livet er helt forandret. Jeg kan fortsatt klage over at jeg er fæl på håret eller at de ikke selger yndlingsisen min overalt.

- Men før har jeg nok vært mye drevet av frykten for ikke å være bra nok. Nå er jeg mer fryktløs. Jeg har ikke jobb, ingen oppsparte penger, jeg har arr over hele meg, 57 sting i magen og aner ikke hvordan framtida vil bli. Men jeg er likevel mer avslappet enn noen gang før i livet.

- Det siste året har vært det verste, men også det beste i livet mitt. Om du får en dødsdom eller ikke, så må du bare velge å leve så lenge du kan. Og det har jeg tenkt å gjøre. 

Denne reportasjen er hentet fra KK 25 som er i salg fra fredag 19. juni.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer