<strong>VONDE OPPLEVELSER:</strong> Guro Sibeko har opplevd alt fra å bli kalt «deilig sjokoladebaby» til å bli banket opp. FOTO: NTB Scanpix
VONDE OPPLEVELSER: Guro Sibeko har opplevd alt fra å bli kalt «deilig sjokoladebaby» til å bli banket opp. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Guro Sibeko

– Jeg må jobbe for å være glad i hele meg

Som liten antok folk hun var adoptert, og mente moren var «snill som hadde tatt til seg et stakkars fattig negerbarn». For Guro Sibeko har rasisme påvirket hvordan hun ser på seg selv.

Publisert
Sist oppdatert

Kampen mot rasisme

KK ønsker gjennom en artikkelserie å sette fokus på likeverd og engasjere oss i kampen mot rasisme. Vi vil over flere uker intervjue en rekke personer som har kjent rasisme på kroppen, eller er sterke stemmer i debatten.

I dag: Guro Jabulisile Sibeko

Alder: 44
Yrke: Slampoet, forfatter og samfunnsdebattant
Oppvekststed: Romerike

I hvilken grad har du opplevd rasisme selv?

– Siden jeg har hvit mor, norsk som førstespråk og kjenner norsk kultur bedre enn de fleste, er jeg ikke blant dem som opplever mest rasisme.

Jeg har likevel blitt banka opp, spytta på og trakassert, og jeg blir stadig møtt med spørsmål eller kommentarer som plasserer meg som «fremmed» eller «annerledes». Som «Hvor er du egentlig ifra?». Og jeg har ofte opplevd at folk ser meg som en del av en gruppe i stedet for som et individ - de kan for eksempel si «Dere er jo så flinke til å danse!» eller «Det er fint at du ikke er sånn sint som dere pleier å være».

Hvordan var ditt første møte med rasisme?

– Det husker jeg ikke selv, men da jeg var liten antok folk at jeg var adoptert, og de syns mamma var veldig snill som hadde tatt til seg et stakkars fattig negerbarn. De blei ikke så begeistra når hun forklarte at hun hadde fått barn med en svart mann. Dessuten regner jeg med at jeg ble overøst av de samme rasistiske komplimentene som andre melaninrike barn - at jeg var en deilig sjokoladebaby og sånt. Også melaninrike babyer er individer, og å bli eksotifisert så tidlig gir en helt grunnleggende følelse av annerledeshet som jeg aldri tror vi klarer å riste av oss.

<strong>TYDELIG STEMME:</strong> Guro Sibeko er en aktiv stemme i samfunnsdebatten, og i kampen mot rasisme. FOTO: NTB Scanpix
TYDELIG STEMME: Guro Sibeko er en aktiv stemme i samfunnsdebatten, og i kampen mot rasisme. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Hva er den verste rasistiske hendelsen du har vært utsatt for?

– Det verste for meg er å møte rasisme i helsevesenet - man er så sårbar når man er sjuk eller skada, og det er så vanskelig å bruke de teknikkene man ellers har lært seg for å tvinge folk til å se at jeg er et menneske, ikke bare en «neger». Min verste opplevelse var da jeg brakk ryggen i fjor og blei liggende i timevis under oppsyn av en sjukepleier som var aggressiv, kasta ting på meg og sparka i senga mi (jeg hylte av smerte bare noen kom borti meg), nekta å smertelindre meg og som ikke passa på at urinblæra mi ikke ble ødelagt. Det gikk bra, takka være en god dose flaks og at hun hadde flinke kolleger som etterhvert tok over, men jeg blir fortsatt fysisk dårlig av å tenke på de timene.

Hvordan preges du av dette i dag?

– Rasisme har forma hvordan jeg ser på meg selv og hvordan jeg ser på verden. Jeg må jobbe for å være glad i hele meg, og jeg har veldig vanskelig for å stole på andre. Jeg har dessuten internalisert rasismen - på samme måte som alle andre har jeg også lært at melaninrike mennesker fortjener mindre tillit, at de sikkert ikke er så flinke, kloke eller smarte som hvite, at de er sintere og farligere. Jeg vet at det ikke gjelder meg, men jeg må likevel jobbe for å ikke tro at det gjelder de andre.

Har du merket en utvikling, til det bedre eller verre, med tanke på rasisme i Norge fra din oppvekst til i dag?

– Kampen mot rasisme går mye bedre nå. Fordi det er nok melaninrike stemmer til å lede den, har vi slutta å gå med jakkemerker, og begynt å faktisk gjøre ting som virker. Folk leser bøker om rasisme, de diskuterer rasisme og lærer av hverandre. Hvite allierte forklarer ting for andre og sier ifra når de ser rasisme rundt seg, slik at vi melaninrike ikke må gjøre det hele tiden. Det forskes mer på rasisme, og de aller fleste har skjønt at rasisme er et alvorlig problem i samfunnet vårt, og at vi alle taper på det. Jeg håper det gjør at barnebarna mine vil leve i en mindre rasistisk verden.

<strong>BEDRE TIDER:</strong> Guro Sibeko mener arbeidet mot rasisme har gått fremover, fra hun vokste opp og frem til i dag. FOTO: NTB Scanpix
BEDRE TIDER: Guro Sibeko mener arbeidet mot rasisme har gått fremover, fra hun vokste opp og frem til i dag. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Hva vil du si til barn og unge som opplever rasisme?

– Jeg tror deg. Du må tro deg - opplevelsene dine er virkelige, de er vonde, og reaksjonene dine er naturlige. Du er ikke aleine - sjøl om du ikke kjenner noen andre enda, er vi her og venter på deg. Hvis du ikke er aleine, bruk vennene og nettverket ditt, be om støtte og gi støtte til andre. Har du melaninrike foreldre eller andre voksne rundt deg, snakk med dem. Er du aleine, kan du ta kontakt med meg på facebook hvis du vil.

Hvordan kan vi bruke forsommerens oppvåkning til å skape en varig endring og likeverd?

– Les om rasisme - helst bøker skrevet av melaninrike selv. Lytt til oss, og innse at noe av det mest rasistiske du kan tenke er at hvite vet alt bedre enn melaninrike, også hva rasisme er og hvordan man bør jobbe mot den. Snakk om rasisme. Lær å se rasisme og si ifra når du ser det. Forklar andre hva du har sett, hvorfor det er rasisme, fortell hva du gjorde. Ikke bruk krefter på å skamme deg når du oppdager rasisme inni deg sjøl, det er ikke din skyld at du har lært de tingene. Men det er ditt ansvar å gjøre noe med det! Utsett deg selv for kunst, kultur og mennesker som øver deg i å se melaninrike som mennesker, ikke sjablonger. Ikke bli sint når du ser rasisme inni ellers snille folk, de kan ikke noe for det, de heller. Men ta ansvar, hjelp dem å gjøre noe med det!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer