ADA HEGERBERG: At Ada i dag er blitt et forbilde for mange unge jenter, er noe hun tar svært seriøst. - Jeg håper jeg kan være med på å heve ambisjonene jenter har for fotballen. FOTO: Astrid Waller
ADA HEGERBERG: At Ada i dag er blitt et forbilde for mange unge jenter, er noe hun tar svært seriøst. - Jeg håper jeg kan være med på å heve ambisjonene jenter har for fotballen. FOTO: Astrid Waller
Ada Hegerberg

- Jeg liker ikke å si kvinnefotball. Det er veldig befriende når skillene oppheves

I går ble Ada Hegerberg historisk, da hun som første kvinne vant Ballon d’Or, Gullballen. Vi kåret henne til en av årets kvinner allerede i 2016.

Juryens begrunnelse: Ada Hegerbergs talent er blitt lagt merke til langt utover landegrensene. I 2016 delte Hegerberg scene med Cristiano Ronaldo, da det europeiske fotballforbundet UEFA kåret dem til henholdsvis Beste kvinnelige og Beste mannlige fotballspiller. Med sin -ruvende posisjon er Hegerberg et forbilde for idrett i sin helhet.

Fotballen er full av dem, historier om hvordan smågutter selv fra de fattigste kår har spilt seg opp fra slum til superstjerne. Pelé, Maradona, Ronaldo … Som ikke bare var eminente spillere – men som viste at alt er mulig. Da Ada mottok prisen som Årets beste europeiske kvinnelige fotballspiller en augustkveld i Monaco i fjor, iført en svart, glitrende paljettkjole, var det nettopp sammen med den levende fotballegenden Cristiano Ronaldo.

Han ble kåret til Årets beste spiller på herresiden. I motsetning til Ronaldo kommer Ada på ingen måte fra slummen, men fra Sunndalsøra i Møre og Romsdal, ei fotballbygd omkranset av høye fjell. Der vinden blåser tvers igjennom, og kunstgrønne gressbaner og jordete skogsløkker lokker bak hvert hjørne. Hun kom fra en fotballglad familie som tenkte utenfor boksen. Som insisterte på at Ada og søsteren Andrine skulle spille på guttelaget da de vokste opp.

Når Ada nå skal fortelle hvordan den var, den kvelden i Monaco, er det respekten hun snakker om.

– Det var en kjempefin kveld, det var så mye respekt. Det var ikke kvinnefotball og herrefotball. Jeg følte at kvinnefotball fikk den plassen den skulle ha, forteller Ada.

Hun nøler litt, før hun legger til: – Jeg liker ikke å si kvinnefotball. Det er veldig befriende når skillene oppheves.

LES OGSÅ: Therese Johaug (26): - Jeg vil bli tatt på alvor

Spilte sammen med guttene

Finnes det et øyeblikk der det som ellers har slumret i bevisstheten, med ett blir krystallklart? Ada var elleve år da moren, som i yngre år selv spilte i toppserien, forsto at de hadde et fotballtalent helt utenom det vanlige i familien.

– Ada kom inn på banen og førte ballen rett i mål. Måla ble bøtta inn. Hun hadde ballmottaket, vendingene og scoringsviljen. På en stor cup hun deltok i, husker jeg det kom ei dame forbi som kommenterte det: «Hun der kommer på landslaget», forteller mamma Gerd Stolsmo.

Fra Ada startet å spille fotball, seks–sju år gammel, og fram til hun var tretten, spilte hun med kompisene på guttelaget.

– Det var nok noen som ikke tålte så godt at vi tok plass. Da måtte vi ut med albuene for å vise at vi var der av en grunn, fastslår Ada enkelt.

– Men hvorfor spilte dere på guttelaget?

– Det går fortere med gutta, forklarer Ada. Hun har aldri stusset et sekund over at hun spilte på guttelaget, men siden hun nå blir spurt, minnes hun at det nok var moren som hadde en finger med i spillet. Mamma Gerd bekrefter på telefonen:

– Det var aldri noen tvil om at de skulle på guttelaget, alle visste at de var gode.

– Var de bedre enn gutta?

– Ja. Også da de begynte på Wang toppidrettsgymnas, fikk de være med i guttegruppa. Det har vært kjempeviktig, det har bryna dem. Det var ikke noe spørsmål den gangen, alle kjenner alle på en sånn liten plass. Det var aksept for det – men litt surmuling fra gutta innimellom. Jeg tror at det hadde noe med min og Stein Eriks status i miljøet å gjøre. Vi var fotballtrenere begge to og hadde selv spilt fotball, forklarer mamma Gerd.

Men som hun også legger til: – Vi bodde på et lite sted som ble trangere og trangere. Vi innså at skulle vi utvikle oss, måtte vi ut.

Sommeren etter at moren hadde sett Ada bøtte inn mål på fotballcupen, valgte familien å flytte til Kolbotn. Faren hadde fått seg ny jobb i Oslo, og både Ada og Andrine skulle spille for Kolbotn Idrettslag – for blåhvite drakter i en fotballklubb med slagordet «jenter i tet». 15 år gammel, i 2011, så Ada VM i fotball for kvinner i Tyskland – en mektig og overveldende opplevelse. Hun så stjerner som Homare Sawa fra Japan, Camille Abily fra Frankrike og Lotta Schelin fra Sverige, som viste veien og viste at alt er mulig. Og foran TV-skjermen, på ferie i Valencia, bestemte Ada seg for å satse for alvor.

Året etter debuterte hun både i Toppserien for Kolbotn – og på det norske kvinnelandslaget, bare seksten år gammel. Raskt ble søstrene regnet som landets mest talentfulle fotballspillere. I 2012 signerte begge for Stabæk, der Ada samme år ble toppscorer, og sammen med laget vant de sølv i Toppserien og gull i den norske cupen. Med landslaget opplevde Ada å ta sølv i EM i 2013, for bare å nevne noen av høydepunktene.

SELFIE: Selfie med fans må man ha – spesielt etter en 10–0-seier mot Kasakhstan! Foto: Scanpix
SELFIE: Selfie med fans må man ha – spesielt etter en 10–0-seier mot Kasakhstan! Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Kari Taa: -Kaller meg "stygg" og "feit"

Vanvittig selvdisiplin

Men hele tiden i tillegg: Team Hegerberg i full sving. Sammen med faren finner Ada fram til detaljene som til enhver tid må terpes på – kanskje må skuddfoten justeres et par centimeter? Utallige er treningstimene de to har bak seg sammen.

– Det er det første de gjør når de møtes. Å avtale hva de skal trene. Både Ada og Andrine har en vanvittig indre selvdisiplin som stadig overrasker meg, forteller mamma Gerd.

Selv har hun hatt rollen som administrator, den kreative som aldri har kvidd seg for å hente inn kompetansen de selv ikke har hatt: Som treneren til høydehopperen Steinar Hoen, eller fotballtrener Tom Nordlie for å jobbe med mental trening. Men hva familien har betydd for Ada?

– De har bakket opp hele veien. «Har det ikke vært knallhardt?» er det mange som har spurt. Jo, men det har vært så mye humor og kjærlighet også. Og det har alltid vært opp til meg hvor langt jeg vil ta det.

«Årets komet» ble Ada kåret til allerede i 2012. Året etter takket både hun og søsteren ja til proffkontrakt med den tyske klubben Turbine Potsdam. Tross skyhøy motivasjon ble møtet med den tyske fotballkulturen beintøft.

LES OGSÅ: Kari Traa: -Vi kjente alle på den tomme plassen ved bordet

– Det var et sted jeg var utenfor komfortsonen, men det var med på å forme meg både som spiller og menneske, forteller Ada.

– Var det et alternativ å dra hjem?

– Det var aldri i tankene mine. Det var utrolig mange tunge stunder, og det var tungt å flytte fra familie og venner, men det slo meg aldri at jeg skulle dra hjem. Det var bare å bite tennene sammen. Men det kom til et punkt da jeg forsto at det ikke var bra for meg som person, og da Lyon kom på banen, så kunne det ikke ha vært bedre, forteller en glad Ada.

For første gang i fotballkarrieren skilte søstrene lag. Da Ada dro til Lyon, dro Andrine til Sverige for å spille for en toppklubb der, senere til Storbritannina.

Vi vokste veldig på å være i Tyskland. Det knyttet oss enda sterkere sammen.

– Det kjentes helt naturlig. Vi har uansett et veldig sterkt bånd, det har vi hatt gjennom hele livet. Hun er en av de beste vennene jeg har. Vi vokste veldig på å være i Tyskland. Det knyttet oss enda sterkere sammen. Men vi spiller sammen på landslaget. Det er spesielt, sier Ada.

Det var med sitt nye og nåværende lag i Lyon i den franske eliteserien for kvinner at Ada skulle oppleve de største høydepunktene hittil i karrieren. Senest nå i vår, da de vant Champions League.

– Jeg har alltid sett på Champions League helt siden jeg var liten. Så står du der selv med et lag … I tillegg vant vi serie og cupgull. Det var en ekstrem glede. Så mye adrenalin. Du blir helt utladet etterpå, forteller Ada.

VANT PRIS: I august kåret UEFA Ada Hegerberg til Europas beste kvinnelige fotballspiller. – Det er ikke så ofte jeg bruker ordet stolt, men det var en veldig stor ære å få den prisen, og å få igjen noe for alle den jobbingen jeg har lagt ned. Det ga veldig mye. Foto: Scanpix
VANT PRIS: I august kåret UEFA Ada Hegerberg til Europas beste kvinnelige fotballspiller. – Det er ikke så ofte jeg bruker ordet stolt, men det var en veldig stor ære å få den prisen, og å få igjen noe for alle den jobbingen jeg har lagt ned. Det ga veldig mye. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Slik spiser Marit Bjørgen (34) under VM

– For å kunne levere på banen må du ha det bra sosialt

Det var det siste årets innsats for klubblaget som gjorde at hun i år også ble kåret til Europas beste fotballspiller. Med til prisutdelingen var også mamma Gerd, som forteller om hvordan de, «enkle sjeler fra landet», som hun kaller dem, gikk på blå løper denne kvelden. Hvor spesielt det var å sette seg ned på de reserverte setene, se Cristiano Ronaldos sete på raden bak. Men det dypeste avtrykket fra denne kvelden var de anerkjennende blikkene Ada fikk. Fra de mannlige spillerne, fra agenter og advokater – respekten som lyste fra dem.

LES OGSÅ: Foreldrene til Cecilia Brækhus nektet henne å drive med kickboksing

PÅ FOTBALLBANEN: Full fres på gressmatta! Ada i action under EM-kvalik mot Østerrike. Foto: Scanpix
PÅ FOTBALLBANEN: Full fres på gressmatta! Ada i action under EM-kvalik mot Østerrike. Foto: Scanpix Vis mer

– Wow, her er vi med på noe stort. Jeg følte at vi fikk være med på å løfte kvinnefotballen, forteller Gerd, og legger til: – Vi har vært opptatt av å lære henne å heve stemmen, vært opptatt av detaljene, av at du skal gi noe tilbake når du opptar en treners tid ... Det var et svar på at vi hadde gjort mye riktig.

– Hvorfor har det vært så viktig for dere at Ada skulle bli god?

– Det har ikke vært noen målsetning at hun skulle bli god. Det er kommet som en konsekvens av at hun har gjort ting riktig. Det handler ikke bare om å legge seg til rette tider eller å spise riktig. Ada tenker ikke at hun skal bli verdens beste, det kan du heller ikke tenke. Det handler om den innsatsen du legger ned her og nå. Om det mennesket du er. Det er kanskje banalt å si, men det er det det handler om.

Ada sier det slik:

– For å kunne levere på banen må du ha det bra sosialt. Det er utrolig stor konkurranse, men når alt kommer til alt, så må det være fair, og folk må trives med hverandre.

- Jeg gjør alt for å bli best mulig

Ada har kontrakt med den franske klubben fram til 2019. Motivasjonen er det ingenting å si på. «Når du er ferdig med sesongen, vil du bare ha mer», mener Ada.

– Hvor kommer den drivkraften fra?

– Jeg har noen lagvenninner som sa: «Bare vent, Ada, når du har vunnet én gang, så vil du bare vinne mer.» Når du gjør det du elsker, så finner du alltid gnisten igjen.

– Har du noen gang blitt ledd av som kvinnelig fotballspiller?

– Nei, jeg er alltid blitt respektert. I Lyon blir vi veldig høyt verdsatt.

I sommer dro hun en tur tilbake til Sunndalsøra med familien, tok en tur innom de små løkkene i skogen hun en gang spilte på.

– Og så trente jeg selvsagt med pappa, så blodsmaken sto i kjeften, ler Ada. – Men det var så artig å være tilbake, å se igjen fjellene som vokter hele dalen.

– Hva tenker du om den reisen, fra løkka i skogen og til blå løper og prisutdeling i Monaco?

– Jeg synes det er gått veldig fort. Samtidig som vi har tatt det etappe for etappe. Vi er en familie som har tenkt litt utenfor boksen. Det tror jeg har vært viktig.

Så er det én ting til: - Kjærligheten til fotball er så sterk at jeg gjør alt for å bli best mulig. Det er så enkelt som det, mener Ada Hegerberg.

– Hva er det viktigste foreldrene dine har lært deg?

– Mamma og pappa har lært meg å satse på det jeg tror på, å ha sin egen stemme og tørre gå sine egne veier. De har vært uvurderlige.

For slik er det kanskje, når alt kommer til alt: Det handler om det mennesket du er. Om hva du tenker er mulig.

Rundt om på kunstgrønne baner, på jordete fotballøkker i vårt langstrakte land, løper, dribler og scorer tusenvis av småjenter som kanskje en dag også vil spille seg inn i fotballhistorien. For Ada har vist vei. Vist at vi kan takle gutta når som helst. Vist at alt er mulig. Eller som Ada svarer, når vi spør henne hva hun vil si til alle de jentene som nå ser i hennes retning:

– Til de jentene vil jeg si at det bare er å brette opp ermene, og tenke at nå kjører vi på.

Ada gir prispengene til: Fattighuset Oslo.

Denne saken står også i KK nr 51/52, 2016.

Til forsiden