HØYT FORBRUK: - Jeg brukte penger på ting jeg trodde skulle gi meg bedre selvtillit, forteller Carina til KK. Nå har hun lagt om kursen og sparer hundre tusen kroner i året til bolig. Foto: Privat
HØYT FORBRUK: - Jeg brukte penger på ting jeg trodde skulle gi meg bedre selvtillit, forteller Carina til KK. Nå har hun lagt om kursen og sparer hundre tusen kroner i året til bolig. Foto: Privat Vis mer

Økonomi

- Jeg prøvde å kjøpe meg en lykkefølelse

Carina sløste vekk arv og sparepenger før hun ble myndig. Hun tror dårlig selvtillit gjorde at pengene satt løst.

Publisert

Carina Lie (24) fra Porsgrunn er student på BI og har nylig startet Instagramkontoen Budsjettmagasinet. Her legger hun ut tips og råd om hvordan få oversikt over egen økonomi. At studenten tidligere brukte opp alle pengene sine på skjønnhetsprodukter, klær og reise, er ikke så lett å forestille seg. For noen år tilbake, før Carina var myndig - var forbruket helt annerledes.

- Jeg er et eksempel på en som har sløst bort arvepenger fra besteforeldre, konfirmasjonspenger og andre sparepenger før jeg i det hele tatt ble myndig, forteller Carina til KK.

- Jeg hadde en forestilling om at jeg ikke var bra nok, og at jeg trengte å brukte masse penger på særlig utseendet mitt, sier Carina og forteller at hun i denne perioden slet med selvtilliten.

Etterhvert ble shopping og særlig kjøp av diverse skjønnhetsprodukter og behandlinger en måte å føle seg bedre på.

- Fikse bryn, solarium, tannbleking, vipper, negler, sminke, hudpleie, extensions - alt dette blir enormt mye penger til sammen, og jeg gjorde «alt», forteller Carina.

Hun jobbet ved siden av skolen og alle pengene hun tjente gikk til shopping. Etterhvert røk sparepengene også.

- Jeg må innrømme at jeg så opp til en del bloggere, og ønsket å ta fine bilder av meg selv. Jeg prøvde meg også på blogging selv, og så vel for meg at jeg måtte ha alle disse tingene for å kunne gjøre det, forklarer Carina.

- Stadig flere skjønnhetsprodukter, et rom fylt til randen av klær og sko, masse reising, ingenting hjalp egentlig. Jeg følte meg jo ikke noe bedre, sier Carina.

TRENGER MINDRE ENN FØR: - Jeg har lært meg at det finnes budsjettvarianter av det meste, forteller Carina til KK.
TRENGER MINDRE ENN FØR: - Jeg har lært meg at det finnes budsjettvarianter av det meste, forteller Carina til KK. Vis mer

Et møte i banken ble et vendepunkt for henne.

- Jeg ba om et møte med banken som 18-åring, fordi jeg så for meg at det ikke var så lenge til jeg skulle kjøpe egen leilighet. Det ble definitivt en kald dusj, forteller Carina.

For kontoene hennes var så godt som helt tomme, alle sammen.

- Det er mildt sagt kjipt å gå inn i nettbanken første gang når man er 18 år og se at det null kroner på alle kontoene, når du har drømmer om leilighet og bil, sier Carina oppriktig.

- Jeg tror ganske mange får sjokk av kravet om 15 prosent egenkapital når man skal kjøpe egen leilighet. Dessuten et det ikke bare det som må være på plass. Du er nødt til å ha en inntekt også, i tillegg til at du ikke bør ha betalingsanmerkninger, forteller Carina.

- Jeg forstod at jeg måtte gjøre en stor endring i økonomien og starte med mer fornuftig sparing så jeg ikke måtte ty til Mastercard og sparepenger hver eneste måned, forteller Carina.

FULL KONTROLL: - Selvtilliten er mye bedre etter at jeg fikk k ontroll over økonomien, sier Carina til KK. Foto: Privat
FULL KONTROLL: - Selvtilliten er mye bedre etter at jeg fikk k ontroll over økonomien, sier Carina til KK. Foto: Privat Vis mer

Hun tok et friår på videregående for å tenke gjennom videre veivalg, i tillegg til å jobbe. Det ble klart for henne at forbruket måtte ned, i tillegg kom hun fram til at selvtilliten ikke ble bedre av å stadig forsøke å oppgradere utseendet.

I stedet begynte hun med faste sparetrekk og budsjett for hver måned. Sakte, men sikkert ble overforbruket snudd til overskudd på konto. Og Carinas forhold til eget utseende endret seg parallelt.

- Tidligere følte jeg alltid at jeg måtte være pyntet og sminket bare jeg skulle ut av døra. Nå sluttet å pynte meg fordi jeg følte at jeg måtte, og begynte heller å gjøre det de gangene jeg hadde lyst til å føle meg litt ekstra fin.

- I tillegg kuttet jeg ut dyre salongbehandlinger, og hadde jo mer enn nok produkter og klær til å klare meg meg lenge uten å kjøpe noe nytt, forklarer Carina. I stedet solgte hun unna en god del på Finn.no og Tise.

Selvtilliten steg etterhvert som pengene på konto sluttet å rulle ut.

- I dag føler jeg at jeg er et helt annet sted. At jeg har kontroll og orden gir mestringsfølelse, sier Carina som ikke tror hun er alene om å ha sløst vekk mange penger i tenårene. Tusenlapper hun gjerne skulle hatt som startkapital noen år senere, når boligkjøp ble noen hun ønsket seg.

- Når jeg tenker over at jeg brukte alt av oppsparte midler i tillegg til lønn fra ekstrajobb, så sløste jeg nok vekk mellom 250-300 000 kroner i den perioden. Penger jeg i dag vet jeg kunne brukt annerledes, sier Carina oppriktig.

- I etterkant har jeg fått høre at jeg var veldig sta og viljesterk og at det ikke var lett å overtale meg til å tenke annerledes rundt pengebruken min, forklarer Carina. Hun tror likevel det er mulig å snakke fornuftig med barn og unge om sparepenger.

- Jeg tror det er enklere for barn å legge seg til noen gode vaner dersom de er er vant med det hjemmefra. Hvis jeg ble fortalt at gavepengene mine ville vokse i fond, dersom jeg ventet med å bruke dem, kan det hende jeg ville forstått at det var lurere enn å bruke alt på en gang, sier Carina som ikke klandrer noen andre enn seg selv. At foreldrene er langt mer fornøyd med forbruksmønsteret hennes nå, har hun full forståelse for.

- De syns jeg har vært flink til å endre vanene mine, sier Carina som fra hun var tjue år har hatt et mål om å spare hundre tusen kroner i året. Det har hun klart så langt, også som student. Målet er egen leilighet.

Har hun noen tips til dem som ønsker å unngå at egne barn bruker opp sparepengene på høyt forbruk?

- Å inspirere barna til å spare en liten sum av det de får i gavepenger kan være lurt. Ellers så syns jeg at barna bør jobbe for pengene og at de ikke skal få full frihet til å bruke det på det de vil. Det bør i hvert fall være en samtale om hva de har tenkt å bruke pengene på, sier Carina.

- En mulighet kan også være å bli enige om en sum av pengene som barna skal få bruke, og at resten blir låst på sparekonto eller fond til barnet er myndig, foreslår Carina.

Hun syns forøvrig at det burde være mer om personlig økonomi i skolen, gjerne tidlig.

- Jeg ble veldig overraska over alt jeg ikke kunne noe om. Det er dyrt å være voksen, og mange vet lite om sparing og ansvarlig pengebruk som unge, sier Carina som i dag jobber noe ved siden av studier og forsøker å ha et moderat forbruk i hverdagen.

På Instagramkontoen legger hun ut tips om hvordan man kan leve rimelig i hverdagen, samt hvordan skaffe oversikt over eget forbruk.

- Jeg tror det kan være nyttig for andre unge å lære, uavhengig av hva sparemålet deres er. Selv er jeg storesøster til to, og jeg ser at presset som er der ute i sosiale medier for de som er yngre enn meg nå, er enda større enn for bare noen år siden, sier Carina.

- Derfor syns jeg det er kult å vise at man kjøpe brukt, at det finnes rimelig sminke, at det er lurt å ha sparekonto, sånne ting. Også har jeg lyst til å være et godt forbilde som viser at om man gjør en innsats så kan man nå sparemålene sine, og føle seg mye bedre enn om man sløser dem vekk, sier Carina som understreker at hun fortsatt liker å unne seg noe i hverdagen.

- Jeg elsker fortsatt å reise og oppleve verden, men ikke på lånte penger. Det gir en mye bedre følelse av å ha spart til noe framfor å bruke penger man egentlig ikke har, avslutter Carina.

Derya Incedurcun er forbrukerøkonom hos Nordea. Hun mener det er viktig å snakke med barn om penger, sparing og forbruk.

SNAKK OM DET: - Åpenhet om hva ting koster, kan være lurt og nyttig, mener økonomen. Foto: Nordea
SNAKK OM DET: - Åpenhet om hva ting koster, kan være lurt og nyttig, mener økonomen. Foto: Nordea Vis mer

- Snakk om det!

- Det er viktig at barn starter tidlig med å lære verdien av å ta gode økonomiske valg, og er bevisste på hva høyt forbruk kan føre til, sier Incedursun.

- Likevel kan det være utfordrende når for eksempel sosiale medier og reklame bidrar til at vi bruker mer penger. Barn forteller gjerne hverandre hva de ønsker seg, og ofte ønsker de seg flere ting og blir påvirket av hva andre ønsker seg, sier forbrukerøkonomen.

Hun mener det er viktig å la barna etter hvert som de blir eldre, delta i planleggingen av familieøkonomien.

- La barnet få se hva ting faktisk koster. Det kan bidra til å gi barnet et mer bevisst forhold til penger samt balansere barnets forventninger.

Incedurcun mener også det kan være lurt å ha noen premisser for pengegaver av en viss størrelse.

- For å unngå at barnet bruker penger eller fond på rent forbruk, kan en arvelater eller en giver blant annet bestemme at arv eller gave til barnet skal forvaltes av en bestemt person, at midlene skal brukes på en bestemt måte og når barnet skal få midlene. Da kan man gjerne bestemme at barnet ikke skal få tilgang til midlene før fylte 20 eller 25 år, sier Incedurcun og presiserer at det finnes noen unntak når det gjelder arv.

- Min anbefaling er at sparepenger eller fond spares i foreldrenes navn, da har man som forelder full kontroll over midlene, sier Incerdurcun.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer