Jeg hadde gjentagende brystbetennelser det året jeg ammet datteren min. Et halvt år etter ammeslutt, la jeg merke til at det piplet et par dråper blod ut av venstre brystvorte, sier Oda Myhre på telefonen fra Ålesund.

– Jeg nevnte det for fastlegen neste gang jeg var hos henne. Og til tross for at heller ikke hun ikke kunne finne noen kul eller svulst i brystet, henviste hun meg til Brystdiagnostisk senter, der det ble bestemt at jeg skulle følges opp med mammografi to ganger i året. Det reddet trolig livet mitt.

Anette kunne ikke se. «Det er fordi du blør fra øynene», svarte ambulansearbeideren

Ble langtidssykemeldt

Oda er utdannet barnehagelærer, og stortrivdes i jobben. I 2015 utviklet hun imidlertid fibromyalgi etter en nakkeslengskade i en berg- og dalbane. Men kroniske smerter maktet hun etter hvert ikke den fysisk tunge jobben i barnehage lenger.

– Jeg fikk jobb som arbeidsrettet veileder i Nav, en spennende og interessant jobb, sier Oda.

– Etter halvannet år ble jeg sykmeldt, noe jeg fortsatt er. Jeg vet at jeg aldri blir som før, men jeg håper å kunne komme tilbake i jobb. Det aller viktigste for meg er imidlertid å være den mammaen femåringen min fortjener.

Oda bor alene med datteren, som også har samvær med far. Odas mamma har stilt opp på alle måter etter at Oda ble syk, og mormorbåndet har blitt ekstra sterkt. Oda har et nært forhold til sine søstre, og hun har gode venninner.

– Uten mamma og resten av nettverket vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier Oda ærlig.

- Det betyr mye å kunne redde andres liv

Rutinemessige kontroller

Datteren ble født i 2018, og Oda var fast bestemt på å fullamme. Det fikk hun til, men det kostet, da melkegangene stadig ble tette. Den ene brystbetennelsen avløste den andre, spesielt var det ille i venstre bryst. Oda var gjennom utallige antibiotikakurer, hun var også innlagt noen døgn for å få medisinen intravenøst.

– Da datteren min var ett år, avsluttet vi ammingen, og jeg trodde alle brystproblemer var over, sier Oda.

– Jeg var en ung og frisk småbarnsmamma, og ble ikke skremt at de to bloddråpene som piplet frem et halvt år senere.

Både fastlegen og de på Brystdiagnostisk senter beroliget også Oda med at alt så bra ut. Oda var for ung til å ha vært med i mammografiprogrammet tidligere, men syntes det var bra de tok alle uregelmessigheter på alvor. Hun fikk beskjed om at hun hadde litt mer kalk i brystet enn det som var vanlig, men at dette kunne ha sammenheng med den nylige ammeperioden. Det var ingen tegn til kreft, og Oda følte seg heldig.

– Først på den fjerde mammografien, altså etter to år, ble jeg innkalt for å ta flere bilder, sier Oda.

– Jeg fikk beskjed om at onkologen så noe som kunne være forstadiet til kreft, og det ble tatt biopsi, først litt, så litt mer. Dette var sommeren 2022, og jeg følte meg fremdeles frisk og fin. Lite ante jeg da at en telefonsamtale to uker senere skulle være starten på et helt annerledes liv.

Brystbevarende operasjon

Oda hadde datteren i baksetet og bilen full av matvarer, da telefonen ringte. Hun skulle hjem og lage middag, deretter følge datteren på ballett.

– Kreftlegen fortalte at jeg trengte en operasjon raskt, for å få fjernet det de antok var forstadiet til kreft, sier Oda.

– Dette hørtes greit ut for meg. Når grumset var fjernet, kunne jeg få alt dette ut av livet mitt og fortsette som før. Jeg var ikke nervøs, for jeg forsto ikke alvoret.

Oda fullførte dagen som planlagt, ble sykmeldt og gikk turer på fjellet for å samle seg litt. Hun innrømmer at selv om hun ikke kjente på frykt, ble det en del tankespinn.

I september 2022 ble en del av vevet inni brystet fjernet, ved en brystbevarende operasjon. De såkalte vaktpostlymfeknutene ble også sjekket. Vaktpostlymfeknuter er ifølge Store medisinske leksikon den eller de første lymfeknutene som mottar lymfedrenasjen fra en kreftsvulst. Kreftsvulster kan spre seg via lymfe, blod eller direkte innvekst.

– Jeg var sykmeldt drøyt to uker etter operasjonen, og hadde kontrolltime hos kirurgen en fredag i oktober. To dager før avtalen, ringte telefonen mens jeg var på jobben, forteller Oda.

– Jeg så det var fra sykehuset, unnskyldte meg og forlot møtet for å ta telefonen. Jeg regnet med at kirurgen ville bekrefte at alt var bra, slik at jeg slapp å møte til den avtalte kontrollen. Dessverre fikk jeg en helt annen beskjed.

Kreft og skam

– Oj, er du på jobb, da bør jeg nok ringe senere, sa legen.

– Nei, du må fortelle det nå, svarte Oda mens hun kjente hjertet dunke i halsen.

Legens ord kjentes som et knyttneveslag i magen. Det de hadde trodd var forstadiet til kreft, var kreft i brystet, som hadde spredd seg til flere lymfeknuter. Oda måtte gjennom full kreftbehandling.

– Jeg tuslet inn til sjefen og sa jeg måtte gå hjem og trolig ikke kom tilbake på en stund, sier Oda stille.

– Så ringte jeg til mamma og ba henne hente meg. Jeg ba henne også hente datteren min i barnehagen, selv trengte jeg en fjelltur helt alene.

Oda ble skremt ved tanken på lang behandling, der flere år av livet ble satt på vent. Hun bestemte seg for at hvis hun overlevde, skulle hun vokse på det selv og også kunne være noe for andre. Det å legge seg i fosterstilling bak lukkede gardiner, har aldri vært noe alternativ. Oda har en datter som trenger henne.

– Det høres kanskje rart ut, men jeg i starten kjente jeg på skam fordi jeg fikk kreft. Jeg kjente også på dårlig samvittighet overfor familie og venner. Jeg følte at jeg ødela deres hverdag med å bringe denne fæle sykdommen inn i livet deres. Særlig ovenfor datteren min. Det har vært en tøff jobb å bli kvitt skammen, sier Oda.

– Legene har også gentestet meg, og kreften skyldes ikke arvelige gener. Jeg har bare vært uheldig.

Tydelig økning av brystkreft

Ifølge Kreftregisterets statistikk, fikk 17778 kvinner og 20487 menn i Norge kreft i 2022. Av disse fikk 4224 kvinner og 23 menn diagnosen brystkreft.

– Brystkreft er blant kreftformene der vi så en tydelig økning i fjor. 4224 kvinner ble diagnostisert med brystkreft, og det er det høyeste antallet vi noen gang har registrert, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

– Under pandemien, i 2020, så vi en markert nedgang i forekomsten av brystkreft. Vi mener det skyldes at Mammografiprogrammet måtte stenge ned en periode. I tillegg er det sannsynlig at en del var mer tilbakeholdne enn normalt med å gå til lege, spesielt dersom de ikke hadde veldig klare symptomer.

Giske Ursin forteller at brystsentrene jobbet hardt og intensivt med å hente inn igjen etterslepet av de som fikk forsinket invitasjon på grunn av nedstengningen, slik at etterslepet i hovedsak ble tatt igjen i løpet av 2021.

– Noe vi særlig merker oss med tallene for 2022 er imidlertid at økningen har skjedd blant de som er både eldre og yngre enn målgruppen for Mammografiprogrammet, altså de som er under 50 og over 69 år. Ikke minst ser vi en økning blant kvinner over 80 år. Denne utviklingen er overraskende, så dette kommer vi til å følge med på videre, sier Giske Ursin.

Bivirkninger og senskader

Den omfattende kreftbehandlingen startet i oktober i fjor. Først et halvt år med cellegift etterfulgt av stråling, så operasjon dere hele brystet pluss 16 lymfekjertler ble fjernet. Oda mistet både mistet en pupp og håret, hun var blitt steril og opplevde en identitetssorg. Hun var ikke lenger den Oda hun kjente, og hun ville heller aldri bli den samme.

– Behandlingen var fryktelig tøff, og dagsformen har svingt veldig. Det har vært noen gode dager, mange ok dager og noen helt jævlige, sier Oda.

– Uten behandling ville jeg dødd, men det er behandlingen som har endret meg og gjort at jeg føler meg syk og svekket.

Oda har en krefttype det finnes målrettet medisin mot, og hun er nå inne på sykehuset og får behandling hver tredje uke, noe hun skal fortsette med ut året. Selv om hun tåler medisinen dårlig, bestemte hun seg for lenge siden for å stole på leger og behandlere.

– Jeg vil gjøre alt som er mulig for å unngå tilbakefall, jeg skal bli frisk, sier Oda bestemt.

– Jeg lever nå med bivirkninger som fatigue, muskelsmerter, nevropati og synsforstyrrelser, og jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Men jeg nekter å bekymre meg i hjel.

For Oda har åpenhet vært både riktig og viktig. Hun oppfordrer hver enkelt til å ta enhver uregelmessighet på alvor, og håper hennes historie kan bidra til økt kunnskap.

– Jeg er svært takknemlig både overfor nettverket av familie og venner, og for alle dyktige fagpersoner jeg har vært og er i kontakt med. Uten dem, er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag, sier Oda.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no