Spiseforstyrrelser

– Jeg måtte gi slipp på kontrollbehovet mitt

I mange år følte Irene at hun ikke var bra nok. Det gikk ut over både fysikk og psyke, og til slutt måtte hun bare ta affære.

Da Irene kom hjem etter to måneder på reiselederskolen i 1986, hadde hun lagt litt på seg, uten å være klar over det. Det var onkelen hennes som gjorde henne oppmerksom på det.

– Han sa: «Det ser jo ut som du ikke har gjort annet enn å holde i en kniv og gaffel!» Den kommentaren utløste nok noe inni meg, men det utviklet seg ikke til bulimi før noen år senere, sier Irene Kingswick (47).

Hun var bare 21 år da hun kom inn på reiselederskole hos Star Tour. 

– Jeg ville se verden, treffe mennesker og hjelpe. Dét oppnådde jeg, men også medaljens bakside, sier hun.

Irenes første reisemål ble Ayia Napa på Kypros, kjent for sine partysteder.

– En kveld, jeg var alene og på vei hjem, kom jeg over en mann i 70-årene, tydelig beruset, som hadde falt og blødde fra bakhodet. Jeg fikk ham inn i en taxi og fant til slutt fram til et sykehus. Det var mitt første møte med jobben som guide.

Da hun dro hjem på ferie, var hun kjempesliten. 

– Det er ikke ferie å være guide. Det er krevende dager, og du jobber døgnet rundt.

Frisk: - Jeg koser meg med mat, og jeg unner meg god mat. Men i stedet for å kjøpe sjokolade og is når jeg får lyst på noe godt, lager jeg røkelaks med eggerøre.
Frisk: - Jeg koser meg med mat, og jeg unner meg god mat. Men i stedet for å kjøpe sjokolade og is når jeg får lyst på noe godt, lager jeg røkelaks med eggerøre. Vis mer


Irene har et vinnende vesen, og umiddelbart virker hun som en dame som har alt på stell – og som alltid har hatt det.

– Vi som har slitt med spiseforstyrrelser vil ofte være perfekte, og blir aldri fornøyd, derfor streber vi. Jeg har tidligere vært god til å skjule hva jeg har slitt med, men det har hatt sin pris, forteller hun.

Det er mye fokus på utseendet i guideyrket.

– På apoteket i Ayia Napa fikk jeg etter hvert tak i slankepiller «under bordet». Pillene gjorde at jeg verken ble sulten eller tørst, og jeg så raskt resultater.

Fra å være en normalt slank og sunn norsk jente, gikk Irene ned til å veie 48 kilo på det minste. Veide hun mer enn 49, følte hun seg tjukk.

– Jeg ble hekta da jeg så hvor «enkelt» det var å bli tynn. Jeg jobbet og trente, og sov til tider lite. 90 prosent av tiden tenkte jeg på mat og utseende. Sånt straffer seg.

På vinteren forflyttet hun seg til St. Anton i Østerrike, et nytt partysted, som sportsguide.
– Her fortsatte jeg med en rekke uoverkommelige dietter. Ved et par anledninger besvimte jeg på grunn av underernæring.

Båtferie: 26 år gamle Irene på ferie utenfor Marmaris i Tyrkia med sin daværende kjæreste. Dette var etter at hun begynte med slankepiller på Kypros, og utviklet bulimi i USA.
Båtferie: 26 år gamle Irene på ferie utenfor Marmaris i Tyrkia med sin daværende kjæreste. Dette var etter at hun begynte med slankepiller på Kypros, og utviklet bulimi i USA. Vis mer

Det var perioder da Irene hadde kontakt med kroppen sin og forsto at hun var tynn nok.

– Grunnen til at jeg i mange år ikke ville innse at jeg hadde et problem, var skammen. Jeg kunne ikke vise at deler av meg var så «svak». Jeg måtte være sterk og flink.

Problemet med ikke å føle seg bra nok, begynte allerede da Irene var liten.

– Det var hele tiden et savn etter nærhet, anerkjennelse og å bli sett. Jeg følte at alle andre var bedre enn meg og strebet etter det uoppnåelige. Selv når det var nådd, var det ikke bra nok.

Det Irene trengte, var bekreftelser. Det hun hadde savnet i hele barndommen, fulgte henne inn i voksenlivet.

– Jeg var også mye syk som barn, og slet med astma. Fra jeg var seks til jeg ble tretten, bodde jeg store deler av året på Geilomo barnesykehus, en spesialinstitusjon for barn med astma, forteller hun.

Unn deg ro: I en travel hverdag er det viktig å kjenne på bare å være. Meditasjon har vært et av Irenes verktøy for å bli kjent med sin egen kropp og psyke.
Unn deg ro: I en travel hverdag er det viktig å kjenne på bare å være. Meditasjon har vært et av Irenes verktøy for å bli kjent med sin egen kropp og psyke. Vis mer

Som 24-åring fikk Irene tilbud om guidejobb i USA.

– Jeg trivdes helt til jeg ble flyttet til Miami. Miami er et sted hvor alt lever på «overflaten» og ingenting er ekte. Det som betyr noe, er størrelsen på huset og lommeboken.

Kroppsfokuset er også ekstremt, og Irene opplevde nok en gang ikke å føle seg bra nok.

– Jeg husker det var en italiener som sa: «Du er flott, du kunne ha blitt modell, men du mangler høyden.» Det var en bekreftelse på det jeg trodde, at jeg ikke var god nok, og det traff et sår inni meg. Etter det begynte jeg å kaste opp nesten hver dag.

Slik fortsatte det i over et år.

– Når jeg jobbet sent og skulle hjem, kjøpte jeg meg is, sjokolade og kjeks. Jeg fråtset, for så å kaste det opp igjen like etterpå. Kroppen var avstengt.

Da Irene kom hjem fra Miami, begynte hun å jobbe som resepsjonist på Oslo Plaza.

– Jeg trivdes ikke så godt i Oslo. Bulimien var fremdeles et problem, men jeg kastet ikke opp like ofte som før.

Etter et år flyttet hun tilbake til Bergen, der hun jobbet som byråleder hos Star Tour fram til 2002.

Å være seg selv var vanskelig for Irene. Det har også påvirket kjærlighetslivet. Hun skjulte problemene hun bar på inntil eksmannen skilte seg fra henne i 2002.

– Skilsmissen for elleve år siden fikk meg til å våkne. Det var som et stort plaster ble røsket av såret. I den perioden prøvde jeg å sette ord på følelser i forskjellige sammenhenger, noe jeg ikke var vant til, men satt ofte igjen med en følelse av ikke å bli forstått. Jeg trodde helt oppriktig at ingen, absolutt ingen kunne forstå meg.

I flere år trodde Irene at så lenge hun endret hvordan hun så ut, så ville hun få det bedre.

Be om hjelp! Irene oppfordrer alle sine medsøstre og brødre om å ta seg selv alvorlig. Oppsøk fastlegen, en venn, familie, eller ROS.
Be om hjelp! Irene oppfordrer alle sine medsøstre og brødre om å ta seg selv alvorlig. Oppsøk fastlegen, en venn, familie, eller ROS. Vis mer

– Det er en helt feil tankegang. Du må jobbe med deg selv, men innover, ikke utover – slik jeg gjorde i mange år. Det er viktig å tørre å kjenne på utfordrende følelser. Bare på den måten kan vi møte dem, og gjennom dette møtet skjer forandringen. For meg har det også vært viktig å kunne si nei, uten dårlig samvittighet.

Meditasjon og egenutvikling har hjulpet Irene å finne veien tilbake til en sunn kropp. Hun måtte stoppe opp for å bli kjent med hvem hun var bak den snille og flinke fasaden.

– Jeg ga slipp på mye av kontrollbehovet mitt, og ble kjent med mennesker som hadde samme verdier som meg som forsto hva det vil si å være sårbar og sensitiv. Gjennom tryggheten disse menneskene ga meg, våget jeg å kjenne på egne sår. Etter hvert kunne jeg romme flere sider av meg selv.

I dag jobber Irene som generalsekretær i interesseorganisasjonen ROS (Rådgivning om Spiseforstyrrelser).

– I ROS får jeg brukt all min kunnskap og erfaring til å hjelpe andre. Jeg tilbyr også kurs både gjennom jobben og privat. Slik kan jeg hjelpe andre som sliter med det samme som meg.

Hun lever i dag alene, men kunne godt tenke seg en mann, hvis hun finner «den rette». I dag har hun også et normalt forhold til mat.

– Fokuset er å gi kroppen min god næring. Tidligere handlet det om å døyve vonde følelser.
Irene kjenner seg selv nå.

– Den sårbarheten sjelen min bærer på, ligger der latent og er noe jeg har lært meg å leve med. Det å være sensitiv ser jeg på som en ressurs – til forskjell fra tidligere, hvor alt bare var tungt og vanskelig.

Hjelp å få:

ROS (Rådgivning om Spiseforstyrrelser) tilbyr hjelp via samtaler (telefon, e-post) og kurs for personer med spise-forstyrrelser og deres nære. 

Du kan støtte arbeidet deres ved å bli medlem (www.nettros.no). 

Irenes private foretak, Back2Nature, tilbyr ukeskurs i Tyrkia med mål om å hjelpe dem som har et utfordrende forhold til kropp, mat og følelser (www.back2nature.no). 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: