SCHIZOFRENI: Vilde Christine Eldby har slitt med schizofreni, og vært innlagt flere ganger. FOTO: Privat
SCHIZOFRENI: Vilde Christine Eldby har slitt med schizofreni, og vært innlagt flere ganger. FOTO: Privat Vis mer

Schizofreni:

- Jeg mener at diagnoser skulle ha vært avskaffet

Vilde Christine Eldby (31) har fått diagnosen schizofreni to ganger. Hun mener at mye kan gjøres for å forbedre behandlingstilbudet innen psykisk helsevern.

Vilde Christine Eldby (31) har fått diagnosen schizofreni to ganger – på papiret. Sist gang var i 2015. Selv mener hun, i likhet med psykiateren sin, at diagnoser er ferskvare.

– Nå har jeg vært symptomfri i lengre tid – jeg sluttet med medisiner i mai i fjor, og har ikke vært syk siden. Jeg har fått behandling i form av samtaleterapi, men også blitt innlagt flere ganger, noe jeg ikke ser på som annet enn piller og oppbevaring.

Vilde mener at det finnes altfor mye stigmatisering rundt psykiske lidelser, og at også helsevesenet kan være dømmende, men spesielt politiet og barnevernet. Og det kan være vanskelig, spesielt når man er mamma og skal ta vare på et barn.

– Man blir ansett som en tikkende bombe, som plutselig kan bli psykotisk, skremme og skade barn, selv om du aldri har gjort en flue fortred.

- Enkelte politifolk har lite kunnskap; hvis man er syk og ikke vil bli innlagt, kommer politiet fullt utrustet og legger deg i bakken uten engang å snakke med deg. Man blir behandlet som en kriminell – selv uten å være truende eller ha våpen av noe slag. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men generelt burde de hatt bedre kunnskap om mennesker i krise.

LES OGSÅ: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet

– Jeg mener at diagnoser skulle ha vært avskaffet

Hva samfunnet tenker og tror er en annen sak. Vilde mener at det er mye uvitenhet blant folk generelt – mange tror schizofreni er flere personligheter, men slik er det ikke.

– Jeg mener at diagnoser skulle ha vært avskaffet, og at det heller hadde blitt opprettet et system basert på symptomer. Mange diagnoser flyter i hverandre, noe som gjør faren for feildiagnostisering stor. Dette kan føre til feilmedisinering, som er forbundet med en rekke bivirkninger, slik som overvekt, diabetes, selvmordsfare og plutselig død. Dessuten kan man bli sløv, «flat» og følelsesløs.

Det er ikke alltid medisiner er løsningen. Vilde forklarer at det i noen tilfeller kan være svært vanskelig å slutte med medisiner også – det kan sammenlignes med å skulle slutte med rusmidler.

– Et «symptom-system» hadde vært mye bedre, mener jeg, hvor man fokuserer på plagene og deretter oppretter et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. Behandlingssentre med aktiviteter som bidrar til mestringsfølelse, ved hjelp av kunst, friluftsliv, musikk, opplevelser, mindfullness, dyr og så videre, er så mye bedre enn overdreven medisinbruk.

Undersøkelser viser at sosiale faktorer bidrar til bedre psykisk helse. Det å skape noe, og å gjøre noe meningsfullt, bedrer selvfølelsen, ifølge Vilde.

MENER AT OPPFØLGINGEN ER FOR DÅRLIG: Mange innenfor psykiatrien og rusomsorgen er inn og ut av behandling hele tiden, på grunn av dårlig oppfølging. FOTO: Privat
MENER AT OPPFØLGINGEN ER FOR DÅRLIG: Mange innenfor psykiatrien og rusomsorgen er inn og ut av behandling hele tiden, på grunn av dårlig oppfølging. FOTO: Privat Vis mer

– Et annet problem er at mange får altfor dårlig oppfølging. Det er derfor mange mennesker innenfor psykiatri og rusomsorg er inn og ut av behandling hele tiden – det må jo være mye dyrere for staten å ha svingdørspasienter, enn å sørge for god og tilstrekkelig oppfølging.

LES OGSÅ: Antipsykotika kan ta liv: - Det finnes dårlige studier som hevder at antipsykotika øker overlevelsen

Viktig å ha en sosial arena

Vilde har mange tanker om hva som burde ha vært gjort, for å hjelpe personer som er alvorlig psykisk syke. Hun mener at det burde finnes et tilbud hvor man kan gå på dagtid, for å få hjelp til å mestre hverdagen og forebygge tilbakefall. Mange kunne hatt nytte av samtalegrupper og rådgivning.

– En sosial arena er også utrolig viktig. Det å ha noe å gå til, som gir innhold i hverdagen, og følelsen av å være en del av noe. Når man er syk over lang tid, ikke kan jobbe og sliter med å ha relasjoner, ender man ofte opp med å isolere seg. Det å føle tilhørighet er viktig.

Pasienter med schizofreni kan bli helt friske. Vilde mener allikevel at det ikke handler om å «bli helt frisk», men å leve et liv man er tilfreds med.

– Jeg håper at psykisk sykdom snart kan prioriteres høyere, og at de som bestemmer kan høre på oss. Men jeg er jo bare en av de som er syke, og det er jo andre som vet hva som er best for meg…

Les også: Bytt ut medisinene med trening!

– Et vanlig problem ved alvorlig psykisk lidelse er isolasjon

Livskvalitet handler om veldig mye mer enn fravær av symptomer; det handler om å kjenne glede og mening i hverdagen, å føle tilhørighet og å føle at man mestrer noe, forklarer psykiater Anne Kristine Bergem.

– Et vanlig problem ved alvorlig psykisk lidelse er isolasjon. Både angst for å være ute blant folk, og at man strever med den sosiale samhandlingen kan bidra til at det blir slik.

Å skape relasjoner til andre mennesker er ikke en medfødt evne, men noe som utvikles i samspillet med andre helt fra starten av.

– Hvis man ikke har hatt muligheten til å utvikle det vi kan kalle relasjonskompetanse tidligere i livet på grunn av vanskelige oppvekstkår, eller om man har vært mye syk, vil det kunne gjøre sosialisering svært strevsomt. Da vil det være vanskelig å skape et sosialt nettverk, og å få det som kalles sosial støtte, sier Bergem.

Hvordan øke pasientenes sosiale kompetanse?

I likhet med Vilde tror Bergem at psykisk helsevern tidligere har hatt for mye fokus på symptombehandling. For å bedre livskvaliteten til pasienter med en alvorlig psykisk lidelse, er det viktig å jobbe med sosial kompetanse – hvordan skal pasientene få seg venner, opprettholde relasjoner, og trene på sosiale situasjoner?

– Mennesker som har det strevsomt trenger i enda tørre grad enn andre å oppleve mestring. Å legge til rette for en studiesituasjon eller arbeid slik at man kan ha mulighet til å gjøre noe meningsfullt og utvikle seg, er tiltak som kan være aktuelle.

Et annet tiltak kan være gruppetilbud hvor flere i samme situasjon kan møtes for å knytte kontakt og for å støtte hverandre i utprøvingen av vennskapsbygging og fellesskap.

– I tillegg vil det som kalles psykoedukasjon, det å få kunnskap om egne utfordringer og hvordan mestre hverdagen med dem, kunne ha betydning for mange.

LES OGSÅ: – På et tidspunkt kunne jeg få gress til å gro bare ved å ta på det – jeg var sikker på at jeg hadde fått magiske evner

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: