Mange har blitt rørt av den hjerteskjærende historien til huskyen Ante, som vi har blitt kjent med i TV-serien «Fra bølle til bestevenn». Da Ariel Midtun (31) skulle være fosterhjem for Ante for to år siden, visste hun ikke engang hva slags rase det var.
- Jeg ble ekstremt glad da jeg så at det var en husky. Det er drømmerasen som jeg hadde hatt lyst på lenge, så jeg ble veldig glad, sier hun til KK.
Samtidig fikk hun se de store skadene hunden var blitt påført. Tidligere eier hadde ved det som ble omtalt som et uhell, mistet kokende vann over Ante som var innesperret i et bur, og dermed ikke hadde sjans til å komme seg unna. Ante hadde ikke blitt tatt med til dyrlegen, da eieren ikke hadde råd, har NRK skrevet.
Ante hadde blitt påført store skader, og hadde store smerter. To uker etter hendelsen, klarte han å rømme. De som fant ham, tok han med til veterinæren, slik at han endelig fikk behandling for skadene.
Antes eier ble dømt til seks måneders ubetinget fengsel for brudd på dyrevelferdsloven, i tillegg til forbud mot å eie eller ha ansvar for dyr.
- Folk klarer ikke å dy seg, selv om de vet at det er feil. Jeg blir utrolig lei
Hjertet sank
Da Ariel hentet Ante hos Dyrebeskyttelsen, ble hun sjokkert over å se skadene.
- Hjertet mitt sank da jeg så ham. Det var ikke vanskelig å se at skaden var alvorlig, men jeg var ved godt mot, og klar for å jobbe.
Det var ikke gitt at Ante skulle ha tillit til Ariel, etter at han hadde blitt utsatt for mishandling av mennesker. Han var skeptisk til folk, men likevel aksepterte han Ariel.
- Det var veldig rørende å se at han var tilgivende såpass kjapt. Det var tydelig at han var stresset og bar preg av det som hadde blitt gjort mot han, men han var aldri aggressiv eller mannevond.
Ante måtte smøres, bandasjeres og ha på seg en body. Sårsteller tok mye tid, men han satt helt i ro. Ingen glefsing eller forøk på å stikke av.
- Å se den tilliten var både trist og godt på samme tid.
De første dagene med Ante i hus, beskriver Ariel som emosjonelle. Det var vondt å se på den mishandlede hunden, men det skjer noe med deg når du får et sånt ansvar, mener Ariel.
- Du kan ikke bare sitte og synes synd på hunden. Han trengte hjelp og stell, og det var min jobb. Da blir man litt immun, og går inn i en annen modus. Men det hendte at jeg satt og gråt på kvelden da jeg så på bilder av han, sier Ariel.
Dette er den vanligste tabben hundeeiere gjør
Mange utfordringer
Ariel har vokst opp på gård, hvor det var primært griser, men også geiter og hest. De hadde også hund, men Ariel hadde ikke hatt egen hund i voksen alder før Ante. Planen var jo å være fosterhjem, men Ariel kunne ikke la Ante gå. De hørte sammen.
- Jeg var forberedt på at det var en krevende rase. Men jeg har en aktiv livsstil, hvor jeg er mye i fjellet, så det kunne ikke klaffet bedre. Jeg visste at han måtte brukes og få utløp for energi.
Med tanke på all bagasjen Ante hadde med seg, kom utfordringene på løpende bånd. Ante hadde ekstremt mye stress i kroppen, i tillegg til kraftig separasjonsangst.
- Hun begynte å skjelve og vi fikk ikke kontakt med henne
Fått advarsler
- Hva har vært det mest utfordrende med Ante?
- At han har vært så stressa. Han kunne gå fra 0 til 100 på et øyeblikk. I tursituasjoner kunne han bykse frem og utagere mot andre hunder, folk og syklister. Jeg vet at han ikke er aggressiv, men jeg har fått mange kommentarer av forbipasserende om at jeg må få kontroll på bikkja mi, eller spørsmål som «hvem går på tur med hvem», forklarer Ariel, og legger til:
- De vet jo ikke noe om historien hans, og kan derfor oppfatte han som for voldsom eller farlig. Det har vært vondt at han har fått det stempelet.
To ganger har Ariel blitt oppringt fra styret i borettslaget, og fått en muntlig advarsel da noen i området syntes at Ante var litt for voldsom.
- Det har vært vanskelig og veldig ubehagelig. Jeg skjønner jo at han kan oppfattes sånn, men det er vondt når folk ikke vet at han ikke er farlig.
Har føltes håpløst
Selv om det har vært ekstremt givende å jobbe med Ante, har det vært tider hvor alt har føltes håpløst.
- Det var en veterinær som sa at jeg skulle tenke meg godt om, dersom Ante skulle få leve. For meg var det uaktuelt å gi han opp. Jeg hadde tid og lyst, og ettersom han ikke var en aggressiv hund, visste jeg at mye kunne gjøres med trening og en god dose tålmodighet.
Men tøft har det vært. Det var som å ha et lite barn du ikke kan gå fra. Ariel måtte la den ene avtalen etter den andre passere.
- Jeg måtte avlyse alt. Jeg hadde ikke et sosialt liv på en god stund. Alt som skjedde utenfor hjemmet eller turer uten hund, måtte jeg takke nei til. Det var ganske vondt.
Siri Kristiansen: - Jeg ble bitt av en nabohund
Alle prioriterte Ante
- Hvordan har omgangskretsen din taklet det?
- Jeg har en helt fantastisk vennegjeng som virkelig har slått ring rundt Ante og hjulpet meg enormt. Alle feriene våre ble skreddersydd til Ante, og slik har det vært de siste to årene. Vi har reist Norge på langs og campet ute, og Ante har sovet i telt med meg og tre venninner. De har vært helt fantastiske, sier Ariel.
Venner og familie har blitt enda viktigere den siste tiden, da Ariel ble mamma for fem uker siden. Hun er alenemor, og setter stor pris på all hjelp hun får.
- Jeg har venninner som kommer innom flere ganger i uken for å lufte Ante, og tar han med på hytteturer. Det er en skikkelig fin gjeng som har vært med på å oppdra Ante, så de fortjener virkelig en hyllest, roser Ariel.
Fra bølle til bestevenn: - Jeg tenkte nei, nei, nei… enda en hund som ikke vil kjøre bil!
Var nervøs for tilbakemeldingene
Ariel ble utrolig glad da hun fikk beskjed om at de skulle være med på «Fra bølle til bestevenn».
- Jeg elsket hvert minutt av det, og jeg er evig takknemlig. Jeg synes ikke det har vært flaut å utlevere meg selv på TV for det jeg ikke har fått til, fordi Ante virkelig fortjener det.
- Hva slags tilbakemeldinger har du fått?
- Jeg var litt nervøs i forkant av programmet. Å være med på et så populært program gjør deg jo veldig sårbar for alle mulige kommentarer. Jeg var redd for å få høre at jeg ikke hadde gjort en god nok jobb med Ante, eller at han burde ha vært hos noen andre. Men jeg har kun fått positive tilbakemeldinger – det er rørende å se hvor snille folk er.
Hjerter, ros og kjærlighetserklæringer har strømmet til på Instagram og Facebook. Det er så mange som ville vise sin støtte.
- Jeg har blitt så rørt og tatt til tårene mange ganger. Det er mange som er i lignende situasjon som har spurt om råd, noe jeg bare synes er hyggelig.
Disse hundene kan ikke reddes
Utviklingen etter programmet
De som har fulgt med på reisen til Ante og Ariel i NRK-programmet, har fått se hvor langt de kom med veiledning fra hundetrener Maren, og masse egentrening. Ariel forteller at de har fortsatt i samme spor etter at innspillingen var avsluttet.
- Ante har blitt veldig mye bedre med treningen vi lærte i programmet, og vi har holdt det vedlike. Jeg var veldig nervøs for hvordan han skulle takle en baby i hus, for han har jo alltid vært mitt bortskjemte barn. Men han har taklet det utrolig bra, og det tror jeg er takket være treningen fra programmet. Han har blitt mer selvstendig, rolig og trygg på seg selv.
Ante, som tidligere spant i ring rundt seg selv og bykset frem mot alt som bevegde seg, går nå pent i bånd ved siden av barnevogna.
- Dette er jo en rase som elsker å trekke – det er instinktet hans. Men han har virkelig tilpasset seg det nye livet med en baby, noe som har overrasket meg veldig, smiler Ariel.
NRK har besluttet at det blir en ny sesong av «Fra bølle til bestevenn». Dersom du har en bølle som har behov for trening og eksperthjelp, er det bare å melde seg på til neste sesong!
