Farmen-eventyret tok en veldig brå og uventet slutt for Bård Kristiansen (52), da han tidlig en onsdagsmorgen ble tatt til side av en av produsentene.

Han skjønner raskt at det er alvorlig, da produsenten er tydelig preget, men det er likevel vanskelig å ta innover seg, langt inne i Farmen-bobla.

Vi spoler «100 år» frem i tid: Både Bård og samboeren Janne Larsen (52), og Nicolai Kristiansen (24) bor i Oslo, men Janne jobber i Askim. Denne tirsdagskvelden hadde hun spist middag med noen kollegaer i Askim, og ettersom sønnen hennes, Sander (23), bor sammen med bestefaren i samme by, ville hun å sove over hos dem.

- Sander lå på gulvet

Sander fortalte at han hadde spilt golf, men at han nå hadde fått så vondt i hodet at han gikk opp i andreetasjen for å legge seg. Janne sto og pratet litt med bestefar, før hun gikk opp for å legge seg hun også.

- Da jeg kom på badet, så jeg at Sander lå på gulvet. Han fortalte at han hadde kastet opp flere ganger, så han ville være nærme toalettet. Jeg sa at han ikke kunne ligge der, så jeg hentet en bøtte, og han la seg i sengen.

Sander fortsatte å kaste opp. Han har vært plaget med en del hodepine opp gjennom årene, så Janne tenkte ikke umiddelbart at det var bekymringsverdig, men hun stusset over at han ikke sluttet å kaste opp. Det var noe som skurret, så hun spurte om hun skulle ringe legevakten. Sander nølte, men sa at hun kunne gjøre det.

Janne ringte, og fikk beskjed om at de kunne komme om en time. Da var klokken halv ett på natta.

Singel etter langt forhold: - Innså at dette virkelig er et rødt flagg

Dro til legevakten

Sander kledde på seg selv, og gikk til bilen. Idet han var på vei ut, spurte han om mamma kunne hente capsen hans.

- Han er litt opptatt av håret sitt, ler Janne.

Sander virket å være seg selv lik, til tross for smertene.

På legevakten ble de tatt imot av en sykepleier, og Sander ble undersøkt av lege. Han fikk Paracet, men hodepinen ga seg ikke. Legene var såpass usikre, at de ønsket å forhøre seg med Kalnes, sykehuset i Østfold.

Etter to-tre timer på legevakten, ble Sander hentet i ambulanse, og kjørt til Kalnes. Han snakket med ambulansearbeiderne, og la seg ned på båren selv. I ettertid har han fortalt at han ikke husker noe som helst av denne turen.

Janne satte seg i bilen og kjørte etter. Sendte en melding til Sander da hun kom frem, om at hun satt på venteværelset til han var ferdig.

- Jeg forventet at han skulle komme gående ut etter litt tid, og at vi skulle kjøre hjem. Men så kom det en lege istedenfor, forklarer Janne.

Legen begynte å stille forskjellige spørsmål om Sander, da han hadde fortalt en hel del ting som ikke stemmer.

- Han sa blant annet at han bodde i et guttekollektiv i Oslo, og det virket som at det hadde vært noe knuffing mellom noen gutter, så jeg lurte på om han kanskje hadde vært i slåsskamp og fått et slag mot hodet eller noe sånt.

Mette-Marit åpner opp: Følte seg jaget

Fikk vite hva som var galt

Det Sander hadde sagt, var bare tull. Og CT-bildene som ble tatt av hodet hans, forklarte hvorfor: Han hadde fått en hjerneblødning.

- Hvordan reagerte du da?

Janne strever litt med å finne de riktige ordene.

- Jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte enn at jeg fikk sjokk, og at hele verden raste sammen.

Hun rakk så vidt å se Sander før han ble hentet av et kriseteam fra Rikshospitalet i Oslo, og fraktet med luftambulanse.

- Han var så urolig, og lå og vred seg før han ble bevisstløs. Jeg fikk ikke noe kontakt med han. Det var helt jævlig å se sønnen sin sånn, sier Janne.

Sander ble lagt i kunstig koma, og sendt til Rikshospitalet. Janne satt igjen alene på venteværelset med tusen tanker som fløy gjennom hodet. Det føltes så meningsløst å sitte der alene, mens Bård var på Farmen – lykkelig uvitende om det hele.

I den absurde situasjonen klarte hun likevel å beholde roen – overraskende nok. Hun skjønte at det ikke var lurt å sette seg i bilen med det samme – legen hadde også fortalt henne at hun ikke trengte å stresse, da Sander kom til å opereres så fort han kom frem på sykehuset, så hun ville uansett ikke få se han på mange timer.

- Legene sa de kunne love meg at det ikke var ALS

Sjelden unge rammes

Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier og helsefaglig rådgiver hos LHL Hjerneslag og Afasi, forklarer at de fleste som får hjerneslag er over 65 år, og at det er sjelden det rammer så unge mennesker som Sander.

- Medfødte misdannelser i blodåresystemet i hjernen er den vanligste årsaken blant unge mennesker, forklarer hun.

- Hvordan er prognosen hos unge mennesker?

- Generelt sett vet vi at prognosen oftest er god hos unge mennesker som får hjerneslag. Det kommer an på pasientens sykehistorikk. Når 80-åringer får hjerneslag, har de kanskje høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteflimmer eller andre lidelser, som gjør at det totalt sett er tøffere for dem å trene seg opp. Unge mennesker har kanskje «bare» den ene hjerneblødningen, slik at ingen andre sykdommer preger funksjonen deres fra før. Derfor vil de som overlever de første, kritiske timene og døgnene, ha gode prognoser, sier Bjerke.

Bjerke understreker at prognosen vil variere litt ut ifra størrelsen på skaden, og hvilken del av hjernen som rammes.

- Desto raskere pasienten får behandling, desto bedre er prognosen. Rask behandling er helt avgjørende for å redde liv, da vi vet at nesten to millioner nevroner (hjerneceller) dør hvert minutt ved et hjerneslag. Mitt budskap er: Ring 113 så raskt symptomer på hjerneslag dukker opp, sier hun.

Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113 – hvert sekund teller.

- Jeg tenkte at det var billigere med begravelse

Ble hastet til Oslo

Klokken seks onsdag morgen gikk Janne ut fra Kalnes, og ringte eldstesønnen, Nicolai. Hun visste at han vanligvis dro på jobb rundt halv syv, så hun ringte han for å spørre om han ville være med til Rikshospitalet – noe han selvsagt ønsket. Det ble en veldig lang biltur, minnes hun.

- Vi satt i bilen og pratet og gråt. Det er klart det er forferdelig når noe sånt rammer broren din.

Rundt samme tid, ble Bård fraktet fra Farmen-gården.

- Hva er sannsynligheten for at noe sånt skal skje, akkurat når jeg er på Farmen?

- Hvordan var det å gå ut fra Farmen på den måten?

- Det var en veldig merkelig følelse. Først var jeg veldig frustrert over å måtte dra fra gården på grunn av posisjonen jeg hadde fått der inne. Jeg følte at folk respekterte meg, og noen så på meg som et forbilde og en farsfigur. Jeg hadde det veldig fint der inne, og det var trist å forlate hele Farmen-sirkuset. Jeg føler jeg hadde mye uoppgjort der inne.

Samtidig var han naturligvis bekymret for Sander.

- Det var nesten ubeskrivelig… urettferdig, alt. Jeg gikk rett fra boble én til boble to. Jeg hadde jo ikke sett andre mennesker eller rørt en telefon på så lang tid.

Han fløy fra Kristiansand til Gardermoen, og tok taxi fra flyplassen til Rikshospitalet. Han turte knapt å stikke hodet opp over taxi-ruta – folk skulle jo ikke se at han var hjemme allerede.

«Farmen»-Erika: - Jeg fikk rollen som sutreungen

Følelsesladet gjensyn

Ved 12-tiden på onsdag kom Bård vandrende inn på sykehuset, 12 kilo lettere enn da han dro, med hår og skjegg som hadde vokst fritt.

- Jeg hadde ikke rørt en saks eller noe på mange uker, og så ut som et troll. Buksa hang så vidt på meg. Jeg så ut som en person som burde vært innlagt, ler han.

- Hvordan var det å se familien igjen?

- Det var veldig følelsesladet. Jeg var selvsagt glad for å se dem, men så hadde vi Sanders situasjon oppi det hele. Jeg klarte ikke å prate, jeg bare knakk sammen.

Janne forteller at det var godt å se igjen samboeren.

- Men det var ikke akkurat den måten jeg ønsket å få han hjem på, konstaterer hun.

- Det var heller ikke den mannen hun ville se, skyter Bård inn, mens han ler godt.

- Jeg må jo si at han var mye kjekkere da han dro, enn da han kom ut. Men det var veldig godt å se han – jeg trengte han virkelig, sier Janne med et smil.

Heine om bruddet: - Det var ikke noe poeng i å late som

«Pappa er her – dette går bra»

Da Janne, Bård, Nicolai og Sanders kjæreste, Hedda, omsider fikk se Sander, var han ikke bevisst. Men legene kunne fortelle at operasjonen var vellykket. De hadde lagt inn et dren, som skulle lette på trykket i hodet, før de vurderte hva slags operasjon han skulle få. Sander måtte derfor under kniven igjen allerede samme dag.

Bård minnes at han gikk inn til Sander den kvelden, tok han på skulderen og sa: «Pappa er her – dette går bra». Sander åpnet øynene og tittet på ham, før han lukket øynene og var borte igjen.

Først torsdag ettermiddag, fikk de kontakt med han.

- Vi visste ikke hva slags tilstand han kom til å være i da han våknet, så vi var veldig spente. Vi ble derfor overlykkelige da han var sitt gamle jeg. Han pratet, kunne bevege armer og bein, og han klarte å huske ting vi fortalte ham, forteller Janne.

Mistet tvillinger: - Mina og Mille hadde ingen rettigheter

Sander viktigere enn Farmen

Paret hadde for det meste bare ventet og ventet på at sønnen skulle våkne. Og da han først våknet, var Bård hos frisøren og fikk seg en etterlengtet hårklipp og stuss av skjegget.

Da Sander fikk vite at pappa måtte trekke seg fordi han hadde blitt syk, ble han veldig lei seg.

- Selv om det var kjedelig, betydde det ikke noe sånn sett. Det er klart Sander er mye viktigere enn Farmen, sier Bård.

- Men du var inne på tanken om å returnere til gården etter 24 timer, skyter Janne inn, og legger til:

- Jeg tenkte at det kan du bare drite i, ler hun.

Dersom man må forlate gården på grunn av sykdom, må man være tilbake innen 24 timer, hvis ikke er man ute av konkurransen.

- Å få være med på Farmen var jo en stor drøm, så det er klart det er bittert å reise på den måten. I starten skjønte jeg jo heller ikke omfanget, men da jeg så Sander skjønte jeg jo raskt at det var viktigere å være der for han, enn å reise tilbake, forklarer Bård.

Adrian Sellevolls mor: - I perioder har han blokket meg ut

Nedtur på nedtur

De første dagene, hadde Sander vanvittig god progresjon. Men så ballet det på seg med trøbbel: Han fikk infeksjoner, trøbbel med lekkasje i drenet som var satt inn, blodpropp i armen, hallusinasjoner på grunn av morfin, og så videre. Det ble totalt fem uker på sykehus.

- Det var så mye opp og ned. Vi visste aldri hva som møtte oss da vi kom dit, forklarer de.

23-åringen hadde det veldig tøft. Da det så ut til å gå bra, kom det en ny nedtur, og han hadde mye smerter. På et punkt var han ganske langt nede i kjelleren.

- Det er ikke noe hyggelig å se at sønnen din har det sånn, og gråter av smerte, sier Janne.

- De mest intense smertene jeg har opplevd

Måtte operere igjen

Sander ble omsider skrevet ut, men et par dager senere ble han dårlig igjen, og måtte sendes i ambulanse tilbake til Rikshospitalet. Det var på Bårds bursdag.

Legene besluttet å operere inn permanent shunt (et hull eller passasje hvor væske kan passere fra en del til en annen del av organismen) i hodet hans. Dermed sto enda en operasjon for tur.

Samme helg som Farmen-finalen skulle avholdes, fikk Sander komme hjem. Akkurat i tide, slik at Bård kunne reise tilbake til gården og være med på finalen – vel vitende om at Sander hadde det fint.

Og etter det, har det heldigvis gått bra med den unge gutten.

- To bobler sprakk samtidig den dagen, forteller Bård.

Da var både Farmen over, og Sander var endelig hjemme fra sykehuset – etter fem lange uker.

Bård forteller at familien er drittlei av å høre om Farmen nå. Janne ler når han snakker om det.

- Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt i starten, men jeg er veldig stolt av Bård – han har klart seg bra, smiler hun.

- Jeg ville ikke skade henne, men alt gikk galt!

Flyttet inn hos mor og far

Nå prøver Sander sakte, men sikkert å komme tilbake til der han var før hjerneblødningen. Han har flyttet inn hos Bård, Janne og Nicolai, sammen med sin kjæreste Hedda. Han skal bo i Oslo for en periode, for å komme seg til hektene igjen.

- Han kan gå turer og sånt, men det er begrenset hvor mye han orker å gjøre i løpet av en dag. Men det er viktig at han slapper av og ikke stresser. Jeg synes han er veldig flink, skryter Janne, og legger til:

- Jeg er veldig glad for at han har en kjæreste. Hedda har vært hos oss fra dagen det skjedde, og bor her ennå. Jeg tror det er veldig viktig for han at hun er her. Og så har vi fått en hund, som er veldig koselig selskap, opplyser hun.

- Hva sier legene om veien videre?

- Alt er uvisst, men Sander er i fin form – bortsett fra at han har mindre energi, og en del hodepine. Man kan leve et helt normalt liv etter en sånn hendelse. Men det er jo klart at når noe sånt skjer i en alder av 23 år, får du en utrygg og brutal start på voksenlivet – da skjønner du at du ikke er udødelig, sier Bård, som selv har vært igjennom tøffe år med sykdom.

- Jeg har hatt en del hjerteproblemer og sånt, men det har jo gått bra. Jeg håper at Sander kan lære noe av det.

- Det er helt grusomt å tenke på

Tenker på hva som kunne skjedd

Noen ganger begynner Janne å tenke på hva som kunne skjedd om hun ikke var i Askim akkurat den kvelden Sander ble dårlig.

- Da hadde Sander sikkert bare lagt seg – og på et tidspunkt blitt bevisstløs. Han tror ikke at han ville klart å ringe legevakten på egenhånd, i den tilstanden han var i. Og han pleier å dra på jobb før bestefar står opp, så han hadde trolig ikke etterlyst ham før på ettermiddagen. Det er tøft å tenke på, sier hun.

Sander skal ta nye CT-bilder i midten av desember. Bård og Janne prøver å unngå å gruble på hva som kan skje, og istedenfor glede seg over at gutten deres er seg selv igjen – og at det går fremover med han.