Intervjuet begynner med en helgetur til Fjällbacka, krimforfatter Camilla Läckbergs hjembygd. Ikke sammen med Camilla. Men når journalisten forteller at hun han vært der på helgetur med sine søstre, lyser Camilla opp, sterkere enn Bohuslänsola over blankskurte svaberg. For selv har Camilla lengtet tilbake til Västkusten, i de fem årene hun har vært opptatt med å skrive om Faye, og med kvass penn felt sin dom over Stockholms jet set.
Med boken «Gjøkungen» er Camilla imidlertid tilbake i hjembygda, med Erika og Patrik og alle mordene som egentlig burde gjort Fjällbacka til et lite ettertraktet og høyst risikabelt feriemål, men som istedenfor har ført til rene invasjonen om somrene.
– Det var så koselig å skrive om Fjällbacka igjen. Selv om jeg absolutt trengte en pause fra det, sier Camilla Läckberg (48).
– Og jeg tror at Erika og Patrik også trengte en pause fra meg!
Transkvinne
Camilla Läckberg har solgt svimlende 30 millioner bøker. I flere land begynner fansen å gråte når de ser henne etter å ha stått i kø timevis, og hun blir gjenkjent på gaten, også når KK treffer henne til intervju. I den nye romanen gjør Camilla et dypdykk inn i trans-verdenen i 80-tallets Stockholm. Men ikke som et innlegg i debatten om et videre kjønnsbegrep:
– Jeg tar aldri bevisst politisk stilling i bøkene, sier Camilla.
– Jeg skriver aldri om et tema for å belyse det. Men det som engasjerer og interesserer meg havner i bøkene. Jeg engasjerte meg sterkt i debatten rundt Svenska Akademien, og det var naturlig å veve inn biter av krisen i neste bok.
Inspirasjonen til transkvinnen Lola fikk hun da hun kom over bildene til fotograf Christer Strömholm. Camilla har flere av bildene hans av transkvinner på sommerstedet:
– Jeg har fulgt diskusjonen med stor interesse og begynte å lese om trans-genderhistorien i Stockholm og Sverige.
Camilla forteller om utsatte kvinner, eksperimentell medisinering og operasjoner som gikk galt. For at alt skulle bli riktig i boken, tok hun kontakt med en forsker og la seg flat:
– Jeg sa: «Jeg er en hvit, middelaldrende, heteronormativ kvinne som ikke har peiling. Jeg er kjempeinteressert i å lære, og vil ikke fornærme noen. Jeg vil belyse på en god måte, og kanskje opplyse litt underveis», og hen var med på det.
Camilla smiler.
– Lola er en av mine favorittfigurer gjennom alle bøkene mine.
Camilla Läckberg: – Jeg var livredd for å skrive sexscenene
Sjokkerte to fans
Hjembygda Fjällbacka er glad i Camilla. Så glade at operatører arrangerer «Mordvandring» i hennes fotefar. Da undertegnede journalist deltok, fikk vi se både åsteder og Camillas barndomshjem. Camilla ler:
– Jeg har faktisk gått den vandringen selv, inkognito sammen med noen venninner. To damer fra Australia kjente meg ikke igjen, så jeg stilte mange dumme spørsmål til guiden. Vi hadde avtalt at turen skulle slutte hjemme hos moren min. De australske damene ble veldig usikre, og lurte på om det var vanlig. Da vi kom inn hjemme hos mamma så de seg rundt, og mamma har jo masse bilder av meg på veggene, og da gikk det opp for dem at det var jeg. De ble helt sjokkerte, og vi fikk oss en god latter alle sammen.
Camilla Läckberg: - Jeg hadde blitt brent på bålet med en gang!
– Blir overfalt
Den som drar på sommerferie til Fjällbacka i håp om å treffe Camilla Läckberg, må snart sette seg i snekka og tøffe skuffet tilbake over i norsk farvann. For Camilla drar kun hjem i lavsesongen.
– Jeg har prøvd å dra på sommeren, men det blir bare jobb. Da kaster avisene seg over meg, og næringslivet spør om jeg kan gjøre ting, og hotellet vil ha seminarkveld, og jeg greier ikke å si nei. Så det går ikke.
Hun er takknemlig for at lokalbefolkningen legger sine beskyttende vinger om henne.
– For dem er jeg ikke Camilla Läckberg forfatteren, jeg er Camilla, datteren til Gunnel og Jens, og barnebarnet til Edit. De har jo sett meg siden jeg var liten.
Camilla var bokorm og likte å skrive om døde ting. Pappa Jens døde da hun var 19 år. Camilla minnes barndommens båtturer til Norge med pappa for å kjøpe godteri. Der satt de, Camilla og pappa. Han, en staut kar som med trygge hender manøvrerte båten gjennom norsk-svenske farvann, farvann som en dag skulle bli Camillas egen kontinentalsokkel og gi henne verdensherredømme. Men nå satt hun på aktertofta – åtte år gammel – med en Kvikklunsj i den ene hånden og et Donaldblad i den andre – og brilleglass tykke som flaskebunner. Men en ting så hun, selv uten briller, og det var livlinen. Den som begynte i Fjällbacka, og som en dag skulle strekke seg over de syv hav. Og hun så pappa som holdt så trygt i den andre enden – og visste at han alltid skulle holde fast, selv den dagen han ikke var mer.
I dag er Camilla selv mor til fire, og med tre kull har hun etter eget sigende «vært småbarnsmor sammenhengende i 20 år». Den yngste datteren Polly (6), har hun med mannen Simon, som er 13 år yngre enn henne. Men så har Camilla aldri vært redd for kontroverser.
- Jeg hadde aldri trodd at aldersforskjellen skulle bli et så stort tema
– For tykk for jobbintervju
Siden hun kom på Instagram i 2012 har hun lagt ut 13 tusen (!) innlegg, mange av dem rene brannfakler. Som da hun skrev at hun ikke likte småbarnstiden og mente hun var en mye bedre ungdomsmor. Eller da hun engasjerte seg i #metoo og debatten rundt Svenska Akademien.
Eller nå sist, da hun sto frem og sa at hun jobber med å akseptere kroppen sin, og etter å ha vokst opp på 90-tallet innerst inne alltid vil ønske å se ut som Kate Moss.
– Etter at jeg snakket om det på TV4s nyhetsmorgen var innboksen min full av meldinger fra kvinner som sa: «Så fint at noen snakker om det. Jeg trodde det bare var jeg som var dum og kjente på det». Vi kvinner har alltid blitt holdt nede med krav om vekt og utseende. Jeg kjenner kvinner som har droppet å gå på jobbintervju fordi føler seg for tjukke. Det begrenser oss sånn.
Hun understreker:
– Egentlig vil jeg ikke ha oppmerksomhet på vekt, for det får meg til å føle meg dårlig. Men nettopp derfor er det viktig. Da jeg var tenåring, var idealet å være kjempetynn. Vi lærte at tallet på vekten avgjør hvem vi er som personer. Blader som «Starlet» var fullt med tips om hvordan du kunne kle deg slankere og slik tryller du bort formene. Men jeg har aldri hatt forutsetninger for å være kjempetynn. Jeg har ikke den kroppsformen. Jeg har former fra naturens side, så jeg har jo kjempet en umulig kamp i alle år.
Hun utdyper, det som kanskje er kontroversens kjerne:
– Mitt ideal, min vilje, er å være mager, det er da jeg liksom synes jeg er finest. Men det er jeg jo ikke! Det tynneste jeg har vært i voksen alder var da jeg var med i «Skal vi danse». Da raste jeg ned i vekt og var så tynn.
Hun viser et pinsettgrep og rister på hodet:
– Jeg ser jo på bildene at jeg ikke så riktig klok ut, men det føltes bra der og da, som om jeg hadde seiret over kroppen. Men jeg har aldri hatt en spiseforstyrrelse. Jeg har aldri sultet meg eller kastet opp. Hadde jeg hatt forutsetninger, hadde jeg nok fått det, med tanke på alle slankekurer og skit. Bank i bordet.
– Du som har døtre, hvordan forholder du deg til mat og vekt hjemme?
– Jeg har aldri snakket om vekt rundt døtrene mine. Det har jeg vært nøye med. Jeg har aldri sagt «Nå skal jeg slanke meg». Aldri. Det finnes ikke på verdenskartet mitt. Men i dag er det en trend å være sterk, ikke tynn, og det føles som om den nye generasjonen har bedre forutsetninger.
