Kutte alkohol

- Jeg knakk sammen da jeg skjønte hva drikkingen gjorde med datteren min

Alkoholen var Hannes (54) faste følgesvenn i i mer enn 30 år. Så stilte datteren spørsmålet som skulle endre alt.

DRAKK: Hanne fant mannen hun ville dele livet med og flyttet inn på gården hans hvor hun trivdes. Likevel fortsatte hun å drikke. FOTO: Privat
DRAKK: Hanne fant mannen hun ville dele livet med og flyttet inn på gården hans hvor hun trivdes. Likevel fortsatte hun å drikke. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Hanne Merete Falck er samboer med odelsgutten Tor Strømsnes (57). De har høns, ender, hunder og marsvin på gården på Årnes i Viken, og svigermor har katter. Planen er å anskaffe flere dyr. Hanne vil gjerne bruke gården som en base for å hjelpe andre, med grunnlag i sine egne erfaringer.

Innarbeidet dårlige vaner

– Jeg var ikke blant de første til å smake alkohol. Når venninnene mine stjal sprit hjemme, interesserte det meg ikke. Først i 19-års alderen opplevde jeg hvor fri og glad jeg ble av litt innabords, sier Hanne.

Hun var eventyrlysten og flyttet til Hellas da hun var 20. Der ble hun i tre år. Først jobbet hun med bilutleie, deretter i bar. Det var både akseptert og vanlig å drikke litt hele dagen, ikke mye, men nok til at nye alkoholvaner ble innarbeidet. Disse tok Hanne med seg hjem, og med jobb i salgsbransjen, var det stadig eventer der alkoholen fløt.

– Jeg var aldri blant dem som ble fullest på fest, men i mitt hode ga rusen selvsikkerhet og trygghet, sier Hanne.

– Jeg bodde alene, var husredd og innbilte meg at jeg ikke fikk sove uten å drikke litt først. I helgene ble det mer. Alkoholen ble min alt-mulig-medisin, selvfølelsen steg og sjenansen forsvant. Det var jo sånn jeg egentlig ville være. Trodde jeg.

Drakk ikke i svangerskapene

– Så møtte jeg han som ble faren til barna mine, forteller Hanne.

Under svangerskapene og i ammeperiodene rørte hun ikke alkohol. Da den yngste datteren var 14 måneder tok forholdet med barnefaren slutt. Hanne ble alenemor. Med fri annenhver helg. Hun drakk litt etter at barna hadde lagt seg, og de helgene hun ikke hadde jentene ble det fri flyt. Plutselig var det helt greit å reparere på søndager.

– I 2001 flyttet barna og jeg fra Oslo til Hadeland. Jeg begynte av ulike grunner å utvikle angst. Dessverre begynte jeg også å like rødvin. Da var det gjort, forteller Hanne.

Etter et brudd økte alkoholforbruket. Det ble av forskjellige årsaker vanskelig å bo for seg selv, og Hanne og barna fikk bo i kollektiv hos en venninne. Drikkingen fortsatte, selv om venninnen prøvde å bremse henne. Den eldste datteren var mest med kjæresten sin og Hanne hadde et anstrengt forhold til den yngste, som bodde midt oppi det.

Selv ikke det å ha ansvar for jenter på 16 og 13 år fikk Hanne til å slutte å drikke. Hun prøvde seg på utdannelse, som hun ikke fullførte. Livet besto for det meste i å vente på kvelden, hun ga seg selv lov til å drikke etter klokka 19:00.

HJELPE ANDRE: Nå vil Hanne bruke gårde hun bor på som en base for å hjelpe andre. FOTO: Privat
HJELPE ANDRE: Nå vil Hanne bruke gårde hun bor på som en base for å hjelpe andre. FOTO: Privat Vis mer

Traff drømmemannen

Da Hanne fikk kontakt med Tor på nettet, skjønte hun at han var verdens flotteste mann. De ble enige om å være ærlige med hverandre, og Hanne fortalte at hun drakk, men ikke hvor mye. Paret flyttet sammen i april 2012, og Hanne tok med seg de dårlige vanene. Nå skjulte hun vinkartongene og drakk i smug.

Tor er massør og drev klinikk, samtidig som han hjalp Hanne, som bygde opp en restaurant på Hadeland i 2014. Det ble en hektisk tid med mye jobbing, og alkohol ble en del av hverdagen, også på jobb.

– Jeg gikk over til å ha rødvinen i en Starbucks kaffekopp med lokk, og den hadde jeg med meg overalt. Men selvsagt merket Tor, barna og omgivelsene at jeg drakk allikevel. Etter snaue to år ble det konkurs, hussalg og vin fra morgen til kveld.

Klarte ikke å være edru

– Da vi så flyttet hit til gården, følte jeg meg alene når Tor var borte på jobb. Jeg hadde ikke penger, og måtte gå den tunge veien til sosialkontoret, der jeg ærlig fortalte hvordan det var fatt. Jeg ble sluset videre til det offentlige, og fikk en engel av en ruskonsulent som hentet meg en dag i uken. Hun sørget for at jeg kom til møter på ARA (poliklinikk, spesialisert på rusavhengighet, journ. anm.), til legen og fikk gjort andre ærend, forteller Hanne.

– Jeg ville ikke avruses med medikamenter og jeg ville ikke på institusjon, selv om jeg følte at alt raknet. Jeg tenkte at dette var noe jeg kunne ordne på egenhånd, sier Hanne.

– Førerkortet mitt ble rutinemessig inndratt. Det var ikke noe problem, jeg hadde uansett ikke kjørt bil på flere år. Formen var elendig, og da jeg kastet opp rødvin om morgenen, forklarte legen at jeg hadde dårlige leververdier og betennelse i magesekken. Først da skjønte jeg på alvor at det måtte en endring til.

Likevel satt Hanne på verandaen, eller perrongen, som de kaller den, og drakk hver dag. Hun drakk til 04-tiden, før hun kom seg i seng. Hodet var så fylt av skam og skyld at hun ikke hadde en eneste klar tanke. Så bestemte hun seg for å snu døgnrytmen.

NY START: – Det aller viktigste er at jeg kan ivareta et godt forhold til barna mine. FOTO: Privat
NY START: – Det aller viktigste er at jeg kan ivareta et godt forhold til barna mine. FOTO: Privat Vis mer

Vendepunktet

Neste gang Hanne satt på perrongen var før frokost. Edru. Hun hørte fuglesang for første gang på det hun kunne huske. Hun begynte virkelig å snakke med og lytte til Tor, som blant annet er coach. De gode samtalene, pluss foredrag og podcaster hun hørte på nettet gjorde at Hanne forsto det måtte finnes en nøkkel til å komme ut av rusmisbruket. Den nøkkelen ville hun finne.

Kunne det være sånn at den tryggheten hun søkte, ikke fantes i alkoholen? Hanne begynte å høre på Julie Winges morgensendinger hver dag. Hun fulgte Facebookgruppen hennes et halvt år. Det nettbaserte programmet «Tilbake Til Livet» hjalp Hanne med å få en daglig rutine.

– Jeg gledet meg hver dag til å høre på morgensendingene. Julie viste et ekte engasjement, med kunnskap og interesse for gruppen sin, dette hjalp meg mye i prosessen. Og da Julie skulle spille inn en podcast, der hun inviterte både avhengige og pårørende til å med, klarte Tor å overtale meg. Vi dro, og det var heldigvis lov å drikke der. Min yngste datter var med, og det ble vendepunktet mitt.

Rusklinikk på nett

  • Julie Winge (50) er en norsk skuespiller, forfatter og rusbehandler. Hun har gitt ut boken «Fyllik».
  • Hanne har deltatt i Julie Winges program «Tilbake Til Livet» for alkohol og rusavhengighet på nett.
  • Programmet er både lavterskel- og gruppemøter på nett (ZOOM), der folk går i en reell behandling med et program til tilfriskning.
  • Hanne er én av 400 som hittil har fått den hjelpen. Nå er omtrent 300 personer i gang med programmet, og går mot edru, stabile liv.
  • www.juliewinge.no/hjemmeside www.facebook.com/tilbaketilivet.no

Hanne blir tykk i stemmen når hun forteller videre.

– Mamma, kan jeg stille et spørsmål til Julie? Spurte datteren.

– Ja, selvsagt svarte Hanne.

Datteren stilte sitt spørsmål. Julie Winge forsto ikke helt spørsmålet, som dreide seg om hva man kunne si til en som var aktiv rusavhengig, og hun spurte hvem det gjaldt.

– Det gjelder meg! Svarte jeg, og da skjedde det noe med meg. Jeg knakk fullstendig sammen i bilen hjem. Der gikk jenta mi og slet, fordi jeg drakk, og hun turte ikke en gang å snakke med meg om det.

Dette var en onsdag. Hanne fortsatte å sitte ute på perrongen og drikke torsdag, fredag, lørdag og søndag. Da hun hadde fylt opp siste kopp søndagskvelden, tok hun den med inn. Hun drakk den aldri.

Forholdet til barna er aller viktigst

Hanne hørte som vanlig morgensendingen med Julie mandag. Kanskje hun skulle prøve å spise frokost uten å drikke først? Deretter tok Hanne time for time, noe hun hadde lært i Julie Winges sendinger. Hun skulle ikke drikke denne timen, men kanskje neste. Plutselig var klokka 21, og da gikk det sport i ikke å drikke før hun la seg.

– Jeg visste at det kunne være farlig å bråslutte, og ba Tor passe ekstra godt på meg. Og sakte men sikkert fant jeg den tryggheten jeg søkte. Det var ikke enkelt, men heller ikke umulig. Jeg innså at for meg var det alt eller ingenting, og etter hvert som timene ble til dager og til uker og måneder, skjønte jeg at jeg har det mye bedre uten alkohol, sier Hanne.

– For en eufori, for en glede! Jeg seilte på de rosa skyene jeg hadde hørt Julie snakke om. Hanne jubler mens hun forteller.

– Tor blir rørt når vi snakker om dette. Han sier at han ikke bare har fått tilbake kjæresten sin, han har fått så mye mer. Legen er fornøyd, alle prøver er fine.

Hanne har fått tilbake lappen, og bobler av energi. Hun er allerede i dialog med kommunen for å bli en Inn på tunet-gård, som er gårder som yter velferdstjenester for eksempel innen arbeidstrening eller helse og omsorg.

– Det aller viktigste er at jeg kan ivareta et godt forhold til barna mine. Jeg kan dessverre ikke endre det som har vært, men jeg kan sørge for å være den mammaen de fortjener resten av livet.

Rus og avhengighet (ARA)

  • Avdelingen har et gjennomgående fokus på å innrette behandlingen slik at pasientene opplever helhetlige, enhetlige og integrerte tjenestetilbud.
  • Avdelingen er inndelt i fire poliklinikker og fire døgnseksjoner.
  • Alle våre seksjoner er regulert av lov om spesialisthelsetjenester og tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
  • Kilde: www.ahus.no

Hannes samboer og begge døtre har lest artikkelen og gitt tillatelse til at den blir publisert i KK, på nett og print.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer