Forfatter og trebarnsmor Siri Gjelsvik forteller at hun alltid har elsket julen. Men etter skilsmissen for drøyt 10 år siden, fikk hun nærmest en juledepresjon.
– Da vi stiftet familie en gang i tiden var liksom nye, felles juletradisjoner en del av pakka. Litt herfra og litt derfra, til sammen ble det vårt. Etter skilsmissen var det akkurat som ingenting av det betydde noe mer, det var jo bare mat og pynt og hva hadde det egentlig å si når hele det store prosjektet uansett hadde klappet sammen?
– Jeg husker jeg satt hjemme alene i tomt hus, med noen litt slitne dorullnisser i vinduskarmen, og skyldte enda mer i julestemning enn i boliglån!
Lykkelig bonusfamilie: - Jeg skjønte ikke hvor spesiell oppveksten min var
Bestemte seg for å makse julen
Juletradisjonene Siri elsket, som det å lage pakkekalender og sette inn juletreet på lillejulaften, føltes med ett ikke like meningsfulle som tidligere.
For var det egentlig vits å ha juletre når barna knapt rakk å se treet før de skulle videre til faren sin, og skulle hun bare lage pakker til halvparten av dagene i pakkekalenderen?
– Jeg hadde den mørke juleskyen over hodet et par juler på rad, før jeg og jentene mine tenkte «faen heller, vi makser julen», og kjørte til hagesenteret 21. november for å kjøpe tre. Det var så tidlig at hagesentermannen tok bilde av oss til Facebook-siden sin og gav oss røde nelliker i ren befippelse.
– Vi tok det største treet vi fant, bakset det opp i kajakkstativet på bobla, og fikk det med oss hjem. Vi bodde i en leilighet på størrelse med en skoeske da, og treet var så stort at en av ungene nesten måtte flytte ut.
Måtte tilpasse juletradisjonene
Ett år etter skilsmissen traff Siri trebarnsfar Øystein Østraat på en dating-nettside, og det skulle vise seg å bli full klaff. Da de noen år senere bestemte seg for å flytte sammen, var det mye som måtte tilpasses – også juletradisjonene.
Paret har til sammen seks barn i alderen 12 til 21 år. Julelogistikken har de løst ved at de feirer annenhver julaften med alle åtte, pluss besteforeldre og eventuelle kjærester som vil være med, og annenhver jul hvor kun Siri og Øystein feirer sammen.
– Da har vi en egen julaften med dem før de drar hver til sitt, og så drar vi ofte på hytta, fyrer i peisen, labber rundt i noen lag med ull, teller ekorn på fuglebrettet, spiser pinnekjøtt og drikker en klunk. I år er en sånn voksen-jul. Begge deler er veldig fint.
Derfor vil Gunn-Helen Øye være alene på julaften
Færre gaver og mindre stress
Siri beskriver seg selv som et julemenneske, men sier at Øystein er litt mer Grinch. Han hadde derfor ingen sterke føringer for julefeiringen, men ønsket at familien skulle feire jul med besteforeldre etter tur og at julen i størst mulig grad fortsatte som før.
De er imidlertid begge enige om at julen skal være kos og ikke stress. Mat og hyggelig tid sammen blir derfor prioritert, og de har valgt å ikke gi så mange gaver.
– Det voldsomme rushet mange har før jul, med handling og styr, er det ingen av oss som er noe glad i. Vi makser på julestemning tidlig, ordner gaver til ungene, og ellers har vi superlave skuldre. Ingen av oss er religiøse, så julen for oss er først og fremst familietid.
– I år bakte og pynta vi pepperkakehus i midten av november, pynta juletreet uka før første advent, og binget de første, dårlige julefilmene omtrent samtidig.
– Vi pynter oss ikke så veldig, og begge vil helst ha pinnekjøtt. Øystein er ikke så glad i masse julepynt, det har vi løst sånn at jeg pynter alt jeg orker og han lar meg gjøre som jeg vil.
Lager pakkekalender til alle barna
Tradisjonen med å lage pakkekalender er en av de Siri valgte å beholde. Men nå lager hun ikke bare kalendergaver til egne barn, hun lager til alle seks barna – pluss kjærester!
– Det liker både jeg og de. Det er bare snop, ikke dyre gaver. Studenten som har flyttet hjemmefra får pasta, nudler og oppvaskmiddel i hybel-kalenderen.
– Vi tenner også lys på graven til en farmor og en morfar. Vi gir lite gaver, men i år skal vi ha gavelek med mormor på zoom fra Stavanger. Det blir gøy. Generelt er vi glad i fjas, så til jul blir det vel julefjas, da.
I boka «Livet i en bonusfamilie» deler Siri og Øystein sine erfaringer fra hverdagen med «mine og dine barn». De har også samlet gode råd og innspill fra forskere, andre bonusforeldre og familieterapeuter.
Når det gjelder hvordan man skal bli enige om juletradisjoner i bonusfamilien, mener hun det viktigste er å stresse ned og kjenne etter hva som er den virkelige kjernen i julen for deg.
– Det er så mange som stresser rundt med lange handlelister, fordi det er mange som «må» ha gaver, eller fordi det ikke blir jul uten akkurat den eller den tingen. Det er jo ikke sånn. Det blir jul uansett, selv om familien har rast. Hvis tante blir sur fordi dere korter ned gavelista, er det et tante-problem. Hvis tante stresser med å finne gave til både tantebarn og bonustantebarn, si at tante heller kan ta seg en tur på spa, sier Siri.
– Ny familiekonstellasjon er ikke nødt til å bety enda mange flere gaver. Hvis slips er stress, ikke bruk slips. Gjør deres greie. Se om det er rom for å gi en matkasse til en familie som trenger det, i stedet for å kjøpe masse gaver som egentlig ikke trengs. Det er en virkelig fin juletradisjon, som er fin å samles om.
Silje-Therese pakker inn hele 144 kalendergaver til barna
Ekstra vanskelig i starten
Par- og familieterapeut Anders Solfjeld Gjerdseth tror julen er et ganske stort tema hos sammensatte familier. Diskusjonene kan dreie seg om alt fra hvem som skal feire med hvem, til hvordan julen skal se ut.
– Hele konseptet bonusfamilien er jo egentlig veldig unaturlig. Tidligere hadde man også stebarn og steforeldre, men gjerne fordi en av foreldrene hadde gått bort. At man starter sammensatte familier frivillig er et nytt fenomen, men selv om det blir flere og flere bonusfamilier, har vi ikke helt landet på hvordan alt skal gjøres enda, sier han.
Anders tror de første årene i den nye bonusfamilien kan være de mest krevende og overveldende for mange, noe som kan føre til såre følelser og en opplevelse av at man ikke får det til. Spesielt i julen.
– Julen er jo krevende for kjernefamilien også. Vi har alle våre tradisjoner med oss, som hva vi spiser i julen eller hvordan pakkene skal åpnes, så skal dette smeltes sammen med andres. I bonusfamilien handler det ikke bare om tradisjoner fra egen oppvekst, men også tradisjoner som du og barna dine har etablert sammen, som skal koordineres med andre.
Diskusjoner rundt julegaver
Julegaver er en klassisk kilde til konflikt i bonusfamilier. Det kan for eksempel handle om man skal gi gaver sammen eller hver for seg, og hvor store gaver barna skal få.
– Noen er jo også vant med dyre gaver fra besteforeldre. Hvis et barn som er vant til å få mye får mindre, blir det en bekreftelse på at ting er annerledes enn før. Det er ikke nødvendigvis usunt, men det handler om kontekst.
– I år er det kanskje ekstra sårbart, fordi mange kjenner på en dårligere økonomi. Bonusfamilier generelt er ikke de med mest kjøpekraft, fordi de har vært gjennom et brudd og har måttet etablere seg på nytt. Det er også flere å kjøpe gaver til. I år kan det derfor bli ekstra tøft om man ikke har kapasitet til å imøtekomme alle behov som er der.
En erfaring Anders selv har gjort seg, er at det kan være lurt å roe ned antall tilstelninger i julen.
– Som fagperson var jeg opptatt av at ungene ikke skulle miste tradisjoner og tid med øvrig familie, men noen av ungene var kjempeslitne etter at julen var ferdig fordi de hadde gått som en ping pong mellom alle juleselskapene. Jeg tror derfor at «less is more» i julen, og at man ikke må være med på alt. Jeg tror også at det er viktigere med kvalitet enn kvantitet.
– De første alenehelgene lå jeg og gråt fordi jeg savnet barna
La alle få komme med ønsker
Samlivsbrudd fører som kjent med seg mange endringer, det er derfor ekstra viktig å finne en tradisjon som alle har en tilhørighet til.
– Det er lurt å avklare hvilke forventninger alle har, så tidlig som mulig. Det er viktig å involvere barn, la de få komme med ønsker, og imøtekomme ønsker det går an å imøtekomme. Målet er ikke at alle skal få alt, men om alle kan få litt av det de ønsker og trenger, er det godt nok. Bonusfamilie-prosjektet er jo et voksenprosjekt, der barna er blindpassasjerer, så det er viktig at de også får et medeierskap til det som skal skje i julen.
– Når du er kjempeaktivert på følelser, er du ikke i stand til å ta imot andre perspektiver. Ta heller en time out, gå en tur og ro deg ned, og inviter så partner til å ta det opp på nytt. Det er lettere å forstå situasjonen når du er utenfor konflikten.
Et annet viktig moment, er ifølge familieterapeuten at man må passe seg for å ikke konkurrere med det andre hjemmet.
– Gjør ting på din måte. Det er lett å føle at man må gjøre det like bra eller bedre enn den andre biologiske forelderen, slik at ungene ikke skal ha lyst til å reise til det andre hjemmet. Men forsøk å holde fokus på hva dere ønsker å skape sammen, ikke alle andre.
- Kjenner på sårhet over å ha barna 50/50 på julaften
