FRISK IGJEN: Madeleine Marie Mikalsen var 19 år da hun fikk bulimi, og brukte ett år på å bli frisk. FOTO: Stine Skipnes
FRISK IGJEN: Madeleine Marie Mikalsen var 19 år da hun fikk bulimi, og brukte ett år på å bli frisk. FOTO: Stine SkipnesVis mer

Frisk fra bulimi:

- Jeg levde i en boble. Å bli tynn var alt jeg brydde meg om

Madeleine var fornøyd med seg selv og med livet, helt til hun ble kalt tykk, og gikk rett på toalettet for å kaste opp.

– Unnskyld, kan jeg stille deg et spørsmål?

– Selvfølgelig kan du det.

– Er du gravid?

Slik falt kommentaren som fikk Madeleine Mikalsen til å gå rett på toalettet og kaste opp til det bare var magesyre igjen. Det var i oktober 2006. Madeleine hadde vært normalvektig helt til vinteren 2005. Da aker hun inn i en parkert buss i slalåmbakken og blir fraktet til Bodø i ambulansefly. Milten sprekker, ei nyre blir ødelagt og ribbein brister. Hun får smerter og følger undervisningen på skolen fra en sofa bakerst i klasserommet. I kombinasjon med mye go'mat øker vekta med flere titalls kilo.

– Men jeg trodde at jeg var tynn og følte meg fin!

Det var altså helt til noen påpekte at hun var tykk. 5. august 2007 ble hun innlagt på daværende Nordland psykiatriske sykehus, Rønvika. Med en vekt som passer for en barneskoleelev, ikke en voksen.

LES OGSÅ: Sol fikk ME etter kyssesyken.

Ble avslørt av familien

- Madeleine var jenta med det gode humøret, som jobbet på Dolly Dimples og tok opp fag fra videregående. Så blir hun den største løgneren. Pakker pizza i treningsbagen og har matorgier på jenterommet. Hun kjører til bensinstasjonen, later som om hun på mobilen tar imot bestilling fra venner. Spiser to pizzaer, to hamburgertallerkener, syv brødskiver, middag med familien, to bagetter og drikker tre liter Pepsi Max – på en dag. Hun kaster opp i store brusflasker og gjemmer dem i klesskapet og kaster dem konteineren på jobb dagen etter.

Hun raser ned i vekt, pepres med komplimenter og mestringsfølelsen er på topp. På jobb benytter hun seg av «spis så mye du vil for 99 kroner og avslutter matorgien med å gå på kundetoalettet.

BLE MAMMA: I dag er Madeleine frisk, å bli mor hjalp henne på veien dit. FOTO: Stine Skipnes
BLE MAMMA: I dag er Madeleine frisk, å bli mor hjalp henne på veien dit. FOTO: Stine Skipnes Vis mer

– Alle sa jeg ble så fin. Egentlig er det verste at når folk begynner å gi ros, da trigger det noe i deg. Jeg har aldri hatt så god selvtillit som de månedene slankingen sto på som verst, sier hun i dag.

16. april 2007 forsover hun seg. Da hun kommer hjem fra jobb står Pepsi Max-flasker med oppkast linet opp på stuebordet. Lillesøsteren har funnet karboblokker og flaskene, og skjønner at Madeleine sliter. Nå har hun gitt foreldrene et hint. De er fortvilet og lei seg. Madeleine føler bare skam.

– Det var så flaut! Men man blir i ei boble. Jeg skulle bli tynn, det var det eneste jeg brydde meg om. Hvis noe kom i veien for at jeg fikk kaste opp før det hadde gått så og så mange minutter ble jeg «svart i auan». Da følte jeg i hodet at jeg la på meg.

LES OGSÅ: Ida (21) var flink pike. Satt oppe på natta og gjorde lekser.

- Var helt utmatta

Først hadde hun et sunt vektmål. Men når målet er nådd klarer ikke Madeleine å stoppe. Selv når hun sitter på toget på vei til sykehuset i Bodø føler hun seg fortsatt tjukk.

Det du som syk ser i speilet, er ikke det samme som andre ser. Like før jeg dro skulle ei venninne og jeg lage 1-2-3 sjokoladekake. Jeg klarte bare å røre en gang rundt i bollen. Jeg var helt utmatta.

Lill-Grethe Johansen Kjønnås er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen, og tok utdannelse i «Kropp og selvfølelse» i 2016. VOP i Mosjøen samarbeider med Nordlandssykehuset og deres regionale senter for spiseforstyrrelser i Bodø, og kan henvise til innleggelse der.

De dekker hele Nord-Norge, har både døgnavdeling, poliklinikk og akuttplasser når det er fare for liv og helse. Kjønnås sier det finnes ulike metoder for å behandle spiseforstyrrelser og det er fokus på å behandle symptomene den enkelte sliter med.

- CBT-E er en kognitiv terapi spesielt utviklet for spiseforstyrrelser. Den er førstevalg ved bulimi. Hovedmålet i behandling er å normalisere forhold til mat, kropp, følelser og stabilere den somatiske helsen. Når dette er på plass, jobber vi for å forstå årsakene til at den enkelte utviklet spiseforstyrrelse, Sier Kjønnås.

Programmet går over 40 uker og de første ukene møtes pasient og spesialist jevnlig for å ta opp ulike tema knyttet til mat.

– Det kan være regelmessig spising, at tallet som står på vekta ikke er farlig, at man slutter å veie seg 20–30 ganger om dagen, klarer å spise sammen med andre, og hva som skjer i hodet og kroppen når man overspiser og kaster opp. Det er typisk at man ser seg selv som større enn man er, og føler seg feit i varierende grad i løpet av en dag, sier Kjønnås.

Når man er ferdig med 20 uker i terapi, skal man de neste 20 ukene fortsette å gjøre det man har lært, men har mulighet til å ta kontakt for en kort prat. Kjønnås sier det er flere instanser som kan hjelpe hvis man plages med en spiseforstyrrelse – som helsesøster og fastlegen.

Sistnevnte kan eventuelt sende henvisning til BUP og VOP (voksenpsykiatrisk poliklinikk). På BUP jobbes det mest i et familieperspektiv, mens førstevalget i VOP er kognitiv terapi. Det vil si å se sammenhengen mellom situasjon, tanker, følelse og handling.

HJELPE: – Nå vil jeg starte for meg selv og hjelpe andre som sliter med spiseforstyrrelser, sier Madeleine. Hun har gått helsefagarbeider, årsstudier innen rus og psykiatri og holder på med videreutdanning innen kreftomsorg og lindrende pleie. FOTO: Stine Skipnes
HJELPE: – Nå vil jeg starte for meg selv og hjelpe andre som sliter med spiseforstyrrelser, sier Madeleine. Hun har gått helsefagarbeider, årsstudier innen rus og psykiatri og holder på med videreutdanning innen kreftomsorg og lindrende pleie. FOTO: Stine Skipnes Vis mer

- Svært vanskelig, også for familien rundt.

Hjemme knuser Madeleine PC-en til lillesøstera og skjeller ut foreldrene. Å bli bedt om å rydde rommet er nok til at hun eksploderer. Hun klarer ikke å ta inn over seg hva andre føler. Har nok med å planlegge neste trekk med maten. En dag hun kommer hjem har faren skrudd døra av hengslene.

– Det var det ultimate lavmål, smiler hun i dag.

Madeleine hater alt og alle. Er så sliten at hun besvimer daglig, blir sykemeldt og har ikke lenger like stor tilgang på mat. Hun tyr til et forbrukslån på 50.000 kroner med 17,8 prosent rente. Moren kontakter fastlegen Reidun Kismul og Madeleine blir innlagt på Rønvika. Hun klarer ikke kjempe imot lenger.

De første fire ukene sover hun 19 timer i døgnet og vil bare være i fred. Siden venter gruppe- og samtaleterapi.

– På den tida var det ikke egen avdeling for personer med spiseforstyrrelser. Jeg møtte pasienter som slet med selvskading, traumer, angst, depresjoner og overgrep. Det ligger som regel noe bak, som trigger en spiseforstyrrelse. Men jeg hadde ikke noe å bearbeide. Jeg skulle bare bli tynn. Ferdig snakka.

Madeleine blir ikke bare tynn. Hun mister menstruasjonen, får dun på ryggen, flisete negler og pistrete hår. Senskader er ødelagt lukkemuskel, manglende metthetsfølelse. hjerterytmefeil og skader på tennene.

Madeleine øver seg på å spise mindre porsjoner og lage handlelister. Ett og ett måltid ad gangen. Etter nesten fire måneder, blir hun utskrevet. Da har hun gått tilfredsstillende opp i vekt, fått det gode humøret tilbake og ikke kastet opp en eneste gang siden hun ble innlagt.

LES OGSÅ: - Det er det mest skremmende, men også det vakreste jeg har opplevd.

– Jeg ville bare bli frisk.

Madeleine får seg kjæreste to måneder etter at hun blir friskmeldt, og blir gravid i juni året etter.

– Det var det som reddet meg helt. Jeg var så lykkelig og forelska ved tanken på at vi skulle bli en familie. Da datteren vår ble født ble hun viktigere enn alt annet.

To døgnavdelinger på Helgeland, i Mosjøen og på Mo, tar imot pasienter. Bodø behandler de som er alvorligst syke. På det regionale senteret har de tilbud om multifamilieterapi der hele familien blir behandlet.

SPESIALIST: Lill-Grethe Johansen Kjønnås er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen. – Det som er anbefalt behandlingsmetode for bulimi, etter de nasjonalfaglige retningslinjene, er å bruke CBT-E, kognitiv terapi utviklet for spiseforstyrrelser, sier hun. FOTO: Stine Skipnes
SPESIALIST: Lill-Grethe Johansen Kjønnås er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen. – Det som er anbefalt behandlingsmetode for bulimi, etter de nasjonalfaglige retningslinjene, er å bruke CBT-E, kognitiv terapi utviklet for spiseforstyrrelser, sier hun. FOTO: Stine Skipnes Vis mer

– Ved poliklinikken er det et kompetanseteam som veileder hele Helse Nord regionen. De har kontakt med de ulike enhetene for å veilede og drøfte, forteller Lill-Grethe Johansen Kjønnås – som jobbet der i ett år.

Hvem er det som trenger hjelp?

– På VOP hvor jeg jobber har vi pasienter fra 18 år og oppover. Jeg treffer de fleste og de er fra 18 til bortimot 60 år. Mange er veldig godt voksne og har ikke oppsøkt behandling før.

Spiseforstyrrelser defineres som en psykiske lidelse, og er den psykiske ledelsen med høyeste dødelighet. Det er både på grunn av de somatiske komplikasjonene – spiseforstyrrelser er en stor belastning for kroppen – og økt selvmordsfare.

Hva kjennetegner bulimi?

– Overspising og oppkast, eller overdreven trening. Overspising kan være ei tygge mer en man hadde tenkt, eller at det er store mengder mat.

Hva med overspising?

– Da har du ikke den trangen til å kvitte deg med maten. Men begge forbindes med en måte å regulere følelser på. Ved overspising i forbindelse med bulimi er det sterke krefter i en selv som gjør at man ikke klarer å ta i bruk andre metoder.

– Er det knyttet mer skam til bulimi enn anoreksi?

– Det er mye skam knyttet til bulimi. Man kan vel si at det er mindre sosialt akseptert. Anoreksi er så åpenbart. Mange får positive tilbakemeldinger på at de går ned i vekt, før det bikker over. De får mer oppmerksomhet. De fleste som har bulimi er normalvektige og ser alminnelige ut. Men de spiser store mengder mat, for eksempel 20 vaffelplater, men klarer ikke stoppe.

– De som kommer til dere, er de blitt «avslørt» eller kommer de etter eget ønske?

– De fleste ønsker hjelp selv. Noen ganger er det helsesøster som er blitt bekymret og anbefaler at de kommer i behandling. Andre ganger er det foreldre. Det er ett av spørsmålene vi stiller; hvem er det egentlig som vil at du skal være her?

– Er spiseforstyrrelser arvelig?

– Det er en del sårbarhetsfaktorer: mor eller far som har et angstfylt forhold til mat, og mye fokus på mat, som at man må passe linjene og blir veldig rigid. Men det er ikke sånn at man nødvendigvis kan si at det er årsaken, sier Kjønnås.

Typiske personlighetstrekk er veldig høye krav til seg selv, en perfeksjonistisk stil og lav selvfølelse.

– Er det flere som sliter nå enn før?

– Behandlingstilbudet er bedre og det er flere som oppsøker hjelp. Det har vært ei satsing på økt kompetanse. Noen steder er det kun personer med spiseforstyrrelser som er innlagt. Andre får hjelp på allmenn psykiatrisk post.

LES OGSÅ: Dette kan være tidlige tegn på en spiseforstyrrelse

Takker fastlegen og mamma

Det er to personer Madeleine vil takke for at hun ble frisk.

– Uten mamma og Reidun Kismul (fastlegen, red. anm), hadde jeg ikke klart det. Jeg fikk ikke sjanse til noe annet enn å bli innlagt, og Kismul fulgte meg opp hele den sommeren jeg ventet på plass. Hun skrev til og med et veldig fint brev til meg og ønsket meg lykke til, forteller hun om fastlegen.

Hvilket forhold har du til mat og trening i dag?

– Veldig greit. Jeg spiser det jeg vil, når jeg vil. Men jeg trener en god del, og er påpasselig med å holde trivselsvekta. Jeg ser på meg selv som frisk, men har det i bakhodet. Jeg kommer aldri til å bli syk igjen. Jeg har ei datter som er alt for meg, og jeg vet så mye mer om sykdommen nå enn da.

Nå vil hun starte for seg selv som behandler og foredragsholder.

– Jeg tror det er mange som har bulimi som ikke får hjelp. Da jeg var 19 år, var det ikke vanlig med sosiale medier. Nå lever alle i den verden hvor alt skal være så perfekt.

NYTT LIV: – Jeg har veldig tro på behandlingssenter, men det var ikke behandlingen som hjalp meg mest. Jeg så på dem som var enda sykere enn meg og tenkte at «det der er ikke livet for meg». FOTO: Stine Skipnes
NYTT LIV: – Jeg har veldig tro på behandlingssenter, men det var ikke behandlingen som hjalp meg mest. Jeg så på dem som var enda sykere enn meg og tenkte at «det der er ikke livet for meg». FOTO: Stine Skipnes Vis mer

Madeleine er opptatt av å se personen bak sykdommen.

– Det verste er å la ungdom føle skam. Blir du sint, trigger det bare mer. Møt heller folk med forståelse.

- Men når har man egentlig en spiseforstyrrelse? Svaret er når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat går ut over livskvalitet og funksjon i hverdagen. -

– Noe jeg gjentar når jeg snakker med pasientene mine er at «mat er mat og gift er gift». Så lenge det er solgt i norske matbutikker er det ikke farlig, det kan alle være enige om. Sjokolade er i den usunne kategorien, men fortsatt ikke farlig. Hvis du bare spiser tomat, er det ikke sunt heller. Det handler om å ha et balansert kosthold og spørre seg selv: Hva er vanlig å spise i Norge i dag? sier Lill-Grethe Johansen Kjønnås.

– Hva er årsaken til at noen får en spiseforstyrrelse?

– En del har fått en kommentar fra familie, trener eller treningsvenner om at hadde de bare gått ned bitte litt, ville de gjort det bedre i sin idrett. Noen er i miljø med mye fokus på kropp og mat. Andre igjen finner den metoden med å overspise og kaste opp og oppdager at det gir en letthetsfølelse. De får en positiv følelse der og da. Den reduserer uro og stress i kroppen, selv om det er en helseskadelig metode. Men årsakene er ikke de vi jobber først og fremst med.

– Hvor lang tid tar det å bli frisk?

– Omtrent like lang tid som du brukte på å bli syk. Vi vet at det går an å bli frisk. Jo tidligere innsatsen settes inn, jo bedre er utsiktene på å bli frisk. Da får ikke spiseforstyrrelsen ta like stor plass i livet lenger.

LES OGSÅ: - Det er rart å se tilbake på hvor syk jeg var

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: