KKs journalist har lest «Tidsskriftet Den Norske Legeforening» av 2. januar 2020, som omhandler «En kvinne i 40-årene som brukte vanedannende legemidler i svært høye doser»
Her kommer det tydelig frem at kvinnen overhodet ikke hadde en rushistorie, og at hun heller aldri solgte tabletter. Hun brukte all medisinen selv, noe som fikk store fysiske, psykiske og økonomiske konsekvenser.
Denne kvinnen er Bente Birkeland.
Etter fødselen mistet Kjersti brått kontrollen over beina sine
Store ryggsmerter
Nå har Bente Birkeland fra Flekkefjord tatt turen til Kristiansand for å møte KKs journalist og fotograf. Hun kommer inn som en virvelvind, riktignok med en ekstra krumning på ryggen, men blid og glad. Selv om ryggen fortsatt er vond, er det ikke noe i veien med snakketøyet.
Bente ønsker å ladvare mot at smertestillende medikamenter kan være farlige og skape avhengighet, selv om de er skrevet ut av lege. Det viktig å legge en behandlingsplan, gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, dette visste hun ikke selv da hun fikk ryggproblemer og store smerter.
– Legen jeg gikk til i 2010 prøvde alt for å hjelpe meg. I 2012 var jeg nødt til å bruke morfinpreparater, for i det hele tatt å ha et liv, sier Bente.
– Det ble flere legebytter, og i 2016 eskalerte medisindosene veldig.
Hun er ikke ute etter å henge ut noen, og nevner ingen navn. Bente ønsker å gjøre andre smertepasienter klar over faren ved å takke ja til stadig mer og sterkere smertestillende medisiner.
Mange jern i ilden
– Jeg har alltid vært aktiv og begynte å jobbe som 13-åring, forteller Bente.
– Også som voksen hadde jeg stor arbeidskapasitet og var med på alt. Det passet ikke for meg bare å sitte på et kontor og delegere oppgaver, jeg jobbet og sjauet som en skikkelig arbeidskar.
Bente var lenge direktør for to hoteller, og hun var pådriver for nesten alle sosiale og kulturelle events i Flekkefjord-regionen. Hun var godt synlig i lokalmiljøet og elsket sitt hektiske liv. Hun var med og satte opp telt når bryggefester eller konserter skulle arrangeres, løftet og bar.
– Det var en sann glede for meg å være med og bidra til at folk fikk gode opplevelser, og jeg vurderte aldri å la være, sier Bente.
– Selv da ryggen slo seg vrang i 2010, beit jeg tennene sammen, trosset smertene og kom meg på jobb. Jeg ble også valgt inn som nestleder for NHO Reiseliv i Agder og Telemark, og i 2012 fikk jeg verv i fylkespolitikken.
Bente er gift med Tom Arne Nilsen, som har lest og bekreftet Bentes historie. De har en sønn hver, og Bente er farmor til én. Hun har også mange gode venner, og ønsker å takke nettverket som aldri sviktet henne, selv da hun ikke var den Bente de kjente fra før.
Klarte ikke å jobbe
Bente gjennomgikk sin første ryggoperasjon i 2012, men opplevde forverring i stedet for forbedring av smertene. Bente beskriver årene som fulgte som et sammenhengende helvete. Smertene var så intense, at vanlige doser med smertestillende medisiner ikke var nok.
– Jeg måtte ha hjelp til nesten alt, til å med når jeg skulle på do, sier Bente.
– Jeg etablerte meg med dyne i stua, stablet meg på beina om morgenen så jeg kunne stavre meg på jobb. Men i 2014 forsto jeg at jeg ikke kunne fortsette som hotelldirektør med et liv i konstant smerte.
Bente sier at hun fungerte sånn delvis, og hadde et stort ønske om å jobbe og være der ting skjedde. I 2015 fikk hun muligheten til å realisere drømmen om å drive klesbutikk. Det første året klarte hun seg greit, med flotte ansatte og bra salg. Selv var Bente fortsatt aktiv i politikken, og «alle» kjente henne.
Men ettersom medisinbruken eskalerte, fungerte ingenting lenger, verken kropp eller hode.
Den siste gode sommeren hadde Bente i 2016. Da ble barnebarnet født, og farmor nøt å være sammen med gutten. Senere måtte hun finne på unnskyldninger for ikke å være barnevakt.
– I desember 2016 sovnet jeg på jobb. En bekjent så gjennom vinduet hvordan jeg lå slapt på en sofa. Hun var redd jeg var død, og styrtet inn.
– Jeg var helt klar da kvinnen vekket meg, og insisterte på at alt var bra. Jeg forklarte at jeg hadde sovet dårlig om natten på grunn av ryggen. Samtidig innrømte jeg for meg selv at jeg aldri mer kunne gå på jobb. Overforbruket av medisiner hadde gjort at jeg mistet meg selv. Butikken ble avviklet og jeg led et stort økonomisk tap. Jeg var så fylt av skam og angst at jeg unngikk i størst mulig grad å gå ut og møte mennesker. Jeg muret meg inne, men fikk innimellom besøk av venninner som prøvde å muntre meg opp.
- Jeg ble forklart at jeg hadde en vedvarende depresjon
Veien ut
I januar 2017 følte Bente at bunnen var nådd. Hun hadde aldri noe ønske om å dø, hun ville finne en vei ut av rushelvetet. Hun oppsøkte lege og forklarte at hun følte seg forgiftet. Hun opplevde at hun ikke ble forstått. Almenntilstanden var elendig, Bente sovnet overalt, og var utslitt både fysisk og psykisk. Ektemannen så hvordan kona forsvant mer og mer for ham, og vennet seg til å sove med et halvt øye åpent, i tilfelle noe skulle skje.
