Det hele startet sommeren 2016. Cathrine hadde hanglet en stund og nå var hun på sommerferie med familien. En tropenatt på sjøen skulle Cathrine over fra en nabobåt til sin egen. Hun falt.

- Jeg lå og sjonglerte der tauene knytes, og husker at jeg tenkte «nå burde jeg vel egentlig falt i vannet. Jeg har jo ikke telefonen på meg». Det var rare små øyeblikk i hodet mitt, samtidig som jeg datt et par meter rett ned i den andre båten. Jeg landet på siden og slo meg så fullstendig at jeg ikke klarte å gå dagen etter. Vi dro hjem fra den ferien etter hvert. Mannskapet må jo fungere, forteller hun til KK.

Bare noen dager senere syklet Cathrine på Hardangervidda. Kroppen var full av smertestillende. I etterpåklokskapens lys klarer hun ikke skjønne hvorfor hun la ut på tur i den tilstanden, eller hvordan hun klarte det.

- Vi var jo på ferie, og det var det som var planlagt at vi skulle gjøre. Jeg kjørte bare på.

Etter ferien var det rett inn i et prosjekt som Cathrine ledet i sin daværende jobb. Hun hadde ikke tid til å kjenne etter hvordan hun egentlig hadde det, og brukte mye tid på midlertidig behandling hos kiropraktor.