Fødselsmerker

– Jeg så meg selv i speilet og ønsket at jeg bare kunne forsvinne

Anna Hasselfors (23) ble født med CMN. Det betyr at hun har flere fødselsmerker enn de fleste.

FØDSELSMERKER: På grunn av Annas medfødte CMN har hun vært på sykehus mange ganger gjennom årene. Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com
FØDSELSMERKER: På grunn av Annas medfødte CMN har hun vært på sykehus mange ganger gjennom årene. Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com Vis mer
Publisert

Store deler av livet har Anna brukt heldekkende klær, selv da hun var liten, fordi fødselsmerker er følsomme for sollys.

Under de første skoleårene opplevde hun ikke fødselsmerket som et problem. Folk var mest fascinert, og Anna hadde en støttende familie som kunne forklare hvis det ble spørsmål.

– Jeg hadde en så fin gruppe med folk rundt meg, og så har jeg en tvillingsøster som alltid har vært der for meg.

Men Anna syntes aldri det var behagelig når fødselsmerket hennes kom i fokus. Det var også bakgrunnen for at hun valgte å bruke både klær og det lange håret sitt til å skjule det.

– Jeg vil si at jeg har vært ganske flink til å skjule fødselsmerket, sier hun.

SKJULETE FØDSELSMERKET: – Jeg vil si at jeg har vært ganske flink til å skjule fødselsmerket, forteller Anna. Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com
SKJULETE FØDSELSMERKET: – Jeg vil si at jeg har vært ganske flink til å skjule fødselsmerket, forteller Anna. Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com Vis mer

Dekte seg til med klær

Selv om Anna valgte å dekke seg til med klær, opplevde hun ikke grunnskolen som en dårlig periode. Det var først da hun begynte på videregående at det begynte å bli et problem.

Noe skjedde. Hun begynte å dekke seg enda mer til. Hun ville ikke at det skulle legges noe fokus på merket hennes, og hun var redd for å få kommentarer.

- Jeg begynte å ha på meg store skjorter og knappet dem helt opp i halsen. Jeg brukte hårnåler i nakken for at håret skulle sitte så stramt som mulig. Det var en slags forsikring. Jeg fortalte det ikke til noen, ikke engang de nærmeste vennene. Det var bare noen få som visste om det. Og familien min. Jeg unngikk mange situasjoner. Det var som en ond sirkel.

Når hun får spørsmål om hva hun selv tror er grunnen til at hun begynte å dekke seg til mer, svarer hun tankefullt:

– Jeg har tenkt på det veldig mye. Det første året brukte jeg trøyer som ikke gikk så høyt opp, og jeg brydde meg ikke egentlig så veldig mye. Men etter sommeren, da jeg begynte på andre året, skjedde det noe. Men jeg kan rett og slett ikke huske hva det var. Plutselig begynte jeg å bruke pologensere, og følte meg mer bekvem i dem. Da merket jeg at jeg ikke lenger trengte å tenke så mye på fødselsmerket mitt.

Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com
Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com Vis mer

Anna har melanocytera nevus (CMN)

På grunn av Annas medfødte CMN har hun vært på sykehus mange ganger gjennom årene. Hun forteller at hun alltid har fått vite at det finnes psykologer hun kan prate med. Men hun kjente aldri noe behov for det i utgangspunktet. Etter hvert endret det seg.

– Jeg hadde tatt en lang pause fra sykehusvisitter, og så kom jeg tilbake etter en ganske tøff periode da jeg hadde vært langt nede. Jeg dekket meg til så mye som mulig, og hadde negative tanker. Da doktorene begynte å sjekke fødselsmerket mitt, kjente jeg at noe brast inni meg. Jeg ble helt fortvilet bare fordi jeg viste fødselsmerket til dem.

Etter sykehusbesøket kom Anna i kontakt med en psykolog som hjalp henne. Psykologen motiverte Anna til blant annet å begynne å bruke kortermede skjorter og slutte å gjemme seg bak håret.

– Den siste gangen jeg var der, la vi sammen ut et bilde av fødselsmerket mitt på Instagram. Etter det kjente jeg: Nå vet jo folk om det, da trenger jeg kanskje ikke å dekke det så mye.

KOMMET I KONTAKT MED ANDRE: – Før dette trodde jeg at jeg var alene om det. Jeg trodde at det nesten ikke var noen andre i verden som hadde CMN. Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com
KOMMET I KONTAKT MED ANDRE: – Før dette trodde jeg at jeg var alene om det. Jeg trodde at det nesten ikke var noen andre i verden som hadde CMN. Foto: Sean McLatchie Lewthwaite, Freepik.com Vis mer

Her sluttet å gjemme seg

Etter dette første bildet, tok det litt tid før Anna kjente seg tilstrekkelig bekvem med å legge ut flere.

Men i dag ser det helt annerledes ut, og hun poster regelmessig bilder av seg selv. Anna har til og med latt seg fotografere av profesjonelle fotografer.

Det å ha gått fra å ville dekke nesten hver del av kroppen sin, til å la seg fotografere uten problem i bare undertøyet, er noe Anna kjenner seg veldig stolt og glad over. Hun beskriver det som en følelse av frihet. Det var det første bildet som forandret på så mye. Blant annet har hun blitt kontaktet av andre mennesker med CMN, noe som var en øyeåpner.

– Før dette trodde jeg at jeg var alene om det. Jeg trodde at det nesten ikke var noen andre i verden som hadde CMN.

Det å forstå at hun ikke var alene, ble et vendepunkt. Anna ble invitert til å besøke en utstilling i London, der fotografene hadde tatt bilder av andre mennesker med CMN. Der fikk han å treffe folk med samme erfaringer som henne.

– Det var veldig spesielt for meg. Fra å ha kjent meg så alene, til å treffe så mange andre og kunne prate med dem om opplevelsene deres. Å se at de eide fødselsmerket sitt, gjorde at jeg kjente at jeg ikke lenger kunne skjule den jeg var. Jeg kommer aldri til å glemme det, det var et av de beste øyeblikkene i livet mitt, sier Anna.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer