Cathrine Walde (36) la tidlig merke til at kjæresten Arve Walde (37) enten hadde rikelig med penger eller var blakk. De to møtte hverandre på ungdomsskolen, og har holdt sammen siden. Allerede den gangen tjente Arve noe penger på å spille fotball, da han fikk kontrakt med Brann. Cathrine lurte litt på hva han brukte pengene til, men hun var forelsket og tenkte ikke spesielt mye på økonomi den gangen.
– Det er ikke uvanlig med tipping og andre spill i fotballmiljøet, og utad spilte jeg ikke mer enn de andre, sier Arve på Facetime fra Straume, der han sitter sammen med kona.
– Jeg passet på å ikke delta på arrangementer som kasino eller andre eventer, der de andre kunne oppdage hvor mye jeg egentlig spilte for. De store summene forsvant når jeg var alene. Og jeg innså egentlig ikke hvor ille det var, før det nesten var for sent.
Saken ble først omtalt i avisen Vestnytt.
Tre år før hun blir pensjonist starter Bente (64) ny karriere - som fotomodell
Spilte bort alt før bryllupet
Arve forteller at han tidlig fikk smaken på litt spenning, og at ulike spillautomater var lett tilgjengelige da han vokste opp. Det var kroneautomater overalt, og alltid fristende å legge på de ekstra kronene han vant, spillet endte stort sett med tap. Han gikk så over til tipping, der innsatsen stadig ble høyere. Men det var først da mobilen ble allemannseie, at spillingen virkelig eskalerte.
– Plutselig kunne jeg spille uten engang å se pengene. Det gikk raskt og jeg opplevde det som utrolig spennende, sier Arve, og forteller at han kunne svi av flere tusen bare ved et tastetrykk.
– Vi valgte å gifte oss tidlig, vi ville flytte sammen, få barn og dele resten av livet. Vi var bare 20 og 21 år, men hadde klart å spare litt og fått en del hjelp av familien. Til sammen hadde vi satt av 80 000,- kroner til bryllupet. Jeg gledet meg så jeg nesten ikke kunne vente med å stå hvit brud, sier Cathrine.
Da det viste seg at verken lokale, mat eller andre regninger var betalt, og det kom purringer i posten, ble Cathrine forskrekket. Hun ringte med en gang til Arve, som fortalte en del av sannheten.
– Jeg følte meg trengt opp i et hjørne og innrømmet at jeg hadde spilt en del. Jeg var livredd for å miste Cathrine og klarte ikke å fortelle hvor spillavhengig jeg var blitt, sier Arve.
Cathrine valgte å tro på fagre løfter om at Arve ville slutte å spille, og de klarte å legge de vonde tankene fra seg. Alt var planlagt, det kom en del tilreisende gjester, og Cathrine følte hun egentlig ikke hadde noe valg. Dessuten var hun dypt og inderlig glad i Arve.
– Vi fikk drømmebryllupet i Johanneskirken, sammen med alle våre nære og kjære. Og jeg var akkurat så lykkelig som jeg hadde drømt om å være på bryllupsdagen min, sier Cathrine.
Tynnslitt tillit
Nå fulgte en tid der økonomien ble satt i fokus. I hvert fall var det dette Cathrine trodde. De snakket åpent med den nærmeste familien, og fikk hjelp til å rydde opp. De aller fleste har mange utgifter i etableringsfasen, slik var det for Cathrine og Arve også.
– Jeg har alltid hatt et nært og godt forhold til mine søsken og foreldre, og det hendte jeg luftet bekymringene mine der. Nære venner var også støttespillere, men mange mente at jeg måtte tenke meg om både to og tre ganger. Hadde Arve spilt bort penger én gang, kunne han gjøre det igjen, sier Cathrine.
Arve innrømmer at han kun klarte å holde seg unna spillingen en stund etter at han ble fersket. Han var litt «periodespiller», spilte ikke nødvendigvis hver dag eller hver uke. Men det var alltid en kamp å holde seg unna.
– Det at jeg ikke våget å være ærlig, og at vi fikk større økonomiske bekymringer enn nødvendig, skapte selvfølgelig en viss avstand mellom oss, sier Arve.
– Penger var alltid et konfliktfylt tema og tilliten ble mer og mer tynnslitt. Vi hadde ulik kapital med oss inn i boligen, og jeg ønsket å få ting på plass, forklarer Cathrine.
Hun opplever at hun påtok seg en kontrollerende rolle, som var ugrei for begge to. Da Arve gikk over til å bruke kredittkort, ble pengebruken vanskelig å kontrollere. De var ikke to jevnbyrdige parter i ekteskapet, og det ble etter hvert færre gode perioder. Cathrine var mye sint og fortvilet, og de fikk ikke til en skikkelig kommunikasjon.
Celine husker nesten ingenting fra barndommen sin
Vendepunktet
Cathrine har alltid jobbet, mens Arve spilte fotball og studerte til lærer. De klarte bestandig å betale regningene, men lå mye mer på etterskudd enn Cathrine likte.