– Blikket mitt var helt dødt, som om ingen var hjemme, sier Bente ærlig.
– Mannen min ble med meg til legen, og forklarte hvordan jeg hadde forandret meg, jeg var sjeleglad for hans støtte. Hadde ikke Tom Arne tatt affære, vet jeg ikke hvordan det hadde gått.
Nå fulgte en periode der både avgiftningssentralen, akutten og behandlingssteder ble koplet inn. Det var ikke lett å komme inn noe sted, Bente var ingen vanlig rusmisbruker. Hun begynte nedtrappingen hjemme 27. mars 2017 og fulgte legens opplegg til punkt og prikke. Demonene herjet i henne og hun nærmest hørte hvordan kroppen skrek etter mer morfin.
19. juni fikk hun plass på en avvenningsklinikk. Bente forteller at hun måtte gjennom kryssforhør, blodprøver og urinprøver. Ingen skulle kunne tåle de døgndosene med morfinpreparater som hun hadde brukt. Hun måtte gjentatte ganger bekrefte at hun aldri hadde solgt medisiner. Dette kommer også frem i tidligere nevnte legetidsskrift.
– Det var grusomt å være på klinikken. Jeg hadde imidlertid ikke noe alternativ og ville ha livet mitt tilbake. Det var en seier da jeg fikk lov til å kjøre bil igjen 1. desember samme år.
– Pappa trodde han var like god å kjøre båt når han var full
Kampen for å finne seg selv
Da den verste uroen hadde gitt seg, reiste Bente og Tom Arne på ferie til Thailand. De har reist mye sammen, og koser seg med opplevelser, god mat, sol og varme. Men denne turen ble annerledes. Bente klarte ikke å nyte de vakre omgivelsene, hun var ikke den Bente som hadde vært på så mange fine turer med ektemannen. Hun visste hun burde føle at hun var i paradis, men lykkefølelsen uteble.
– Den lange sykdomsperioden preget meg enormt. Fra å veie godt over 90 kilo, veide jeg bare drøyt 40. Det tok lang tid å bli helt fri fra tanken på morfin. De kroppslige utfordringene var fremdeles der, sier hun.
Da Bente ble utskrevet, ble hun overlatt til seg selv. Hun var «avruset» og ferdigbehandlet. Det sto ikke noe hjelpeapparat klart til videre oppfølging. Selv visste hun ikke hvordan hun skulle komme seg gjennom dagene, ryggsmertene hadde hun jo fortsatt.
– Heldigvis fikk jeg en fantastisk fastlege som virkelig har hjulpet meg videre, sier Bente med glad stemme.
– Fastlegen lytter til meg, hun har satt seg inn i min situasjon og ser helheten, at det fysiske og det psykiske henger nøye sammen.
Takket være fastlegen kom Bente til en smerteklinikk. Fastlegen og ekspertene på smerteklinikken har sammen funnet en løsning som fungerer. Bente bruker nå kun medisiner som hun kan kjøre bil med.
«Særlig én vakt overtok plassen som far for mange av jentene»
Vendepunktet
Bente forteller at det virkelige vendepunktet kom 9. mars 2021, da hun leste om hvordan saken hennes var blitt behandlet av Norsk Pasientskadeerstaning.
– Det var akkurat som jeg plutselig våknet til liv igjen. Jeg skjønte at det ikke var min skyld at jeg ble frarøvet 40-årene. Og jeg vil sørge for at 50-årene blir herlige. At advokaten min ringte og ba meg se gjennom tidligere papirer, var det som skulle til. Disse papirene hadde jeg ikke orket å lese tidligere.
Da Bente nå leste rapporten fra NPE (Norsk Pasientskadeerstatning), ble hun provosert og rasende; hun følte at årene hun hadde mistet ble bagatellisert. Som mer enn storforbruker av morfin, beskriver Bente selv at hun var mer død enn levende i 2016/2017. Nå overskygget sinnet de andre følelsene hun hadde slitt med, som angst, uro og skam. Sammen med advokaten jobber hun med en større erstatningssak, og synes det er hårreisende med så lang behandlingstid. Men hun er fast bestemt på ikke å gi seg. Hun får støtte fra både familie og venner, som stiller opp for henne.
Bente har fått tilbake den gode kontakten med sønnen og barnebarnet. Hun er ufør, men har nok å gjøre. Bente brenner for å hjelpe andre, så de ikke havner i samme fella som hun selv gjorde.
Hun velger å være åpen og ærlig om veien tilbake til livet, og skammer seg ikke lenger. Hun deler mye på Instagramkontoen @bente_birkeland, der hun har mange følgere. Bente er i ferd med å skrive bok, hun har deltatt i podkast og hun holder foredrag.
– Livet ble ikke lett over natta, jeg sliter fortsatt med smerter, men jeg klarer meg, sier Bente.
– Det viktigste er at jeg nå styrer livet selv. I mange år var det medisinene og rusen som styrte alt. Jeg er takknemlig for at familie og venner holdt ut med meg, og føler at livet har en mening igjen. Hvis jeg kan gjøre en liten forskjell for noen ved å fortelle min historie, betyr det mye for meg.
Bentes ektemann og sønn har lest artikkelen og godkjent publisering.
