Født i feil kropp:

- Jeg prøvde å være så mye gutt som mulig

Sandra Krogh-Bjerke (44) var jente i en guttekropp. Det tok 44 år før hun fikk sin ekte identitet.

KVINNE: Sandra har nå endelig landet i den kroppen som føles rett for henne, nemlig kvinnekroppen. FOTO: Anne Lene Skotterud
KVINNE: Sandra har nå endelig landet i den kroppen som føles rett for henne, nemlig kvinnekroppen. FOTO: Anne Lene Skotterud Vis mer
Publisert

September 1977 blir en gutt født, og han blir døpt Sondre. Sondre vokser opp med sin familie på et lite tettsted kalt Manstad, utenfor Fredrikstad. Konstant føler Sondre seg annerledes enn de andre barna, men forstår ikke helt hvorfor.

- Før jeg kunne lese, husker jeg at jeg sto foran speilet og gjemte tissen min mellom bena, og det føltes så riktig, forteller Sandra.

I en alder av 9 år leser den lille gutten en artikkel i Se & Hør om en kvinne som var født i en mannskropp, men som var blitt kvinne. Sondre forstår umiddelbart hva som var galt hos seg selv.

Følt seg som kvinne hele livet

- Jeg opplevde kjønnsdysfori. Det sterke ubehaget en transperson føler når kroppen ikke stemmer med opplevd kjønn. Diagnosen kalles kjønnsinkongruens og er en fysisk forskjell mellom kroppens kjønn og hjernens kjønn, sier Sandra.

Hun forteller videre at kjønnsdysfori fra gammelt av ble det definert som en psykisk forstyrrelse. Nyere kunnskap på området har ført til at diagnosen har blitt flyttet vekk fra mentale lidelser. Diagnosen er ikke en mental lidelse eller vrangforestilling, men kan føre til mentale lidelser om man ikke får nødvendig hormonell og kirurgisk behandling.

Sandra bruker hun som pronomen også i fortid. Hun opplever at det er viktig å hjelpe befolkningen til å forstå at hun, som andre transkvinner, har vært og følt seg som kvinne hele livet. Dette til tross for at de har hatt en annen anatomi og annen oppdragelse av både familie og samfunn.

- Det å være kvinne er så mye mer enn biologi og samfunnets påvirkning. Det vi har blitt lært fra naturfag og i seksualundervisning er at så lenge det finnes en penis så er det gutt, og vagina betyr kvinne. Selv om det stemmer i de aller fleste tilfeller, så er det ikke alltid tilfelle, forklarer Sandra.

LITEN: Hun ble født som Sondre, men kjente tidlig at noe var feil. FOTO: Privat
LITEN: Hun ble født som Sondre, men kjente tidlig at noe var feil. FOTO: Privat Vis mer

Stille og rolig oppvekst

Da Sandra var liten gutt, var hun veldig aktiv og elsket å leke ute. Samtidig var hun rolig av personlighet og svært pliktoppfyllende.

- Jeg hadde nok det vi refererer til i dag som «flink pike syndrom». All uteaktiviteten var nok grunnen til at gateskiltet «kjør forsiktig, barn leker» ble tagget til «kjør forsiktig, Sondre leker». Jeg var konstant ute å lekte i gaten når lekser var gjort, sier hun.

Hun var opptatt av å ikke bli mislikt. I ungdomsårene forsvant interessen for fotball, og hun prøvde nesten alle andre idretter som lokalområdet kunne tilby. Til slutt fant hun en brennende lidenskap for styrketrening som senere ble en konkurrerende idrett for henne.

- Ungdomsårene handlet mye om å finne ut av hva jeg hadde oppdaget i barneårene. Jeg var jente og skulle vært født med jentekropp. Likevel prøvde jeg å være så gutt som mulig for å ikke bli avslørt og utstøtt, sier Sandra.

Hun ba til Gud uten å være religiøs, med ønske om en tryllestav. Eller at en ulykke skulle ramme henne, slik at hun måtte opereres og kunne våkne opp som jente.

Vinner av NM i Fitness for menn

Sandra utdanner etterhvert seg til elektronikkingeniør, personlig trener, kostholdsveileder og NLP leadership coach. Hun fyller livet med alt fra oppussingsprosjekt i hus og hage, fitnesskonkurranser, kurs i jobbsammenheng og små prosjekter for å få fokuset vekk fra smerten av å ha feil kroppslig kjønn.

Ingenting hjelper og hun opplever tiden som fitnessutøver som et oppgjør med seg selv, der hun legger ned et enormt arbeid med kroppen, i et forsøk på å jobbe seg ut av kjønnsdysforien. Tre ganger vinner hun NM i Athletic Fitness for menn.

- Det var et alvorlig forsøk på å fortrenge og undertrykke den jeg egentlig var, for å passe inn i det jeg trodde var samfunnets forventninger til meg. Kjønnsinkongruensen prikket meg stadig på skulderen. Signalet fra underbevisstheten var «du vet godt at det du driver med ikke fungerer, og du vet egentlig hva du må gjøre». Slik fortsatte jeg i mange år, sier Sandra.

FLUKT: - Fitnesstiden var et alvorlig forsøk på å fortrenge og undertrykke den jeg egentlig var. FOTO: Privat
FLUKT: - Fitnesstiden var et alvorlig forsøk på å fortrenge og undertrykke den jeg egentlig var. FOTO: Privat Vis mer

Redd for å skuffe andre

Sandra var livredd for å skuffe dem hun elsket. Frykten brukte hun som energi og motivasjon til bare å fortsette som før. Hun forsøkte å være den perfekte personen for andre, som forelder, som ektefelle, som sønn, som kollega og venn. Gjennom mange år satte hun andres behov foran sine egne.

På lik linje med mennesker som har ulike funksjonshemninger forsøker Sandra å leve så godt som mulig med det hun har fått tildelt. Likevel innhentes hun av det grunnleggende behovet for å kunne fungere videre i livet. Hun er kvinne og har alltid vært det. Hun har full forståelse for at det kan være nærmest umulig for en cis-person å relatere seg til.

- De aller fleste er cis-personer, og identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Det er ikke slik at det bare er å leve videre for en transperson uten å være seg selv. Transpersoner, spesielt transkvinner, blir i dagens samfunn verbalt angrepet av trans-ekskluderende radikale feminister (TERF) og hengt ut som noe vi absolutt ikke er. Det gjør det ekstra tungt for mange som allerede sliter med å håndtere seg selv, familie og lokalsamfunnet, forteller Sandra.

Selv om kroppen er endret, har personen vært den samme hele veien. FOTO: Privat
Selv om kroppen er endret, har personen vært den samme hele veien. FOTO: Privat Vis mer

Ut av skapet samtalen

I 2018 orker ikke Sandra å leve slik som hun gjør lenger og opplever at hun er desperat. Hun kjenner på et stort sort hull som forsøker å sluke henne, og hun har forstått i etterkant at hun var inne i en tung depresjon. Det første hun måtte gjøre var å komme ut til sin daværende ektefelle.

- Samtalen er den verste jeg har startet noen gang. Jeg skalv og følte at kroppen knøt seg sammen som om jeg skulle kaste opp. Jeg fryktet at jeg kom til å miste min nærmeste gjennom 15 år. Ekteskapet tok senere dessverre slutt, men heldigvis ble jeg møtt med omsorg og kjærlighet da jeg kom ut, forteller Sandra.

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Utredning og ventetiden

Deretter gikk veien til fastlegen som hadde forberedt seg godt til samtalen, og henviste til en privat psykolog fremfor lokal DPS, noe Sandra satte stor pris på. I Norge er det foreløpig kun Rikshospitalet ved avdeling NBTK, Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens, som har et offentlig medisinsk og kirurgisk behandlingstilbud.

- Kjønnsinkongruens er medfødt og tungt å leve med, og derfor utvikler noen depresjon før de kommer ut. Noen kommer ut tidlig uten noe negativitet overhodet, mens andre har opplevd undertrykking og mishandling på grunn av at de er blitt skapt annerledes. Derfor avhenger også prosessen av hvor mye bagasje man har med seg, forteller Sandra.

- Min opplevelse er at det går altfor sakte å få hjelp i Norge. Den er mangelfull og tar tid å få tak i, sier hun oppgitt.

Underlivsoperasjon i utlandet

Gjennom 2019 begynner Sandra å feminisere det hun selv kan gjøre noe med, alt fra frisyre og sminke til det å gå i sko med hæler og stemmen. Av egen lomme betaler hun for fjerning av skjegg med laser og forsiktig ansiktsfeminisering med filler.

Vinteren 2020 gjennomgår hun en brystoperasjon. Samme høst, et og et halvt år etter utredelse ved NBTK, starter hormonbehandlingen ved Rikshospitalet. Det har gått nærmere to år fra Sandra kom ut til sine nærmeste.

Sommeren 2021 gjennomfører hun underlivsoperasjon med egne midler i utlandet. Hun klarer ikke å leve på vent i håp om å få en gratis underlivsoperasjon i Norge.

- Da jeg endelig turte å starte min prosess med å komme ut til min fastlege, fortalte han at jeg måtte år med venting. Det var helt uaktuelt for meg å vente på helsevesenet i Norge. Det ville være livsfarlig fordi jeg allerede var så langt nede. Så fort jeg opplevde noe som kunne forstyrre den fremdriften jeg hadde planlagt, gikk jeg i kjelleren, sier Sandra.

Ved henvendelse til Oslo Universitetssykehus informere Plastikkirurg og klinikkleder Kim A. Tønseth at før man kommer på plastikkirurgisk poliklinikk må pasientene igjennom en utredning på et til to år, deretter ett år med hormonbehandling. Så må pasientene beregne en ventetid på ca ett år for brystkirurgi, og ca to års ventetid for genital kirurgi. Med de ulike behandlingene må man i dag forvente et 4-5 års forløp.

- Hadde jeg hatt kreft, ville jeg fått behandling umiddelbart, men som kjønnsinkongruent må man vente og vente. Selv om jeg nå er blakk, skal det ikke være slik at bare fordi jeg hadde penger å frigjøre, så har jeg klart å komme til en fysisk tilstand hvor jeg ser lyst på livet. Hva med de uten penger, sier hun.

Sandra håper det offentlige systemet snart vil komme frem til å benytte kirurgisk ekspertise som finnes i utlandet, og ikke minst klare å følge med på den oppdaterte medisinske kunnskapen som andre eksperter har på området. Dette for at pasientene raskere kan få den livskvaliteten som gjør livet verdt å leve i stedet for å bare overleve.

- Hadde jeg hatt kreft, ville jeg fått behandling umiddelbart, men som kjønnsinkongruent må man vente og vente. FOTO: Anne Lene Skotterud
- Hadde jeg hatt kreft, ville jeg fått behandling umiddelbart, men som kjønnsinkongruent må man vente og vente. FOTO: Anne Lene Skotterud Vis mer

Familie og samfunn

Hun skjønner at det fra starten ikke var lett for alle i familien, venner og kjente å forstå helheten, men beundrer dem for den kjærlighet og støtte de har gitt. Slik er det dessverre ikke for alle transpersoner.

- Mange er mer opptatt av hva som er rett og galt i forhold til det de har lært på skolen om biologi eller gjennom religion, enn å vise kjærlighet og omsorg. Sannheten er at de aller fleste trenger å oppdatere kunnskapen sin når det kommer til biologi og teologi. Dette er den største årsaken til at jeg har valgt å bruke mine sosiale medier til folkeopplysning, avslutter Sandra.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer