Surrogati:

- Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten barn

Etter at Ida (37) hadde vært dødssyk og fått transplantert inn seks nye organer, frarådet legene graviditet på det sterkeste. Men barneønsket brant i henne.

ØNSKEBARN: Roy og Ida med lille Matheo. En familien som måtte gå en lang vei for å komme dit de er i dag. FOTO: Privat
ØNSKEBARN: Roy og Ida med lille Matheo. En familien som måtte gå en lang vei for å komme dit de er i dag. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– På grunn av tarmsykdommen jeg er født med, levde jeg på intravenøs ernæring i 25 år. Jeg kunne ikke spise vanlig mat uten å bli dårlig fra jeg var født til jeg ble 18 år. Etter dette kunne jeg spise det jeg ville, men fordi tarmen ikke tok opp næring, var jeg likevel avhengig av intravenøs ernæring, sier Ida Johansen Tollåli på telefon fra Mo i Rana, der hun sitter sammen med ektemannen Roy Johansen Tollåli.

– Matheo har akkurat lagt seg, så det passer fint med en prat nå, fortsetter Roy.

Paret møtte hverandre i 2007, og Ida la ikke skjul på at hun har sykdommen Kipo ((kronisk intestinal pseudoobstruksjon), som betyr at tarmene ikke fungerer som de skal. Roy hadde aldri hørt om tilstanden. Ida var på det tidspunktet i ganske bra form, og Roy lot seg ikke skremme. Ida bodde alene og fikset alt med påkobling og det medisinske selv.

Roy sier selv at han hoppet uti det med begge beina først. Han lærte seg fort påkobling av det intravenøse utstyret, og ønsket å hjelpe Ida så godt han kunne. Hun har to eldre søsken, som ikke har sykdommen. Den er heller ikke kjent hos andre i familien.

– Bortsett fra at jeg ikke tålte å spise vanlig mat, kunne jeg være med på det meste som barn og ungdom, forteller Ida.

Saken ble først omtalt i Rana Blad.

Tøff start

Paret fikk imidlertid aldri den bekymringsløse perioden med sommerfugler i magen og hele verden for sine føtter. De var skikkelig forelsket, og valgte snart å kjøpe hus og flytte sammen. Men da Ida ble sykere etter bare noen måneder, overtok bekymringene.

– Ida ble gul i huden, noe som skyldtes leversvikt. Dessuten ble hun veldig avmagret. Da jeg traff Ida, så hun helt frisk ut, og det var skremmende å se hvor dårlig hun ble på kort tid, sier Roy.

– Jeg hadde sterke, kroniske smerter, og fungerte ikke i det hele tatt. Første oktober 2009 trodde ikke legene jeg ville overleve så lenge som til jul, legger Ida nøkternt til.

På grunn av originalsykdommen, kunne ikke Ida få transplantert bare leveren. Hun måtte gjennom en multiorgantransplantasjon, der seks organer ble skiftet ut; magesekk, tynntarm, tolvfingertarm, milt, lever og bukspyttkjertel. Ida sier hun hadde som flaks som overlevde.

Etter cirka to måneder ble hun utskrevet. Ida kan nå spise vanlig mat, hun har stomi (utlagt tarm).

– Selv om jeg i dag er ufør, har kroniske smerter og en sliten kropp, er det likevel en helt annen verden enn den jeg levde i de første 25 årene av mitt liv, sier hun med glad stemme.

BLID: – Matheo er i dag 4,5 år, vi har allerede snakket lenge om hvordan han kom til verden, forteller Ida.FOTO: Privat
BLID: – Matheo er i dag 4,5 år, vi har allerede snakket lenge om hvordan han kom til verden, forteller Ida.FOTO: Privat Vis mer

Vurderte alle alternativer

– Til tross for min alvorlige sykdom, har jeg alltid visst at jeg ville bli mamma. Det er det sterkeste ønsket jeg noen gang har hatt, sier Ida.

– Roy og jeg snakket om å få unger nesten med en gang, men alt ble selvfølgelig satt på pause da jeg ble så syk. Da ting hadde roet seg, sto det å bli foreldre høyest på ønskelisten.

Ida og Roy prøvde i over fem år, før de innså at de måtte ha hjelp hvis de skulle få ønsket sitt oppfylt. Ida var pådriveren, som googlet og søkte etter alle muligheter, spesielt da IVF-forsøket mislyktes. På grunn av Idas sykdom og begges alder, valgte de bort adopsjon. Ida turte heller ikke å få fosterbarn, da hun var redd for en eventuell adskillelse senere.

– Jeg vet jeg ville ha knyttet meg veldig til barnet som flyttet inn hos oss, og fått store problemer hvis barnet skulle tilbakeføres til egen familie senere, sier Ida ærlig.

– Etter å ha vurdert alle muligheter, sto vi igjen med to alternativer; barnløshet eller surrogati. Jeg er utdannet barnevernspedagog, har alltid vært opptatt av barn og kunne ikke tenke meg et liv uten egne. For oss ble surrogati det riktige.

Viktig at kjemien stemmer

Legene frarådet innstendig at Ida skulle bli gravid, det ville være farlig både for henne selv og fosteret. Hun ville likevel valgt graviditet, hvis hun hadde hatt muligheten.

– Heldigvis forsto Roy hvor sterkt mammaønsket mitt var, og godtok at det meste dreide seg det å få barn. Jeg kunne ikke tenke meg en bedre pappa til barnet jeg ønsket meg, sier Ida.

Gjennom en Facebook-gruppe kom paret i kontakt med andre som hadde erfaring med surrogati. De fant ellers lite informasjon om surrogati i Norge. Ida og Roy ble anbefalt et stort, kanadisk byrå. Her har ikke surrogaten (surrogatmoren) lov til å motta penger, hun bærer frem barnet kun for å hjelpe andre, og får bare dekket utgiftene i forbindelse med svangerskap og fødsel.

