- Jeg så for meg å føde i Antibac-køen utenfor sykehuset

En setefødsel midt under de strengeste koronatiltakene, og en barseltid omtrent uten besøk. Da er det godt å ha verdens beste svigermor.

Publisert

Anne Rimmen (39)

Programleder og journalist
Samboer med Ailo Gaup. Sammen har de sønnen Ebbe (4) og datteren Iben på et halvt år.
Bor på Tåsen i Oslo

- Beklager rotet!

Smilet fyller omtrent hele døra, slik vi var forberedt på. Tåsens lokale Julia Roberts, også kjent som hele Norges Anne Rimmen, har ikke mistet bredden på signatursmilet, selv med to små og et hus delvis under oppussing. Det var i grunn det vi mistenkte. At hun ikke var typen som ble helt grå i fjeset av for lite søvn og fravær av egenpleie. At hun er en av de damene som liksom skinner på tur med barnevognen. For jo, da, de damene finnes. Og vi antar umiddelbart at Anne er en av dem. For Anne, som først og fremst oser av en sånn sporty, «effortless» glamour, må vel være en sånn nybakt mamma som har alt på stell?

– Her er det litt sånn … Anne smiler og gjør en slags avvæpnende håndbevegelse mens hun geleider under­tegnede til et ­egnet sted å sitte, forbi en garderobe som ikke helt er en garderobe ennå, noen arbeidsverktøy og småplanker som kanskje ikke er helt barnevennlige, samt noen legoskip som ifølge Anne ikke må demonteres, etter streng beskjed fra ­sønnen Ebbe (4).

Å møtes hjemme med behørig avstand og god Antibac-ing er akkurat litt lettere enn å møtes på en hotellrestaurant for øyeblikket, med en liten en vekselvis på gulvet og på armen. En ­liten en som i grunn dirigerer det meste for øye­blikket.

For Anne er blitt tobarnsmamma siden sist vi møtte henne til intervju på forsommeren 2019. Strengt tatt kan det ikke ha vært så fryktelig lenge etter intervjuet med oss, der hun meddelte at hun ønsket seg flere barn «uten å ha noen nyhet å dele akkurat nå», at hun faktisk ble gravid.

– Ja, det er litt morsomt det der, sier Anne og ler. Hva mer sa jeg i det intervjuet, egentlig?

Det var spesielt å ha besteforeldrene stående utenfor vinduet her, sier Anne Rimmen, som fødte sitt andre barn, datteren Iben, i april. FOTO: Thomas Qvale

- Vi er WAY beyond ­Paracet her!

Vel, kort oppsummert fortalte Anne om oppveksten i Porsgrunn etter at hun kom fra Danmark til Norge som treåring med moren sin. Hun var grenlandsruss på Porsgrunn ­videregående med kallenavnet «Voicy» på lua, grunnet mye skravling og hes festrøst.

Og like etter ble det journalistikkstudier delvis tilbrakt i Australia. Vi kan levende se for oss at aussiene fikk sansen for blondinen som ser ut som hun er hentet ut av en dramaserie fra nevnte land, men Anne skulle hjem, og det tok ikke altfor lang tid før NRK ble fast oppmøtested hver morgen.

Det var som sportsjournalist og programleder hun vant folkets hjerter. Og Ailo Gaup, da. Verdensmesteren i free­style motocross fra Finnmark, som Anne innrømmer hun syntes var «barsk» da hun møtte ham i 2008. Omtrent åtte år senere ble de foreldre til Ebbe. Anne fortalte oss om en tøff styrtfødsel som gjorde mer vondt enn hun hadde forestilt seg på en dårlig dag. Og nei, hun trodde ikke at det skulle være smertefritt og rosenrødt. Hun er ikke en sånn type.

– Jeg har et bilde på mobilen av at vi spiser middag. Et helt vanlig middagsbilde, liksom. Tre timer senere er Ebbe ute, sier Anne og regner med at kvinner som selv har født, vet hvor ko-ko-fort det faktisk er.

Ailo hadde aldri sett henne så vill i blikket. Han ringte syke-huset og forsøkte så godt han kunne å telle sekundene mellom riene som nærmest hadde overfalt kjæresten på kjøkkenet.

«Er det henne vi hører i bakgrunnen», spurte de på vakta. «Vi sender en ambulanse med en gang!»

Anne ler. Det gikk jo bra. Selv om fødselen gikk unna fortere enn det som godt er.

– Jeg rakk ikke noe smertelindring eller noe sånt. Eller, jeg fikk tilbud om Paracet. Paracet? Vi er WAY beyond ­Paracet her! Anne ler høyt. Så høyt at lille Iben, som ligger og slumrer i vippestolen, glipper med øynene, før søvnen igjen tar henne.

Fire år etter Ebbe, som hadde det så travelt med å komme ut, kom Iben til verden.

Jeg følte at vi ikke hadde kapasitet til en til før nå. Ailo gjennomførte flere operasjoner og opptreninger fra sønnen vår var ett til han var tre år, samtidig som vi var på flyttefot. Vi overtok huset i august, og flyttet inn rett før jul. Vi hadde senger og juletre, men ikke noe særlig annet på plass. Nei, så aldersforskjellen kunne ikke vært noe særlig mindre. Jeg vet ikke om det finnes en perfekt aldersforskjell mellom søsken, men jeg ­synes at det er godt med en storebror som ­skjønner at lillesøster er en liten baby, og i tillegg er så hensynsfull og ­kjærlig, forteller Anne.

– Jeg føler meg ferdig med føding

Jenta ble født omtrent akkurat da Norge ble stengt ned og panikken grep oss. Før korona og covid-19 var ord i dagligtalen, og før selv bleiebarn klarte å uttale «Antibac» med den største selvfølgelighet.

– Jeg var høygravid i midten av mars da koronaen kom. Det var mye informasjon å ta inn. Mange nye regler. Jeg husker myndighetene ventet en stund med å plassere gravide i risikogruppen. Men jeg tok mine forholdsregler med en gang. Jeg tenkte at dette var alvorlig, sier Anne.

Både slutten av graviditeten, selve fødselen og barseltiden ble preget av unntakstilstanden.

– Iben lå i seteleie. Og ettersom min forrige fødsel gikk så fort, så var det stor sannsynlighet for en ny styrtfødsel, denne gangen i seteleie med risiko for hastekeisersnitt. Med korona i tillegg. I det tempoet det gikk i sist, så jeg for meg at jeg fødte i den Antibac-køen utenfor sykehuset, sier Anne og humrer.

Ettersom babyen «satt» med rumpa mot fødselskanalen, ble det avgjort å sette i gang fødselen i forkant av terminen 17. april.

– Vurderte du å be om keisersnitt?

– Jeg sa at jeg hørte på legenes vurdering. Og hvis de mente at en naturlig fødsel var forsvarlig, var det noe jeg i grunn ønsket meg, men hadde de ment at keisersnitt var det tryggeste, ville jeg ikke satt meg på bakbeina, forteller Anne og legger til:

Og nå som jeg har vært gjennom begge deler, ville jeg helt klart valgt setefødsel med igangsetting framfor styrtfødsel – dersom det var et valg, da, sier Anne og ­supplerer umiddelbart:

– Jeg føler meg ferdig med føding. Synes jeg har gjort mitt her, selv om Ailo omtrent med en gang Iben var ute, sa: «Dette ga da mersmak!» Jeg antar han ble litt traumatisert ­første gang.

– Egenpleie og sånt.
Det blir det ikke så
mye av, sier Anne
om livet som nybakt
tobarnsmor. Bluse fra H&M Studio, skjørt fra Envelope1976 og ørepynt fra Synnøve Mo. FOTO: Thomas Qvale
– Egenpleie og sånt. Det blir det ikke så mye av, sier Anne om livet som nybakt tobarnsmor. Bluse fra H&M Studio, skjørt fra Envelope1976 og ørepynt fra Synnøve Mo. FOTO: Thomas Qvale Vis mer

Anne ler av kjærestens entusiasme. Han ankom sykehuset et par timer etter Anne, og da Ailo så kjæresten, som verken skrek eller remjet som sist, lurte han på om sykepleierne hadde gitt henne noe beroligende. Ja, om de rett og slett hadde dopet henne ned.

– Det var en langt mer kontrollert situasjon denne ­gangen. Jeg fikk jo til og med epidural, sier Anne og får det til å høres ut som en spesiell gave noen heldige utvalgte kan motta, som for så vidt ikke er så langt unna sannheten. De som er kommet for langt i fødselsforløpet, får ikke tilbudet.

– Ailo fikk være til stede under fødselen, men så måtte han gå hjem rett etterpå.

Da Anne og Iben omsider kom hjem til pappa og Ebbe, var det ett stykk stolt storebror som tok imot det nye familiemedlemmet. Men noe manglet. Hjelpende, kjærlige hender fra ivrige besteforeldre.

– Den første tiden etter fødselen var spesiell. Vi kunne ikke motta ­besøk. Jeg husker det var spesielt tøft for mamma, som ikke fikk klemme Ebbe eller holde babyen.

– Det var spesielt å ha besteforeldrene stående utenfor vinduet her uten å kunne komme inn, sier Anne, som husker de første ukene som både rare og litt stressende. Ikke bare var det hjemmekontor og stengte barnehager før hun fødte, men fraværet av besøk etter at hun kom hjem, føltes rart.

Heldigvis ble foreldrene til Ailo kjapt en del av «kohorten», som det heter i dag. Nyheten om at det skulle komme et barnebarn til, bidro til at det ble gjort alvor av flytte­planene for ekteparet som var bosatt i Alta. Med to barn i Oslo, og nyheten om ankomsten av barnebarn nummer to, bestemte de seg for at nå var tiden inne.

At de endelig er kommet til Oslo, er helt fantastisk for oss. Vi er så heldige.

KK22 er i salg fra fredag 23. oktober.
KK22 er i salg fra fredag 23. oktober. Vis mer

- Jeg ikke hva vi skulle gjort uten dem

Anne snakker varmt om svigermor Laila Stien. ­Forfatteren som anses som en av Norges beste novellister, men som av Anne også anses som en «babyhvisker» i elitedivisjonen. Du vet, en sånn som kan bysse, bære og synge og få ethvert barn til umiddelbart å roe seg og gå over i lykkelig ­pludring eller søvn.

– Laila er så god med Iben, og bestefar Mikkel er favorittlekekameraten til Ebbe. I den perioden hvor barnehagen var stengt, vet jeg ikke hva vi skulle gjort uten dem, sier Anne og legger til:

– Og snart kommer mine foreldre nærmere også, de har nettopp solgt barndomshjemmet og flytter om ikke lenge til Asker, sier Anne entusiastisk.

Jo, hun vet at hun er heldig med så nære og gode familie­relasjoner.

– Jeg håper vi kan gi litt tilbake også. Og at de føler det er en verdi å være tett på barnebarna også, at det ikke bare er en jobb, sier Anne.

– Jeg vet jo at de setter pris på det. Den relasjonen som ­­opp­-står mellom barna og dem, er veldig nær og verdifull, sier Anne.

Hva opplever hun selv som den største forskjellen fra ett til to barn?

– Den største overgangen var å gå fra ikke å ha barn til å bli foreldre. Det er jo et helt annet liv. I begynnelsen måtte Ebbe trilles for å sove. Jeg satt jo aldri stille. Iben, derimot, sover godt inne. Jeg må ikke gå og gå i all slags vær, forteller Anne.

Noen typisk jente-gutt-ulikheter har hun ikke registrert ennå. Planen er å være en bevisst forelder som ikke automatisk putter barna i bås etter kjønn. En som ikke alltid sier «så fin du er» til jenter og «så tøff du er» til gutter.

– De må få lov til å være seg selv. Jeg har i grunn alltid vært fascinert av hvor ulike søsken kan bli. Samme foreldre og likevel så forskjellige?

Anne rister litt på hodet. Fortsetter:

– Så har jeg tenkt at vi foreldre endrer oss jo litt vi òg. Jeg er mer erfaren og tar sikkert litt lettere på ting nå enn jeg gjorde med førstemann. Jeg tror at jeg tåler gråten hennes bedre. At jeg er litt mer avslappet. Og hun skriker høyt, altså! Jeg lurer på om hun har litt mer temperament, faktisk. Det ligger et hørselvern i gangen her, og det er ikke bare på grunn av oppussinga, sier Anne.

– Jeg gleder meg til
å jobbe igjen, sier
Anne, som forbereder
seg til å jobbe under
neste års OL i Tokyo. Kjole fra Søster Studio og sko fra Tretorn. FOTO: Thomas Qvale
– Jeg gleder meg til å jobbe igjen, sier Anne, som forbereder seg til å jobbe under neste års OL i Tokyo. Kjole fra Søster Studio og sko fra Tretorn. FOTO: Thomas Qvale Vis mer

– Jeg tror ikke foreldre er mer empatiske enn de som ikke har barn

Apropos gråt. Anne innrømmer at det å bli mamma gjør noe med følelseslivet. Hun blir lettere rørt enn før. Og mer opprørt over urett mot barn. På Instagram har hun tatt til orde for å hente hjem barn fra flyktningleiren Moria. Og ser hun kampanjer fra veldedige organisasjoner der barn har det vondt, er det kort vei til et bidrag.

– Jeg tror ikke foreldre er mer empatiske enn de som ikke har barn. Men det er vanskelig ikke å se for seg egne barn i de situasjonene, sier Anne og synes det er riktig å rette oppmerksomheten mot det hun anser som viktige saker.

Jeg håper jo at folk flest vil hjelpe mennesker i nød.

Permisjonslivet med to unger og hjelpende hender fra ­velvillige besteforeldre gjør at familielivet går rundt, og tidvis også på skinner. Hverdagen er likevel «veldig hverdag», ifølge Anne. Ikke så mye hverdagspaljett her i gården. Å bli sminket og stylet som til fotografering med KK, kjentes ifølge henne selv merkelig uvant.

– Den dagen vi skulle ta bilder her forleden, hadde selv­følgelig Iben holdt meg våken store deler av natten, og jeg så ­sikkert ganske sliten ut da jeg kom ut av bilen med en Red Bull i hånden og smale øyne, ler Anne.

Sånn er det å være småbarnsmamma. Følelsen av å være fyllesyk, når den eneste moroa du har hatt, er å amme midt på natta, kan føles tappende.

– Egenpleie og sånt. Det blir det ikke så mye av. Det er ­liksom nok å få kledd på seg selv og to unger.

Noen dager føler hun at alt klaffer. Iben i bæresele på ­brystet, og Ebbe i god driv i retning barnehagen. Andre dager ­lugger det mer. Når den ene nekter å bli med, og den andre hylgriner og den lave høstsola gjør Anne svett på ryggen. De dagene der, da er veien hjem lang.

Når alt stopper opp og ingenting klaffer, da er det godt med noen oppmuntrende blikk fra andre forbi­passerende foreldre. Litt sånn «vi har vært der, vi òg». For det har jo de fleste, sier Anne og innrømmer at hun innimellom tar seg i å savne jobbhverdagen, særlig voksen­samtalene og muligheten til å bruke hodet «på en annen måte».

– Jeg gleder meg til å jobbe igjen, sier Anne oppriktig.

Opprinnelig var planen å jobbe med OL-sendinger fra Tokyo denne sommeren. Så kom baby og korona og snudde opp ned på det meste.

Planen var først å ta med hele familien til Tokyo, jeg innser jo at det kanskje var litt ambisiøst, sier Anne og ler litt av tanken på en liten en på noen få måneder, en aktiv ­krabat på fire og Ailo på slep, mens mor sjøl skulle sitte i ­studio stort sett døgnet rundt.

– Da vi skjønte at jeg var gravid, ble jeg enig med ledelsen om å ha sendinger hjemme i Oslo i stedet. Så ble jo OL ­utsatt et år. Jeg forbereder meg på at det blir avholdt i 2021, og så får vi ta det som det kommer, sier Anne og bedyrer at hun ikke lar seg stresse av den typen usikkerhet.

– Nei, jeg lar meg ikke så lett stresse. Jeg er bare glad jeg ikke er idrettsutøver! Tenk hvordan det er for dem, sier Anne og sukker.

– Vi er egentlig ganske
dårlige på friluft, sier Anne,
som heller blir hjemme med
babyen enn å dra på telttur. Buksedress fra Envelope1976, skjerf fra Mardou & Dean, øredobber fra Tom Wood og sko fra H&M. FOTO: Thomas Qvale
– Vi er egentlig ganske dårlige på friluft, sier Anne, som heller blir hjemme med babyen enn å dra på telttur. Buksedress fra Envelope1976, skjerf fra Mardou & Dean, øredobber fra Tom Wood og sko fra H&M. FOTO: Thomas Qvale Vis mer

- Vi er ganske dårlige på friluft

Anne har tidligere innrømmet at kunnskap og interesse for sport ikke er det samme som å være sporty. Koronaen har visstnok ikke fått familien på fire til å oppsøke naturen i noe særlig større grad heller, selv om det i sosiale medier ser ut som «alle» tilbringer fritiden i naturskjønne omgivelser – gjerne med primus.

Vi er ikke en familie som tilbringer all fritid i marka. Vi er egentlig ganske dårlige på friluft, sier Anne og ler.

– Ailo foreslo telttur i sommer, men da sa jeg at det måtte gjerne han og Ebbe gjøre. Helt topp. Jeg blir her. Orker ikke telting med baby.

Telttur er i det minste en lavrisikoaktivitet for hele ­familien, selv om det kan være slitsomt nok. Fortsatt er det en godt bevart hemmelighet overfor sønnen at pappa Ailo har vært verdensmester i en livsfarlig sport. En hemmelighet som selvsagt vil avsløres en dag, men Anne ønsker ikke å ­inspirere sønnen til lignende stunt.

– Jeg vet hvor bekymret Laila og Mikkel har vært som ­foreldre opp gjennom årene. Det er ikke noe jeg ønsker å oppleve, sier Anne, som for øvrig har vært engstelig for Ailo, hun også. Selv om han parkerte sykkelen som profesjonell i 2009, var ikke skadene han hadde pådratt seg opp gjennom årene, et avsluttet kapittel.

– Siste runde med kneoperasjon var på sommeren i 2018. Det skulle vise seg å bli veldig alvorlig. Det gikk infeksjon i beinet, og han måtte ha store mengder med intravenøs antibiotika. Det var fare for at han måtte amputere hvis de ikke fikk bukt med det, sier Anne.

På Ailos Instagram-konto kunne fansen følge med på oppdateringer fra sykehussengen, tidvis litt tilslørt av store doser smertestillende, men alltid servert med en dose nordnorsk humor.

– I etterkant er vi ekstremt lettet over at det gikk så bra som det gjorde når det først gikk galt, sier Anne.

En baby til, det ønsket Anne seg, og det fikk hun. Tidligere har hun innrømmet at hun er et liste-menneske. En som ­liker å ha en viss orden og oversikt. Hva ønsker hun seg nå? Er det noe igjen på listen? Hva med bryllup?

– Jeg tenkte på det før. Men nå synes jeg jo det å få barn er en vel så stor forpliktelse, sier Anne og kommer på noe:

Jeg har faktisk en ønskeliste! Den henger på kjøleskapet fordi jeg har bursdag om noen dager, sier Anne, som fyller 39 år og derfor kan vente et år med større jubileumsfeiring.

Og hva står øverst på den listen?

Anne sukker.

– En brødrister.

– Og så ønsker jeg meg tegning fra Ebbe. Men ja, dette var litt for dårlig, kjenner jeg.

Anne ler. Mener samboeren har litt å gå på når det ­kommer til overraskende gaver med wow-effekt.

– Han må ha et helt konkret gaveønske og gjerne en ­påminnelse om at dagen nærmer seg, ellers blir det ikke noe. Han får bare tåle at jeg utleverer ham litt her, altså, sier Anne og humrer, før hun legger til:

– Det er ikke mye jeg ønsker meg, sier hun før hun ­ramser opp noe som kan høres ut som starten på Bjørn ­Eidsvågs «Skyfri himmel», før hun tar seg i det og konkretiserer det som for henne er en drømmedag.

– Altså en dag med noe egenpleie av noe slag. Gjerne sammen med gode venninner, det er mange det er altfor ­lenge siden jeg har sett. Og så noe god mat. Helst på dagtid, egentlig, for det blir jo ikke så mye søvn for tiden. Det hadde vært deilig å få lest litt også, jeg som elsker å lese, men det blir liksom ikke tid til det lenger … Eller forresten, kanskje bare å få lov til å sove så lenge jeg klarer uten avbrudd.

Anne stopper opp. Feier vekk noen smuler fra salong­bordet med en vant håndbevegelse.

– Er ikke dette en sånn dag alle småbarnsmødre drømmer om?

Styling: Sunniva Hartgen
Hår og makeup: Linn Linnea Jøssang Helgeland
Location: Ingierstrang bad

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer