Unni Turrettini bodde i Sveits med mann og to barn, da en venninne ringte og sa det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet. Så skjedde massemordet på Utøya.

Som så mange andre fulgte hun nyhetene tett disse surrealistiske julidagene i 2011. Kjente først på sorg - så sjokk da det ble klart at det ikke var en utenlands terroristorganisasjon som stod bak, men en enkeltperson. Under den rotløse oppveksten hadde hun bodd en halvtime unna gjerningsmannen.

Rotløs

I ukene og månedene fortsatte hun med å følge saken, nærmest som besatt. Som hjemmeværende med barna på det tidspunktet, og med et stort nettverk som internasjonal advokat, bestemte hun seg for å skrive bok om hva som kunne få et menneske til å begå slike handlinger.

Hun leste alt hun kom over om temaet, fikk snakke med de fremste eksperter på terrorisme og massemordere hos både FBI og CIA. Det er én ting de har til til felles, påpekte flere av de. Ensomhet og mangel på tilhørighet.

- Da gikk det opp et lys for meg. Jeg kjente igjen den smerten over å ikke ha et sted som er hjemme.