– Vi fikk fire barn på fem år, noe som ga oss begge enorm glede, sier Cathrine.
– Med barna fikk vi fokuset over på noe annet enn den vanskelige parrelasjonen.
Arve legger til at han kunne synes Cathrine sløste med penger, blant annet på unødvendig shopping, men slik situasjonen var, godtok han det uten kommentarer.
Cathrine forteller rolig at vendepunktet kom på en ferietur sammen med barna for sju år siden. Arve klarte ikke å dy seg, men spilte mens de var på ferie. De to eldste barna var såpass gamle at de forsto hva som skjedde, da Cathrine fersket mannen sin i spilling. Sønnene løp for å hente lommebøkene sine, for å gi sitt bidrag til ferien. Arve følte seg knust.
– Denne gangen ble jeg ikke sint. Det å sparke en som allerede ligger nede, skaper bare ytterligere avstand. Dessuten måtte vi forklare barna hvorfor vi ikke hadde penger til å gjøre de planlagte aktivitetene, sier Cathrine.
Begge parter forteller om en sårbar, åpen dialog, om et likeverdig møte i det vonde. Cathrine kunne ikke fortsette å leve med en aktiv spillavhengig mann, noe Arve forsto. De satte ord på følelsene og for første gang kom hele sannheten fram.
– Jeg satte krav, men jeg var ikke mindre glad i Arve. Han har utrolig mange fine sider, og jeg håpet vi slapp å gå fra hverandre, sier Cathrine, som innrømmer at alle varsellamper blinket.
- Bare tre av fire jenter kom ned akebakken. Emilie manglet.
Felles innsats
Etter ferien jobbet Cathrine og Arve for første gang sammen for å komme til bunns i utfordringene. Cathrine tok ansvar for økonomien, uten at Arve måtte stå til regnskap for hver krone han brukte. De visste at det ikke fantes noen quick fix, og at spillavhengighet ikke går over med en samtale.
Arve hadde tidligere gått til psykolog, nå gikk han jevnlig til behandling et halvt år. Han lærte hvilke verktøy han kunne bruke for å unngå tilbakefall.
– Jeg visste at Arve kunne få tak i penger hvis han absolutt ville det, men var ikke lenger den gamle kontrollhauken. Arve viste at han ville bli frisk og tilliten ble sakte, men sikkert bygget opp igjen, sier Cathrine.
– Vi har samme verdigrunnlag og jeg tenker at alle kan ta et feilsteg. Arve hadde ingen planer om å bli spilleavhengig, da han spilte på det han trodde var uskyldige kronespill som barn. Kommunikasjon var nøkkelen for Cathrine og Arve. Da han klarte å fortelle om følelsene, for eksempel at han var fristet til å spille en dag, kunne Cathrine møte Arve der han var. I tillegg var det viktig å få med seg flere støttespillere, og søke kompetanse og input fra personer med erfaring og innsikt.
– Det var først da jeg svelget all skam og stolthet og la meg helt flat, at vi hadde mulighet til å bygge opp forholdet igjen. At jeg erkjente problemet og at vi begge var ærlige, reddet ekteskapet vårt, sier Arve.
Barnevernet la ut Eline (14) på nett: - Jeg ble reklamert for som en adopsjonshund
Unngår triggere
Sjansen for tilbakefall minsker etter som tiden går, men Arve er bevisst på å unngå triggere. Han nærmer seg ikke noe som kan minne om spilling, selv ikke en panteautomat. For tre år siden fikk paret en datter, som en ekstra solstråle inn i livet.
– Nå brenner jeg for å formidle at det er mulig å komme seg ut av spillavhengighet. Man må ville det selv og mørke hemmeligheter må frem i lyset. Jeg trodde jeg var helt alene om mine problemer, det viste seg å være helt feil, sier Arve, som nå holder foredrag basert på sin egen erfaring. Han er spesielt opptatt av å nå frem til unge mennesker, før de stifter familie, slik at de slipper å ødelegge for flere mennesker. Spillavhengighet rammer hele familien.
Arve har Cathrines fulle tillit, hun er stolt av ham, og det han har klart. Barna har sett at pappa gjorde en feil, og at han har rettet den opp igjen. Cathrine forteller at måten de sammen har jobbet seg gjennom den vanskelige tiden på, har ført dem enda nærmere sammen. De må begge leve med konsekvensene, men livet er godt.
– Vi betaler fortsatt ned på gjelden jeg hadde opparbeidet meg. Takket være min fantastiske kone, har jeg klart å reise meg, sier Arve beveget.
– Og kan jeg hjelpe bare én person med min historie, slik at han eller hun ikke faller for fristelsen slik jeg gjorde, er historien min verdt å dele.
Ida møtte veggen: - Fasaden gjorde meg så innmari ensom
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
- Håpet er at jeg kan bli den ene som kan vise en lang finger til kreften
- Jeg sa til han at jeg hadde bestemt meg. At det var over