– Vi la inn en ganske utfyllende profil om oss, og måtte ikke vente lenge før Jodi kontaktet oss, sier Roy.

– Hun og mannen har fått sine tre barn ved hjelp av IVF, svangerskapene hadde vært fine og nå ønsket Jodi å hjelpe andre par som ønsket seg barn. Da de leste om oss, syntes de det var som å lese om seg selv. Det var altså ikke vi som fant surrogaten, det var hun som valgte oss.

Dette ble starten på et helt spesielt vennskap. Parene sendte hverandre eposter, og ble kjent med hverandre på en trygg og god måte. Byrået i Canada kalte denne «bli kjent perioden» for «dating».

Fulgte svangerskapet tett

Ida og Roy giftet seg 20. august 2016, i november samme år tok de sin første tur til Jodi og mannen i Canada. Da var mye papirarbeid allerede gjort, men det skulle vise seg å være en kjempemessig papirmølle de skulle gjennom.

Ida har regelmessige menstruasjoner, og paret regnet med å kunne bruke Idas egg og Roys sperm.

– Jeg fikk hormonstimulering, men ved egguttaket fant de ingen egg. Da gikk jeg rett i kjelleren, forteller Ida.

– Der ble jeg imidlertid ikke lenge. Vi gikk i gang med å finne en passende eggdonor. Da det ikke fungerte med den første kvinnen, måtte Roy ta flere tester, noe som medførte enda mer ventetid.

Han fikk gode svar på prøvene, og med en ny eggdonor begynte den mest spennende reisen Ida og Roy har hatt. Jodis mann lot dem følge innsettingen av embryoet i livmoren på Skype. De hadde nesten daglig kontakt med Jodi og fulgte svangerskapet tett. I uke 20 reiste Ida og Roy til Canada og fikk være med på ultralyd. De fikk da vite at de ventet en gutt og de fikk kjenne noen av hans første spark.

– Jodi var frisk hele svangerskapet, men fikk blødninger mot slutten. Da vi skjønte at babyen trolig måtte ut før terminen, pakket vi om kvelden og reiste neste morgen, sier Ida.

– Jeg fikk sitte ved hodet til Jodi mens gutten ble tatt med keisersnitt i uke 37. Datoen var 12. mars 2018. Jodi fikk bare ha én pårørende hos seg, og jeg er takknemlig for at hun valgte meg. Roy ventet bak en glassdør til naborommet, Jodis mann satt på gangen mens operasjonen foregikk.

ÅPNE: – Ved å fortelle vår historie, ønsker vi å motbevise noe av det negative som blir skrevet om surrogati. FOTO: Privat
ÅPNE: – Ved å fortelle vår historie, ønsker vi å motbevise noe av det negative som blir skrevet om surrogati. FOTO: Privat Vis mer

Måtte stebarnsadoptere

Det var Ida som fikk beskjed om å kle av seg da babyen var ute, hun fikk den perfekte, vesle pjokken på brystet. Roy satt tett inntil. Lykken over å være foreldre var overveldende og ubeskrivelig. Endelig var de i mål. Det hadde kostet både tårer og penger, men da de nå satt der som en liten familie, med Matheo trygt på mammas bryst, var alt det vonde glemt. Han var en baby som ikke likte å være alene, men hadde stort behov for nærhet.

– Vi leide leilighet i Canada de to første månedene i Matheos liv, sier Roy.

I tillegg til å venne seg til å være foreldre, var det fremdeles mye som måtte ordnes. Blant annet måtte Jodis mann fraskrive seg farskapet, mens Roy måtte bevise det. Babyen måtte ha kanadisk pass før de endelig kunne reise hjem i mai. Det var mange som hadde møtt opp på flyplassen i Bodø for å ta dem imot.

– Mine foreldre bodde sammen med oss den siste måneden, det var til stor hjelp. Matheo er barnebarn nummer sju for dem, på Roys side er han eneste barnebarn. Han er svært velkommen i begge familiene, sier Ida.

Vel hjemme i Norge måtte Ida søke om stebarnsadopsjon, og Matheo fikk norsk personnummer. Helsestasjonen ble kontaktet, og den lille familien kom inn i den samme tralten som andre småbarnsfamilier. Han begynte i barnehage da han var halvannet år, og stortrives.

Passer ikke for alle

– Matheo er i dag 4,5 år, en blid og aktiv gutt. Vi har allerede snakket lenge om hvordan han kom til verden, han vet at han ikke lå i mammas mage. Han har sett bilder og vi har skypet med Jodi og familien i Canada, forteller Ida.

– Ved å fortelle vår historie, ønsker vi å motbevise noe av det negative som blir skrevet om surrogati. Det er også på tide å hylle de fantastiske kvinnene, som ut fra godhet og kjærlighet bærer fram barnet for å hjelpe andre.

Ida og Roy anbefaler surrogati til dem som trenger hjelp, men poengterer at man må sette seg godt inn i hva det betyr. Prosessen er både vanskelig og tøff, og passer ikke for alle. Det er viktig at hvert enkelt par finner sin egen vei til lykke, enten det er å leve uten barn, velge adopsjon, fosterhjem eller surrogati.

– For vår del var surrogati den rette veien, en vei full av kjærlighet og håp, sier Ida.

– Vennskapet med Jodi og familien er nært og godt, selv om den geografiske avstanden er stor. Vi er svært takknemlig for den muligheten de har gitt oss, sier Roy.

Jodi og mannen er informert og godkjenner at reportasjen publiseres.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer