Rahma Hamed:

- Jeg la meg til lyden av skudd hver kveld

Bokaktuelle Rahma (20) flyktet til Norge fra krigen i Irak for 15 år siden. Fortsatt sover hun med gardinene åpne for å ha kontroll.

EN DRØM: Rahma Hamed har en drøm om å bane vei for andre muslimske jenter og gutter ved å snakke høyt om problemene sine. Det mener hun er altfor tabubelagt blant de religiøse i dag. FOTO: Privat
EN DRØM: Rahma Hamed har en drøm om å bane vei for andre muslimske jenter og gutter ved å snakke høyt om problemene sine. Det mener hun er altfor tabubelagt blant de religiøse i dag. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Det var midt på natten, stjernehimmelen glødet over landsbyen og gatene var musestille. Listende på tå gikk de ut døren med alt de eide på ryggen, inn i en hvit varebil - livredde, spente og fulle av spørsmål.

Dette ble slutten på en barndom i krig for Rahma Hamed (20). Sammen med familien reiste hun som 5-åring bort fra Irak, fra byen hun ble født og oppvokst i - som en følge av USAs invasjon av landet i 2003.

- Vi våknet til skudd hver morgen og la oss til skudd hver kveld. En vanlig dag i Irak etter at krigen brøt ut, handlet kun om en ting - å overleve.

Nylig ga Rahma ut debutboken «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen», som innebærer røffe skildringer fra eget liv. Om en barndom i krig, om forbudt kjærlighet på tvers av religioner og hennes uheldige erfaringer med narkotika i kampen for å finne en indre trygghet.

- Jeg håper at dette kan være med på å skape en helt ny generasjon, der unge jenter og gutter kan stå frem og si «dette har jeg opplevd og jeg trenger hjelp».

Da de ankom flyplassen den natten de flyktet fra Irak, startet den nye reisen. Et liv i frykt var over, men da ville ikke Rahma dra. Selv om hun bare var et lite barn, husker hun godt den intense frykten for å miste seg selv.

En ny generasjon

Det er nå 15 år siden hun kom til Norge. I dag er hun og familien bosatt i Drammen, hvor de har bodd nesten helt siden de ankom Norge i 2005.

Rahma virker voksen for alderen. I løpet av hennes 20 år på jorden har hun opplevd mer enn de fleste bare kan forestille seg.

I dag tar hun opp fag for å studere psykologi. Hun har en drøm om at flerkulturelle skal føle seg trygge når de oppsøker profesjonell hjelp, og at de som kommer etter henne skal bli møtt på en helt annen måte enn det hun opplevde.

Minner fra Irak

Vi skrur tiden tilbake til i Irak, til murhus med flate tak på rekke og rad. Til 40 varmegrader og kiosker med te-servering. Rahma husker omgivelsene så godt at hvis hun lukker øynene kan hun nesten lukte den konstante duften av krydder, eller høre latteren til alle barna som lekte rundt husene og ungdommene som drakk Coca Cola.

- Cola var det kuleste man kunne drikke. Det var så trange kår der, men cola var så billig på den tiden at det var liksom noe alle hadde råd til å kjøpe.

Hun smiler når hun tenker tilbake på det.

Før krigen brøt ut i 2003, hadde de det bra. Familien Hamed var dessuten ressurssterke, ihvertfall i forhold til det som var standarden. De hadde en stor og grønn hage utenfor huset, med rosa husker og gigantiske solsikkeblomster. Der elsket hun å løpe rundt - synge, leke og plante nye solsikkefrø med nabodamen.

- Jeg husker ikke hva det ekte navnet hennes var, men jeg kalte henne «Nasrin». Hun var den snilleste jeg visste og hadde verdens mest frodige appelsintre i hagen. Det var så stort at jeg kunne nappe til meg en appelsin fra kjøkkenvinduet vårt, sier hun og illustrerer et «plukk» med armen.

Krigen kom

Beskrivelsene over speiler hennes første del livet, og høres nesten ut som en harmonisk og klisjéfylt amerikansk spillefilm, men kontrasten ble stor da livet en dag i 2003 ble snudd fullstendig på hodet.

Irak-krigen var i gang, en væpnet konflikt mellom USA og Irak med uttalt mål om å gjøre Irak fritt for masseødeleggelsesvåpen og avsette diktatoren Saddam Hussein.

Plutselig var gatene folketomme, kontakten mellom mennesker var ikke-eksisterende. Friheten var borte, nå måtte de holde seg innendørs med gardinene lukket.

- Alt som betydde noe forsvant rett foran øynene på oss.

Konflikten ble både blodig og brutal. Lyden av skudd og meldinger om drepte familiemedlemmer ble hverdagskost for tusenvis av barn, blant andre Rahma.

- I boka skriver jeg om en episode hvor en ung jente står i dusjen idet det eksploderer en kraftig bombe. Hele huset rister så hardt at hun faller ned på gulvet. Det var jeg da jeg var fire år.

Mange mennesker døde av akkurat denne bomben. Etter hendelsen begynte Rahma å ha øynene åpne mens hun dusjet.

- Jeg var jo helt rød på øynene i flere dager på grunn av all såpen, likevel fortsatte jeg i mange år. Jeg visste aldri hva som kunne skje. Selv om jeg har sluttet med det nå, er det en av mange ting jeg fortsatt tenker på.

BARNDOM I KRIG: Rahma ser tilbake på en barndom i krig. Hun minnes lyden av skudd før hun sovnet og bomber da hun våknet. I over lang tid gjemte hun og familien seg hjemme med gardinene lukket. FOTO: Privat
BARNDOM I KRIG: Rahma ser tilbake på en barndom i krig. Hun minnes lyden av skudd før hun sovnet og bomber da hun våknet. I over lang tid gjemte hun og familien seg hjemme med gardinene lukket. FOTO: Privat Vis mer

Sliter med traumer

Rahma snakker lett og modig om vanskelige ting hun har opplevd, nesten i samme sjargong som vi snakker om hva vi skal kjøpe på butikken etterpå eller hva vi gjorde i helgen.

Gjennom bokskriving og mange samtaler om hva hun ønsker å formidle med denne boka, har hun gått mange runder med seg selv og sitt liv.

- Hvordan har disse hendelsene fra barndommen påvirket deg som person?

- Masse. På godt og vondt. Jeg har opplevd så mye i krigen at jeg tror jeg aldri kommer til å bli helt «normal».

- Hvordan da?

- Jeg har slitt en del psykisk opp gjennom årene og fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det kommer av traumer, og går hovedsakelig ut på at humøret mitt er veldig uforutsigbart, i tillegg til at jeg har store problemer med å knytte meg til andre mennesker.

- Jeg har jo mistet så mange.

På natten sover hun med gardinene åpne slik at hun har full kontroll dersom soldatene går til angrep. Hvis noen sparker en fotball rett ved siden av henne, tenker hun automatisk at det er skudd fra pistol.

- Enkelte ting blir liksom aldri borte, men det er mye bedre nå.

Et møte med narkotika

«Du kan dra fra krigen, men krigen kan aldri dra fra deg» er et begrep Rahma bruker ofte og som hun kjenner seg godt igjen i. Da hun kom til Norge som barn opplevde hun så store kontraster fra det hun hadde vært vant med i flere år, at det nesten ble skremmende for henne at det var så trygt.

Det var da Rahma flyttet til Drammen som 14-åring at hun begynte å vanke i et miljø som ikke var bra for henne. På dette tidspunktet slet hun mye psykisk og hadde problemer med å finne seg selv. En del av henne ville tilbake til det gamle og kjente i Irak, mens en annen side ville bli i Norge.

- Jeg begynte å tråkke i en sti som var full av feil og full av utrygghet og ble «venner» med folk som ikke var bra for meg.

Hun tok narkotika og drakk alkohol for å dempe angst og frykt.

- Livet var numment og dømmekraften var dårlig. Jeg sov nesten aldri og tok piller jeg ikke ante hva var. Jeg var på en måte redd for det også, men jeg klarte ikke å skille på hva som var rett eller galt.

- Vendepunktet kom da foreldrene mine oppdaget at jeg hadde fått meg kjæreste som ikke var muslim - da eskalerte det.

Forbudt kjærlighet

Forbudt kjærlighet er noe hun har skrevet mye om i boken, at det i noen religioner ikke er lov å forelske seg i et menneske som tilhører en annen tro.

Dette er en fanesak for Rahma - å få følge kjærligheten. Hun mener at om unge er nødt til å holde hemmeligheter for foreldrene sine, vil de fortere ende opp i et dårlig miljø, slik som med hun gjorde.

Rahma holdt kjæresten sin hemmelig for familien over lang tid. Hun var ifølge seg selv den typiske muslimske jenta hjemme, men en helt annen person der ute.

- Jeg har opplevd at det å være forelsket i en person som ikke tilhører din egen kultur, er som å være turist - det er så mye å utforske.

- Hvorfor er dette temaet så viktig for deg?

- Fordi det er så mange muslimske jenter og gutter i dag som sliter med det samme som jeg gjorde. Vi kan ikke leve sånn som de gjorde for 100 år siden, selv om religionen sier det. Når du gjør kjærlighet forbudt, blir det mer forlokkende.

- Hva skjedde da foreldrene dine oppdaget kjæresten din?

- Jeg tok en overdose i ren frykt.

«Dårlig muslim»

Hun tar en pause, tydelig berørt. Rahma har et godt forhold til familien sin.

Etter overdosen ventet det perioder hvor Rahma var inn og ut av psykiatrien og hos en fosterfamilie. Hun rømte gjentatte ganger og sleit med å finne ro i situasjonen.

- En ting er å ha det vanskelig, men det var også tøft med tanke på at religionen min har gjort det tabu med psykiske problemer. Jeg husker at en mann sa til meg en gang: «Grunnen til at du ikke har det bra, er fordi du er en dårlig muslim».

Hun tegner et bilde av den gangen hun ble tvunget til å behandles med religion. Hun ble holdt fast inne i en rom mens en ukjent mann leste bønner fra Koranen.

- Jeg var så sur på verden fordi mine psykiske problemer ikke ble tatt på alvor. Etter det bestemte jeg meg for å komme meg på beina på egenhånd. Jeg lagde regler over ting jeg måtte gjøre for å føle meg bra og begynte å leve etter ordtaket «livet er et løfte på at man lever her og nå».

- Religion er vakkert

I dag ser hun tilbake på dette livet som en lærdom. Hun er fast bestemt på at ungdommer må få lov til å prøve seg frem i livet og gjøre feil.

- Det gjelder også muslimske jenter. Alle feilene jeg har begått i livet, har jeg lært så mye av. Før misbrukte jeg rus og drakk alkohol til frokost, i dag studerer jeg til å bli psykolog, bor alene og betaler regninger. Jeg er stolt av meg selv.

Rahma har tidligere sett tilbake på livet sitt som en ren og skjær tragedie. Hun har sett slit og hun har sett tårer. I dag definerer hun det som kunst og tror budskapet har ligget i alle opplevelsene:

- Hvis jeg ikke hadde møtt den forbudte gutten, hadde jeg aldri lært å elske meg selv. Hadde jeg ikke vært på institusjon, hadde jeg ikke lært å være selvstendig.

- Hvilket forhold har du til religion i dag?

- Jeg ser på religion som noe vakkert, det gjelder alle religioner. De hjelper mennesker med å finne seg selv. Samtidig er jeg ikke veldig praktiserende selv. Jeg har liksom funnet en måte å ha den religiøse delen av meg i livet mitt, samtidig som jeg bevarer den norske kulturen.

- Hvordan har du gjort det da?

- Jeg har rett og slett tatt med meg det som er bra og lagt fra meg det jeg ser på som negativt - forbudt kjærlighet for eksempel. Jeg kommer til å ende opp med en mann med blå øyne, det er jeg sikker på.

Hun ler.

HAR DET BEDRE: Etter mange trøblete år med traumer og følgekonsekvenser fra en vanskelig barndom, har Rahma det bedre i dag enn hun noen gang har hatt det. Hun er opptatt av å ta vare på egen helse og er sin egen lykkes smed. FOTO: Privat
HAR DET BEDRE: Etter mange trøblete år med traumer og følgekonsekvenser fra en vanskelig barndom, har Rahma det bedre i dag enn hun noen gang har hatt det. Hun er opptatt av å ta vare på egen helse og er sin egen lykkes smed. FOTO: Privat Vis mer

Lys fremtid

Nå håper Rahma at så mange som mulig har lyst til å lese boken hennes. Hun tror og håper den kan være en trøst for dem som er i samme situasjon som det hun har vært i, samtidig som den kan appellere til foreldre som sliter med å forstå barna sine.

- Om dette kan bedre kommunikasjonen mellom foreldre og barn, blir jeg veldig glad.

Skriveprosessen med boka har vært vanskelig fordi jeg har måttet gå inn i ting jeg aldri har snakket om før. Men det ble etter hvert en terapi for meg - jeg skjønte liksom mer og mer hvorfor jeg er den jeg er.

Rahma har begynt å reise Norge rundt for å holde foredrag om psykisk helse blant unge og viktigheten av å tørre å snakke om problemene sine.

- Hvordan ser du på fremtiden?

- Jeg ser frem mot en lys fremtid.

Til info: Artikkelen er lest og godkjent av Rahmas foreldre.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer