Hodeskade:

- Jeg lå rolig og ventet på døden

Da Bente (54) kom til seg selv etter fallet på isen, lå hun utenfor garasjen. Hun satte seg i bilen og kjørte til jobb. Det har hun angret på senere.

HODESKADE: Før hodeskaden hadde Bente mange baller i lufta, det klarer hun ikke lenger. FOTO: Astrid Waller
HODESKADE: Før hodeskaden hadde Bente mange baller i lufta, det klarer hun ikke lenger. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Bente Cecilie Ranhoff valgte karriere fremfor barn. Hun er cand.mag. i juss og i økonomi, og har hatt ansvarsfulle jobber der hun har gitt alt.

I tillegg var Bente den fødte leder, som påtok seg verv på flere arenaer. Hun likte å ha en finger med i spillet der hun kunne.

– Jeg har aldri vært redd for å påta meg ansvar. Jobben var en stor del av livet mitt, og jeg både leverte og presterte. Strikken kunne strekkes langt, fordi jeg ikke hadde spesielle forpliktelser på hjemmeplan. Det var et bevisst valg, forteller hun.

– Jeg taklet å ha mange baller i luften på en gang, uten å miste kontrollen. Derfor er det ekstra sårt at hodet mitt ikke fungerer på høyt gir lenger. Hadde det ikke vært for min kjære mann, som jeg giftet meg med i august 2019, vet jeg ikke om jeg hadde orket dette livet.

Bente forteller at skogkatten Mio betyr svært mye for henne, og at det blir mange kosestunder når formen er dårlig. Bentes niese og nevø er viktige, Bente elsker å være tante. Dessuten får hun foreldrene sine på middagsbesøk hjemme på Slependen hver søndag, det er også en hyggelig tradisjon. Men jobben er dessverre et avsluttet kapittel.

Ventet på døden

Bente bodde i 2015 på Ullern i Oslo, hun hadde enebolig ved siden av foreldrenes hus. Mandag 2. februar 2015 begynte hun i ny jobb i Sandvika. Dette var en interessant jobb med spennende fremtidsmuligheter, så Bente var mer ivrig enn noen gang på å vise hva hun dugde til. Hun følte at hun hadde både den utdannelsen og den personligheten som trengtes for å gjøre karriere i firmaet.

– Jeg gledet meg til min femte dag på jobb, fredag 6. februar. Jeg var veldig fornøyd med de første dagene, og syntes jeg hadde vært megaheldig. Jeg ville vise at jeg fortjente denne stillingen, sier Bente.

RETT PÅ JOBB: Da Bente skjønte at hun hadde overlevd hodeskaden, satte hun seg rett i bilen og kjørte til jobb. FOTO: Astrid Waller
RETT PÅ JOBB: Da Bente skjønte at hun hadde overlevd hodeskaden, satte hun seg rett i bilen og kjørte til jobb. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hun forteller at det var en bakke ned til garasjen, og at faren hadde strødd. Det Bente ikke så, var at det hadde dannet seg et islag under puddersnøen som kom den morgenen. Hun gikk med bestemte skritt ned mot garasjen, og husker bare at beina skled under henne. Bente deiset i bakken, men hvor lenge hun ble liggende der, aner hun ikke.

– Da jeg våknet, kjente jeg at hodet mitt hadde gått i stykker. Jeg var sikker på at blodet fosset ut av hodet, og lå rolig og ventet på døden. Selv om jeg var overbevist om at jeg skulle dø, var jeg ikke redd, sier Bente.

– Da jeg skjønte at jeg faktisk hadde overlevd, og kjente med hendene at det ikke rant blod ut av hodet, kom jeg meg på beina, åpnet garasjen og satte meg i bilen. Jeg var fryktelig fortumlet og hadde grusomme hodesmerter, men min eneste tanke var å komme meg på jobb.

Jeg parkerte og gikk inn på kontoret. Eller kanskje jeg sjanglet, det vet jeg ikke.

Hva gjør du her?

Bente fortalte kollegene at hun hadde slått hodet og ikke var helt i form, men bare tøyset bort bekymringen deres.

– Hva gjør du her? Kom deg til legen! Sa de.

Da hun ikke så skjermen klart og hodepinen fortsatte å dundre, oppsøkte Bente lege etter lunsj. Først da oppdaget hun at buksen var klissvåt etter at hun hadde ligget ute i snøen. Fastlegen var ikke til stede, så hun fikk komme til en annen lege.

– Er du kvalm? Spurte han i tre ulike settinger.

Men nei, Bente var ikke kvalm. Da fikk hun beskjed om å ta det med ro i helgen, så ville hun trolig være fin igjen på mandag. Det var hun absolutt ikke, men som den flinke piken hun ville være, gikk Bente på jobb. Hun holdt det gående i 28 dager. Da klarte hun ikke å svinge til høyre i korridoren, men møtte veggen i bokstavelig forstand.

– Jeg måtte innrømme at jeg hadde følt meg temmelig dårlig helt siden fallet, og fastlegen sykmeldte meg. Det ble starten på en reise jeg gjerne skulle vært foruten.

SKADE: Bente fikk langvarig skade etter hjernerystelse og tror hun ville hatt bedre nytt av rehabilitering om hun hadde kommet i gang raskt. FOTO: Astrid Waller
SKADE: Bente fikk langvarig skade etter hjernerystelse og tror hun ville hatt bedre nytt av rehabilitering om hun hadde kommet i gang raskt. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Desperat jakt etter løsninger

Fastlegen fulgte opp Bente så godt det lot seg gjøre, og hun fikk snart diagnosen Post commotio syndrom, det vil si langvarige skader etter hjernerystelse. Det tok likevel lang tid å komme til spesialister, og verdifull tid hadde allerede løpt fra Bente. Hun vet ikke, men tror hun kunne hatt mer nytte av rehabilitering da skaden var ny. Da hadde hun i hvert fall kommet inn i behandlingssystemet fra starten.

– Jeg var desperat, og betalte tusenvis fra egen lomme for å prøve ut alt som fantes av alternative metoder. I tillegg var jeg hos flere nevrologer og spesialister innen skolemedisinen. Ingen kunne hjelpe meg. Det eneste rådet jeg fikk var å ta det med ro. Men det satt langt inne å akseptere at min yrkeskarriere var over, sier Bente stille.

– Det er vanskelig å beskrive, men det føltes som om det var bevegelse, ja rene ommøbleringen i bakhodet mitt. Fornuftsmessig skjønte jeg at jeg ikke ville takle jobben.

Etter ett års sykmelding, gikk Bente over på Arbeidsavklaringspenger (AAP). I regi av Nav ble hun sendt på ulike opplegg for å teste restarbeidsevnen. Dette førte bare til at hun følte seg dårligere og dårligere, for stress, mange mennesker og lyder er noe av det verste for Bente. I enkelte perioder følte hun at alt svevde rundt i hodet, og som om kroppen var vridd opp som en oppvaskklut. I 2020 ble Bente erklært 100 prosent ufør.

Lenge klamret hun seg til håpet om å få hjelp i andre land. Nå er Bentes halmstrå sin egen vilje. Hun håper å bli friskere, slik at livskvaliteten blir bedre. Og hun har ikke tenkt å gi opp håpet. Bente vil gjerne få frem at hun har møtt mange nydelige mennesker i disse årene, men at hun dessverre også har møtt noen som har vist lite forståelse og empati.

Finn.no

Det er viktig for Bente å leve et meningsfullt liv, til tross for smerter og begrensninger. Noe av det verste er den evinnelige dirringen i bakhodet. Det synes ikke, men når Bente stikker tungen ut for å demonstrere, ser vi at også den dirrer.

– Det hjelper ikke å hvile, da blir dirringen verre. Dessuten har kjeven fått en skade på grunn av en bihulebetennelse jeg ikke merket etter fallet. Jeg har vært gjennom mange operasjoner, men har fremdeles smerter i kjeven i tillegg til i hodet. Og selv om jeg sjelden tar smertestillende, får jeg noe å sove på, så jeg ikke blir liggende å gruble og dirre, sier Bente.

Ektemann jobber hundre prosent og vel så det. Han er også en utmerket kokk, og Bente er takknemlig for alle de fantastiske måltidene han steller i stand. Hun bruker tiden flittig til å legge ut og selge ting på Finn.no. Der kan hun gjøre ting i sitt eget tempo og hun kommuniserer også med andre brukere av Finn.no.

– Det begynte med at huset ble fylt med esker fulle av ting da min svigermor gikk bort. Min mann og svoger syntes bare det var fint om jeg fikk solgt noe på Finn.no, selv har vi mer enn nok, sier Bente, som etter hvert begynte å gå på auksjoner med ektemannen.

– Det har nok alltid bodd en liten kremmer i meg. Jeg begynte å jobbe og spare tidlig, og prøver å få mest mulig ut av krona. Men dette med annonsene på Finn.no er først og fremst for at jeg skal ha en hobby som gir meg glede. Det går sikkert an å tjene litt, og jeg vil holde på så lenge jeg synes det er artig.

JAKT ETTER HJELP: – Jeg var desperat, og betalte tusenvis fra egen lomme for å prøve ut alt som fantes av alternative metoder. FOTO: Astrid Waller
JAKT ETTER HJELP: – Jeg var desperat, og betalte tusenvis fra egen lomme for å prøve ut alt som fantes av alternative metoder. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hjernerystelse

  • En hjernerystelse (commotio) er en undertype til mild hjerneskade. Per definisjon skal det ved en hjernerystelse ikke påvises blødning i eller utenpå hjernen.
  • Umiddelbart etter en mild hjerneskade foreligger vanligvis enten en kortvarig periode med bevissthetstap eller hukommelsestap eller desorientering. Det kan også forekomme en blanding av symptomene. I etterforløpet i de følgende uker og måneder (postconcussion) kan en mild hjerneskade inkludert hjernerystelse gi symptomer som hodepine, svimmelhet, nevropsykiatriske symptomer og kognitive forstyrrelser.
  • Tilstanden oppfattes som kontroversiell, særlig i sin langtrukne form. Av alle med mild til moderat hjerneskade vil 30-90 prosent kunne oppleve noen grad av postconcussion syndrom. Den store spredningen i forekomst er uttrykk for at ulike diagnostiske retningslinjer er blitt brukt. Kvinner og eldre personer er mest utsatte for å få postconcussion syndrom. De som får postconcussion syndrom, utgjør en uensartet gruppe med varierende grader av skader mot hode og hjerne.
  • Cirka 50 prosent av de med mild hodeskade har symptomer på postconcussion syndrom etter én måned og 15 prosent har symptomer etter ett år. En minoritet, 10-15 prosent, har symptomer som vedvarer et år eller lengre.

Kilde: nhi.no

Bør man alltid oppsøke lege ved hjernerystelse?

– Nei. Hodetraumer med lav energi, uten bevissthetstap og med kun beskjeden hodepine/kvalme etterpå kan trygt observeres av foreldre og familie, opplyser Ola-Lars Hammer. Han er seksjonsoverlege ved Skadekirurgisk legevakt på Akershus universitetssykehus.

– I utgangspunktet er hjernerystelse en lite alvorlig tilstand med god prognose. Fokuset er derfor å utelukke alvorlig hodeskade som krever videre utredning og eventuell observasjon og behandling. Det er vanlig at pasienter blir anbefalt et par dagers hvile og deretter en gradvis mobilisering. Men du trenger nødvendigvis ikke være helt passiv. Hard fysisk aktivitet bør unngås, samtidig som strengt sengeleie også er feil medisin. Aktiviteten, fysisk og psykisk (se TV, lese bok og så videre) bør økes gradvis i forhold til hodepine og trettbarhet, råder Hammer på nettstedet lommelegen.no.

Når skal du ringe 113?

Hvis noen av disse symptomene oppstår, bør den skadede undersøkes av lege raskt. Dette kan være symptomer på en mer alvorlig hodeskade enn en hjernerystelse.

Ring 113!

  • Smertefull eller øm nakke
  • Dobbeltsyn
  • Svakhet eller prikking / brennende følelse i armer eller bein
  • Kraftig eller forverret hodepine
  • Anfall ev. med kramper
  • Tap av bevissthet
  • Fallende bevissthetsnivå
  • Oppkast
  • Stadig mer rastløs, urolig eller voldsom

Kilde: lommelegen.no

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer