LINE LANGMOO AASBØ: - Jeg sjekker meg, og det er det viktigste jeg kan gjøre, sier Line. Mormoren hennes døde av brystkreft. FOTO: Janne Rugland
LINE LANGMOO AASBØ: - Jeg sjekker meg, og det er det viktigste jeg kan gjøre, sier Line. Mormoren hennes døde av brystkreft. FOTO: Janne Rugland
Line Langmo Aasbø:

- Jeg lar ikke frykten prege hverdagen

Hver kveld tok mormoren hennes ut brystprotesen og la den på vasken. Line Langmo Aasbø kan få blaff av frykt for å arve mormorens kreft.

- Jeg var fire–fem år gammel da jeg oppdaget at mormor hadde silikonbrystprotese i BH-en sin. Vi sto på badet og stelte oss sammen da hun tok ut protesen og la den fra seg. Jeg ble ganske nysgjerrig, men hun svarte rett fram at hun hadde hatt kreft, men nå var frisk, sier ambassadør for strikkeprosjektet Rosa-sløyfe har i samarbeid med Dale garn, Line Langmo Aasbø.

- Jeg synes det er fint om jeg kan bruke det jeg har klart å bygge opp, til noe positivt, og kreftsaken er noe jeg brenner ekstra for.

Når åtte gensere nå lanseres som en del av Rosa sløyfe-aksjonen, har Line dratt i alle sine kontakter for å få kjente damer som Maria Mena, Tone Damli og Bertine Zetliz til å stille i plaggene for å fronte saken.

- Jeg har fått med meg superflotte, sterke kvinner og føler at vi skaper vår egen lille kampanje, sier Line.

Vi sitter på en hjørnekafé på Frogner, og over veien ligger lokalene der Line og moren drev mote- og interiørbutikk sammen i ti år. Hjemme hadde moren syrom fylt av garn, knapper og stoffer i alle farger. Line elsket roen hun kjente i det rommet, og hennes håndarbeidsånd ble nok vekket allerede i veldig ung alder. På somrene, derimot, var det natur, båtturer og mormors deilige, hjemmelagde mat som fristet når de reiste på ferie til Narvik. Lines mormor var en livskraftig dame som visste hva hun ville, og Line tenkte aldri på henne som svekket selv om hun hadde vært syk.

- Da mormor fikk brystkreft for over 30 år siden, fikk de jo ikke rekonstruert brystene slik som i dag. Men for mormor ble silikonprotesen en helt naturlig ting som hun kledde av og på seg.

LES OGSÅ: Suksessforfatter løy om hiv-diagnose til kjæresten

- Som mamma ønsker jeg å være et godt forbilde

Da Line ventet sitt første barn, Olivia, som nå er fire år, døde mormoren etter å ha fått kreft i det andre brystet. Hun var da 82 år, og hadde levd et langt og rikt liv etter den første brystoperasjonen. For Line er mormorens sykdomshistorie blitt en av grunnene til at hun går til mammografi, og ikke minst sjekker seg selv jevnlig.

- Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har hørt at kreft kan hoppe over en generasjon. Så selv om mamma ikke har hatt brystkreft, er jeg litt redd for å få det selv. Men jeg lar ikke frykten prege hverdagen. Jeg sjekker meg, og det er det viktigste jeg kan gjøre.

- Som mamma ønsker jeg å være et godt forbilde og vise at jeg tar vare på helsa mi. Men jeg er en type som bekymrer meg mer for folk rundt meg enn for meg selv.

- Hva gjør du for ikke å bli redd?

- Jeg er ikke hypokonder, jeg er jo egentlig aldri syk. Men jeg mener at det er bedre å være føre var. Sannsynligheten er jo ganske liten, tross alt, men det er bedre å sjekke det enn å gå rundt med en anspenthet. Og skulle det være noe, så er det jo uansett bare bra å oppdage det så tidlig som mulig.

Med en fireåring og en ettåring hjemme, barnehagetilvenning i to ulike barnehager og forkjølelser og feber som kommer og går på de små, er det lett å bli tatt av hverdagen. Av og til kan Line få tanker som: Hva om jeg bare hadde ett år igjen å leve – hva ville jeg fylt dagene med? Da blir hun ekstra opptatt av å arrangere mer hverdagsmoro, og setter i gang aktiviteter med barna, tar mannen med ut på restaurant selv om det bare er tirsdag eller arrangerer middag med vennene deres.

LES OGSÅ: Tinashe Williamson: - Jeg har kjent på kroppen hvor ødeleggende mobbing er, og selv om det er lenge siden, sitter det i for alltid

STRIKKER MED MOREN: - Jeg og mamma har det så fint når vi strikker sammen, og jeg gleder meg til å lære det til barna mine, sier Line. FOTO: Janne Rugland
STRIKKER MED MOREN: - Jeg og mamma har det så fint når vi strikker sammen, og jeg gleder meg til å lære det til barna mine, sier Line. FOTO: Janne Rugland Vis mer

- Jeg er litt dårlig til å holde meg unna sukker

- Hvordan tar du vare på helsa i hverdagen?

- Jeg hadde allergier som barn, med plagsom eksem på hendene, så jeg er egentlig veldig opptatt av å ha et rent kosthold og å lage all mat fra bunnen av. Men jeg er litt dårlig til å holde meg unna sukker. Jeg elsker smågodt! Før barna kom til, var jeg også veldig flink til å trene, men det er det blitt mindre av de siste årene. Nå er jeg endelig kommet i gang med yoga to ganger i uka.

Også har hun jo strikkingen – nesten en helt egen form for meditasjon for Line.

- Når mamma og jeg er ute og reiser, for eksempel til huset i Frankrike eller hytta på Beitostølen, har vi alltid med oss strikketøy. Strikking kan være et felles prosjekt for flere generasjoner. Vi liker å strikke våre egne ting uten mønster, da får vi det som vi vil. Vi kan mikse farger etter eget hode og la fantasien flomme, forteller Line.

Hun og moren har det så fint når de strikker sammen, så nå gleder Line seg til å lære det videre til barna sine. Lines mor fikk interessen for håndarbeid av sin mormor, som heklet og broderte mye, men når det gjelder strikking, er hun selvlært. Hun er typen som bare bestemmer seg for å få til ting. Hun har helt siden hun var 13–14 år strikket og sydd klærne sine for å få det hun ikke fant i butikker.

- Mamma var min inspirasjonskilde til å begynne å strikke. Hun strikket mye til broren min og meg, og også til seg selv, og var veldig kreativ på klesfronten. Hvis hun ser for seg et plagg, så må hun lage det selv. Mamma vokste opp i Narvik, og drev mye med friidrett. Hun dro etter hvert til Oslo på stevner, og tok med stoffer, garn og inspirasjon hjem for å lage klær til seg selv, sier Line, og understreker:

- Strikk kan også være mote, det trenger liksom ikke å være husflid. På moteuker tar jeg like gjerne med meg hjemmestrikkede plagg som klær fra butikk. Og nå har jo nesten alle motehus strikkeplagg i sine kolleksjoner, så det er mye man kan la seg inspirere av.

LES OGSÅ: Veslemøy og Harald Zwart er blitt et av Hollywoods «powercouples». Men da han skulle fri til henne måtte han til pers flere ganger

Strikket sin første genser i Australia

Den første genseren strikket hun i Australia, der hun studerte som 19-åring.

- I Australia tjente jeg også litt penger på å sy topper for en butikk. Det var første gang jeg tjente penger på å være kreativ. Jeg synes det var kjempemorsomt at butikken likte det jeg laget! Jeg ble veldig inspirert til å utvikle og lage flere modeller, og de solgte alt jeg laget.

Men det var i voksen alder at hun og moren ble kjent for den såkalte Line Langmo-genseren.

- Det var helt tilfeldig. Jeg så en fin genser på nett som kostet 4000 kroner. Jeg viste den til mamma, og hun konkluderte med at den kunne hun strikke til meg – finere og mye billigere. Så kastet hun seg rundt, og fikk den ferdig på én, to, tre, forteller Line.

Senere ble det mor-og-datter-strikkebok og stor etterspørsel etter Lines strikkedesign.

- Hvor skal man starte hvis man er helt nybegynner?

- Mitt beste tips er faktisk å gå på YouTube, der finnes masse videoer som er enkle å følge. Man kommer langt med å kunne strikke rett og vrang på rundpinner.

På tre–fire kvelder kan hun være ferdig med en genser. Men det er skapergleden hun vil formidle, enten hun fingerhekler sammen med datteren eller møtes til strikketreff med venninnene, der det er like mye vin og skravling som strikking.

STRIKKEOPPSKRIFT: Du finner oppskriften på Line Langmos rosa sløyfe-genser i KK35.
STRIKKEOPPSKRIFT: Du finner oppskriften på Line Langmos rosa sløyfe-genser i KK35. Vis mer

- Jeg har lyst å få til strikkekurs og strikkeklubber, kanskje i samarbeid med en kafé. Så kan folk møtes med strikketøyet sitt å få hjelp og inspirasjon av hverandre samtidig som det er sosialt.

- Hva betyr strikking for deg?

- Jeg har en veldig sosial hverdag, der barn, møter, e-post og mobiltelefonen tar stor plass. Så det blir nesten litt terapeutisk å sette seg ned med strikketøyet. Da finner jeg roen, slapper av og får sortert tankene mine etter en hektisk dag. Hvis jeg ikke strikker etter mønster og må konsentrere meg, kombinerer jeg ofte strikking med tv-titting eller gode samtaler med mannen min.

Denne saken er hentet fra KK35 som er i salg fra fredag 6. oktober.

LES OGSÅ: Andrea Voll Voldum til KK: - Mellom linjene leser jeg: «du er voldtatt, men ikke voldtatt nok»

Til forsiden