I hvilken grad har du opplevd rasisme selv?

– Siden jeg har hvit mor, norsk som førstespråk og kjenner norsk kultur bedre enn de fleste, er jeg ikke blant dem som opplever mest rasisme.

– Jeg har likevel blitt banka opp, spytta på og trakassert, og jeg blir stadig møtt med spørsmål eller kommentarer som plasserer meg som «fremmed» eller «annerledes». Som «Hvor er du egentlig ifra?». Og jeg har ofte opplevd at folk ser meg som en del av en gruppe i stedet for som et individ - de kan for eksempel si «Dere er jo så flinke til å danse!» eller «Det er fint at du ikke er sånn sint som dere pleier å være».

Hvordan var ditt første møte med rasisme?

– Det husker jeg ikke selv, men da jeg var liten antok folk at jeg var adoptert, og de syns mamma var veldig snill som hadde tatt til seg et stakkars fattig negerbarn. De blei ikke så begeistra når hun forklarte at hun hadde fått barn med en svart mann. Dessuten regner jeg med at jeg ble overøst av de samme rasistiske komplimentene som andre melaninrike barn - at jeg var en deilig sjokoladebaby og sånt. Også melaninrike babyer er individer, og å bli eksotifisert så tidlig gir en helt grunnleggende følelse av annerledeshet som jeg aldri tror vi klarer å riste av oss.