Mailinn Mellingen Hamre (30) har bestemt seg for at årene i alkoholhelvete og all sykdommen ikke skal ha vært forgjeves. Hun forteller nøkternt om sin siste halvdel av livet hittil, uten å prøve å legge skjul på noe.
På klingende vestlandsdialekt forklarer Mailinn på telefonen at hun vil bruke sine erfaringer for å hjelpe andre. Historien hennes ble først omtalt i Bergensavisen.
– Ansatte i helsevesenet sa gang på gang at de aldri hadde hatt en pasient som drakk så mye som meg, og samtidig var oppegående, sier Mailinn, som fikk målt 3,9 i promille av en psykolog, som i utgangspunktet trodde hun var edru.
Da to måleapparater viste samme resultat, skjønte psykologen at det var riktig. Og han er langt fra den eneste som har stusset over hvor edru Mailinn har virket, til tross for skyhøy promille.
– Jeg har opplevd enormt mye støtte både av familie, venner og mange i helsevesenet. Men det var nok flere som var redde for at jeg aldri ville bli 30 år, sier Malin ærlig.
– Jeg er takknemlig for at så mange likevel støttet meg da jeg var fanget av kong alkohol. De skjønte at dette ikke var et frivillig valg.
Ble truffet av lynet: - Alt rundt meg var lyst, og plutselig hadde jeg kort hår
Alkoholen spolerte legedrømmen
Mailinn og hennes to eldre brødre er tette i alder. Hun er født i Bergen og vokste opp på Radøy. Utad var Mailinn en velfungerende jente, men hun begynte tidlig å slite med angst.
– Jeg var utrygg i meg selv, og fant fort ut at alkohol døyvet angsten, sier Mailinn.
– Abstinensene og fylleangsten kom da oppå min opprinnelige angst, og alkoholen gjorde at alt ble en million ganger verre. Dermed eskalerte alkoholforbruket, jeg måtte ha mer og mer for å fungere.
Hun var i 12-årsalderen første gang hun smakte alkohol, og begynte å feste i 14-årsalderen. I begynnelsen alltid med venner, og disse årene beskriver Mailinn som normale. Men hun har lest gamle dagbøker, og ser at hun allerede i 2011 begynte å bekymre seg for sitt eget alkoholforbruk.
– Jeg fullførte videregående med gode karakterer, men ville ta opp noen fag som privatist. Grunnen var at jeg ønsket å studere medisin, sier Mailinn.
– Alkoholen tok overhånd, og det ble ingen eksamener. Det ble i stedet jobb, som jeg også sluttet i, deretter stønader fra Nav. Jeg ønsket meg aldri annet enn penger til jul og bursdager, jeg var kreativ og tok opp lån, og alt jeg fikk gikk til alkohol. At jeg ikke spiste noe særlig, bekymret meg ikke, det eneste livet dreide seg om var å ha nok alkohol innen rekkevidde.
Tre liter sprit på et døgn
Mailinn regner den verste perioden fra 2013 til 2020. Hun drakk 18-34 øl om dagen, avhengig av om hun sov eller ikke. Hun hadde også harde spritperioder innimellom, noe som slet ekstra på kroppen.
– Jeg kunne kjøpe en treliters dunk med sprit fra Polen, og drikke alt i løpet av et døgn. Da var det vanskelig å gå tilbake til øl, med mye lavere alkoholprosent, sier Maylinn.
– Jeg innså at jeg trengte hjelp, og oppsøkte psykolog i 2014. Dette ble starten på en lang rekke behandlere som gjorde alt de kunne. Likevel fortsatte jeg å drikke.
Mailinn fullroser fastlegen, som hun har hatt siden hun var barn, og som alltid har behandlet henne med respekt og vennlighet, uansett hvilken tilstand hun har vært i.
Mailinns venner og familie ga henne aldri opp, og aksepterte etter hvert at Mailinn drakk i alle sammenhenger.
– Jeg var sammen med venner, dro på shopping og kafé, når jeg hadde krefter til det. Men jeg ble mer og mer sliten, og jeg gikk aldri noe sted hvis jeg ikke var sikker på at jeg kunne drikke der, sier Malin.
– De siste årene begynte kroppen også å bli veldig tung. Jeg drakk cirka 10 000 kcal i døgnet, og vekten viste til slutt 165 kilo. Alt var et ork, og jeg så ingen utvei på noe. En så svart periode unner jeg ingen å oppleve. Mailinn flyttet mange ganger disse sju årene, og bodde også litt hos mamma, som har vært en stor støtte hele veien.
Langvarig, kunstig koma
I 2020 merket Mailinn at beina ble svakere, hun ble etter hvert lam. Hun ble hentet av ambulanse og innlagt på sykehus, men skreve seg ut tre ganger, mot legenes vilje.
– Grunnen var at de tok fra meg all alkohol når jeg var innlagt, det fikset jeg ikke, sier Mailinn.
Fjerde gangen hun ble innlagt, var Mailinn kjempedårlig. Da fikk hun beskjeden som var med på å redde livet hennes:
– Det er ingen på avdelingen som kommer til å legge seg opp i hva du drikker. Men vær så snill, ikke skrive deg ut. Du er svært syk, og neste gang kommer du ikke tilbake, sa en av legene.
Mailinn fikk diagnosen Guillain Barré syndrom. Det er en sykdom som gir akutt svakhet og smerter i beina, det oppstår lammelser og pustemusklene svekkes.
– Jeg var så utkjørt og hostet hele tiden, at jeg selv ba om å bli lagt i kunstig koma. Senere fikk jeg vite at leveren slet og jeg fikk tilstanden multiorgansvikt.
Mailinn ble lagt på respirator og hun lå i kunstig koma i nesten to måneder, hele tiden med høy feber. Da hun kom på lungeavdelingen på Haukeland sykehus, fikk de etter hvert bukt med dette, og Mailinn kunne sendes videre på opptrening.
- Jeg håpet broren min var død
Vrangforestillinger
– Da jeg ble vekket fra koma, hadde jeg hallusinasjoner og uvirkelighetsfølelse i lang tid etterpå. Trolig hadde jeg kraftig delir. Jeg var lam og bundet til sengen, og trodde jeg fortsatt lå i koma, sier Mailinn.
Dette ble forsterket da hun ble fortalt at Norge var nedstengt på grunn av en viruspandemi, slik at hun ikke kunne få besøk. Tv’en som hang i taket informerte om nordmenn som sloss om dopapir.
– Særlig, tenkte Mailinn, overbevist om at dette var en drøm. Så sprø kunne ikke verden ha blitt.
– Jeg ba fysioterapeutene om hjelp til å komme meg bort til vinduet. Jeg var sikker på at jeg ville våkne hvis jeg bare kastet meg ut. Nå er jeg glad for at jeg var lam den perioden, for rommet mitt lå i femte etasje.
Mailinn var lam fra halsen og ned, men har gradvis fått førligheten tilbake, bare beina henger litt igjen.
Først etter en stund på rehabiliteringsoppholdet, slapp hallusinasjonene taket. Uten at Mailinn selv hadde tatt initiativ til det, hadde hun plutselig vært edru i flere måneder. Å drikke alkohol etter disse månedene var aldri et alternativ. Hun innså hvor heldig hun var, og var fast bestemt på å trene så mye og målrettet hun kunne. Det har gitt resultater.
Nå går Mailinn uten hjelpemidler, hun har så smått begynt løpetrening og hun prøver seg på rulleskøyter, som lenge har vært den store drømmen.
Endret alt på to år
Mailinn elsker det nye livet sitt, og deler sin historie for å hjelpe andre som er fanget av alkoholen. I løpet av to år har Mailinn gått fra å være svært alkoholiker, lam og overvektig, til å være nykter, kunne gå og være slank.
– Det å gå ned i vekt var kanskje enklere for meg enn for mange andre. Det er en sann glede endelig å kunne bestemme selv hva kroppen min skal ha. Før var det alkoholen som bestemte, sier Mailinn, som har gått ned 90 kilo.
– At belønningen er å kunne kontrollere mat og trening, er så stort for meg at et eple kan gi meg lykkerus.
Mailinn leier bolig av et vennepar som bygget denne etasjen nettopp for henne. Hun fikk selv være med på noe av innredningen, og er svært takknemlig. Mailinn går fortsatt jevnlig til fysioterapeut, og hun går til kontroll hos lungelegen på Haukeland og hos fastlegen som har fulgt henne hele veien. Hun har nær kontakt med mamma, brødrene og deres familier, og synes det er ekstra stas å være tante.
– Den gamle angsten er helt borte. Men på grunn av Guillain Barré syndrom, sliter jeg med dårlig utholdenhet i beina. Prognosene er gode, og blir jeg frisk nok, starter jeg på sykepleierskolen, sier Mailinn.
– Da kan jeg bruke mine erfaringer på å hjelpe andre. Jeg har selv kjent på kroppen hvor viktig det er å bli forstått og respektert av helsepersonell, uansett hva man sliter med.