Som gift med en 13 år yngre mann som lever av å være topptrent, legger det sten til byrden for hvordan hun ser på seg selv?
– Det burde sikkert gjort det, men faktum er at det bor en liten tjukkas inni mannen min, sier Camilla og ler.
– Han sier det selv, om han ikke trente ville han vært en «farbror» på 200 kilo. Simon er en godtegris og jeg hadde aldri holdt ut med ham om han bare spiste kyllingbryst med kvarg. Vi er faktisk ikke så ulike som man kunne tro. Og viktigst av alt, han ser aldri annerledes på meg om jeg har gått opp i vekt. Han synes fortsatt jeg er fin, det merker jeg.
– Kritikerne vil kanskje hevde at du som har alt her i verden, hvorfor skal du klage og sutre over vekta? Hva sier du til dem?
– Jeg sier det samme til dem som jeg sier til meg selv: at jeg er dum som bruker så mye tid på å bekymre meg. Jeg har god økonomi, en fremgangsrik karriere og har det godt følelsesmessig. Jeg har en fantastisk man, som jeg har et fantastisk forhold til. Jeg har barn som har det godt og som jeg står nær. Det er liksom bare det som forstyrrer – og likevel lar jeg det oppta så mye av tiden min.
Hun nikker:
– Jeg ser jo selv det ulogiske i det. Men det er som et bånd som har sittet fast siden 80- 90-tallet som jeg aldri greier å kvitte meg med. En programmering som bare er der. Terapeuten som jeg går til i blant mener jeg nok aldri helt vil bli kvitt det, men at jeg kan greie å minske antall dager jeg tenker på det. Så fort jeg begynner å tenke på vekt og at jeg vil slanke meg, prøver jeg å tenke at nei, jeg vil være sunn. Jeg vil ha det bra. Sånn at jeg kan ta valg ut fra det.
- Jeg har aldri satt spørsmålstegn ved mine skilsmisser
I overgangsalderen
I Gjøkungen sender Camilla hovedpersonen Erika inn i klimakteriet, med symptomer mange kan kjenne seg igjen i. Som middelaldrende kvinne, har hun muligens hentet researchen fra eget liv?
– Jeg har ikke opplevde det på samme måte som Erika, men jeg kjenner at kroppen er i forandring og vet at jeg er på vei inn i klimakteriet. Og jeg er veldig proaktiv for at livskvaliteten skal bli best mulig. Jeg har testet hormonnivåene, og det råder jeg alle kvinner til. Da kan du se hvor langt du har kommet. Progesteronet faller før østrogenet, og mitt progesteron har falt. I samråd med lege jeg tar jeg progesterontilskudd, og fortsetter å sjekke nivåene.
– Mange tenker på kreft når de hører ordet hormontilskudd?
– Ja, men man har jo kommet så langt, og det finnes så mye forskning. Mange kvinner tror plagene bare er noe de må finne seg i. Men det er litt sånn: «Jaha, du revnet fem centimeter under fødselen? Det er sånt som skjer». På samme måte er det med klimakteriet. Det er bare sånn det er. Men det trenger det ikke være.
Hun himler med øynene:
– Hadde menn gått gjennom klimakteriet hadde det vært mange behandlinger på markedet! Og hadde menn født barn hadde det ikke vært nedskjæringer i fødselsomsorgen.
– Når du kjenner av hele ditt hjerte at det er riktig, så kan du ikke la det gå
– Enda gladere i hverandre
Mange levnet ikke Camilla og Simon rare utsiktene til å lykkes da de ble sammen, aldersforskjellen tatt i betraktning. Camilla kan ikke få fullrost mannen, som benyttet annerledestiden under korona til å bli deleier i en start up innen betalingsløsninger. Selv jobbet hun med bøkene, og beskriver år der de har oppdaget nye sider av hverandre.
– Vi har jobbet utrolig mye begge to. Simon har fortsatte sin PT-virksomhet online, og har jobbet døgnet rundt med det nye firmaet. Det har vært mange kriser og alle utfordringer som følger med en start up.
Hun smiler.
– Vi har virkelig blitt satt på prøve, men er blitt flinke til å ordne opp, og vi har blitt enda gladere i hverandre. Vi har aldri hatt det bedre, sier Camilla.
– Jeg spurte meg selv om jeg satte en stopper for hans drømmer
