MISTET MANNEN: Med to skolejenter og en liten baby, ble Ragnhild for 11 år siden brått enke. Midt i sorgen bestemte hun seg: - Jeg og ungene mine skal ha et godt liv. Et så godt liv som det er mulig for oss å ha. Foto: Nadia Norskott
MISTET MANNEN: Med to skolejenter og en liten baby, ble Ragnhild for 11 år siden brått enke. Midt i sorgen bestemte hun seg: - Jeg og ungene mine skal ha et godt liv. Et så godt liv som det er mulig for oss å ha. Foto: Nadia Norskott
Sterke Historier

- Jeg satt sammen med barselgruppa da jeg plutselig kjente det. En klo i magen

I samme øyeblikk ble trebarnsmoren Ragnhild Ørjasæter enke.

KK.NO: Det er 2004. Septemberdagen hadde vært lys og fin og lovende. En av de problemfrie dagene i livet vi ikke helt vet å sette pris på, de som bare er. Jentene på åtte og 11 var som vanlig sendt av gårde til skolen, pappa Kjell hadde vært hjemme da hun gikk.

I vogna lå attpåklatten Theodor som bare hadde rukket å bli sju måneder. Livet hadde så smått begynt å finne sin rytme.

Å være nybakt mamma igjen hadde krevd sitt av Ragnhild Ørjasæter (47), selv om Theodor var en eksemplarisk liten kar. Det var stor stas med lillebror. 

LES OGSÅ: Alle takler sorg forskjellig

Kjente en klo i magen

Denne dagen sto barselgruppe på Ragnhilds timeplan.

– Jeg satt der sammen med gruppa da jeg plutselig kjente det. En klo i magen. Den ubestemmelige fornemmelsen av at noe er galt, en følelse av nærmest å bli slått i bakken.

Ragnhild kastet et blikk på klokka. 11:05. I samme øyeblikk ble den unge trebarnsmammaen enke. Mannen omkom i en bilulykke. Det var som om livet selv ville stoppe tiden.

I dag kan Ragnhild Ørjasæter snakke om den tragiske og livsfrarøvende hendelsen nærmest som opphav til en urkraft som har fulgt henne gjennom det siste tiåret. Hun nektet å la tapet være den store og altoppslukende hendelsen som skulle gjøre henne til en person som skulle være redd. Redd for å miste, redd for å føle. Redd for hva andre skulle si og tenke.

– Jeg ville ikke, og kunne ikke, la det som hadde skjedd definere meg og livet mitt.

Hun husker nøyaktig hvor og når hun for første gang tenkte tanken:

I soverommet står Ragnhild og ser ut over hagen. Livet er for jævlig. Ja, hun har lov til å tenke det. Det verst tenkelige har skjedd. I barnesenga ligger lille Theodor, han kommer aldri til å kjenne pappaen sin. Det har knapt nok gått opp for henne at hun nå er enke. Alenemamma til tre. Bilulykken, besøket av presten. Alt er en tåke.

Men det er der og da hun fatter en beslutning.

– Jeg og ungene mine skal ha et godt liv. Et så godt liv som det er mulig for oss å ha.

LES OGSÅ: Linn Stokke om da hun mistet mannen

FERDIG MED SORGEN: Det første året hadde hun nok med å få dagene til å henge sammen, så bestemte Ragnhild Ørjasæter seg for å finne igjen livsgleden og livsmotet. Foto: Nadia Norskott
FERDIG MED SORGEN: Det første året hadde hun nok med å få dagene til å henge sammen, så bestemte Ragnhild Ørjasæter seg for å finne igjen livsgleden og livsmotet. Foto: Nadia Norskott Vis mer

Det vanskelige første året

Likevel. Det første året hadde hun nok med å få dagene til å henge sammen. Det var viktig å få hverdagen opp og gå. Hun skulle tilbake i jobb, barna skulle ha rutiner.

– I denne fasen hadde jeg stort behov for et fristed. Ikke bare fra sorgen, men også fra hverdagen. Fri for bare å være litt alene.

I ettertid skulle hun ønske at hun hadde vært flinkere til å be om hjelp. For hun vet det er mange som hadde stilt opp om hun bare hadde sagt noe. 

Hun og jentene gikk i en sorggruppe i regi av helsevesenet.

– Det ble et sted for virkelig å kjenne etter. Det er vondt, men viktig.

For livet går videre, ufattelig nok. Timene. Dagene. Og årene.

– Jeg kan ha et veldig godt liv, selv om jeg har fått et slag i ansiktet, sier Ragnhild.

Hun er opptatt av alle de forventningene som er knyttet til sorg. Både i oss selv, og utenfra.

– For meg ble det viktig å takle livet på min måte. Mitt bilde av andres reaksjoner skulle ikke styre min vei videre.

LES OGSÅ: Mistet sin 11 år gamle sønn til kreften

Ny kjæreste, ny jobb

For Ragnhild betydde det fokus på andre sider ved livet, både i jobb og privat. Det betydde etter hvert ny samboer. Og det betydde en higen etter å lære mer, også om det å være menneske. Så kom behovet for å lære det håndverket som coaching er.

Det startet med en videreutdanning gjennom jobben – i ledelse og endring. Så fulgte videre studier på BI, nå i coaching. Ragnhild var trygt stasjonert på rådhuset i kommunen sin, hun elsket excel-ark, hun hadde god innsikt i tallenes verden, den delen av livet var rimelig forutsigbar. Parallelt med å skape seg sin personlige plattform for et godt og innholdsrikt liv, kom ønsket om å bidra i andres liv. Et ønske om større frihet, om å få noe nytt inn i livet.

– Skal du bli med mennesker inn i deres vonde rom, trenger du verktøy i tillegg til egen erfaring. Det har jeg fått gjennom internasjonal coachsertifisiering.

I prosessen gikk det opp for Ragnhild at hun kunne velge å si opp jobben og jobbe selvstendig med det hun trives best med.

En periode gjorde hun nettopp det. På bloggen sin, ragnhildorjaseter.no, skrev hun:

«En avslutning er en ny start! På fredag var siste dag i fast, trygg jobb. Etter å ha vært ansatt i alle år, skal jeg ut og fly alene. Jeg gleder meg utrolig og er veldig spent!»

– Det var ikke det at jeg ikke trivdes, men jeg skjønte at jeg kunne være så mye mer.

LES OGSÅ: - Jeg hadde barna å leve for

Da godfølelsen kom

Hennes livsvalg har ført henne i møte med spennende mennesker som utstråler positiv energi, noe som er gull verdt når en ønsker endring. Nå skal hun tillate seg å lene seg tilbake og gjøre det hun er god på. Godfølelsen kom da hun skjønte at det var så mye mer enn hun hadde trodd.

– Det var et øyeblikk med livsglede for meg. Et «turning point».

– Jeg føler at min egen sorgprosess gir meg troverdighet i møte med mennesker som har lidd store tap. Min erfaring gjør at jeg tør å møte dem der de er, jeg skygger ikke unna om folk knekker sammen. Tvert imot tør jeg å pirke, jeg tør å spørre, men jeg kan ikke – og skal ikke – fikse.

Ikke middag i dag igjen. Vil ikke. Orker ikke. Indisk takeaway – hvorfor ikke? Piknik? Tja …

Om noen bare hadde tittet inn stuevinduet hos Ragnhild og ungene denne torsdagen i april, ville de muligens ha vurdert å ta kontakt med noen i hjelpeapparatet. Men dersom de hadde lukket øynene, latt vårdagen krype inn under huden og bare stått der og lyttet, ville de ha pustet lettet ut.

Det var så mye latter i stua denne dagen. Glad småprat. Lille Theodor labbet fornøyd rundt, mer eller mindre i matfatet. Han skjønte ikke vitsen med å spise middag på pledd på gulvet. Storesøstrene litt stolte, litt irriterte på lillebror, men mest av alt glade.

Senere skulle flekkene på pleddet gjenskape minnene om ettermiddagen på stuegulvet. Indisk krydder og fargerike oljer trosser ennå vask etter vask, minner standhaftig om en smågal mamma som ga blaffen i fiskeboller og dekket bord, og bare koste seg der på gulvet.

LES OGSÅ: Mistet mannen, utdannet seg til coach

Vær ærlig

For Ragnhild er ærlighet en grunnpilar i den store jobben det kan være å finne livsmotet og livsgleden etter vanskelige perioder eller traumatiske hendelser.

– Vær ærlig. Er du sint, finn ut hvorfor. Finn ut hva sinnet gjør med deg. Gråter du, finn ut hva som ligger bak tårene. Vær uredd i møtet med følelser. De er ikke farlige, de er «bare» følelser, sier hun som kan tillate seg å si det fordi hun har erfart at sorgen går sine egne veier, men de gode øyeblikkene kan bli flere og flere. 

– Det er viktig å finne ut hva som er triggere for dårlige dager. For noen kan det være riktig å unngå triggerne, for andre kan det være riktig å oppsøke og konfrontere dem, og lære seg å finne løsninger en har i seg selv, mener Ragnhild.

Hun er ikke redd for å gi av seg selv i møte med mennesker som kanskje føler seg innesperret i sorgtunge rom.

– Livet har så uendelig mye å by på.

Hun har lært å identifisere egne styrker. En av dem er å ta livet litt som det kommer.

– Selv om livet føles vondt og vanskelig, har vi alltid et valg. Det finnes så mange måter å leve livet på. Du kan selv velge det gode.

LES OGSÅ: Slik kom hun over traumet

Har sluttet å sørge

KK nr. 45 er i salg fra fredag 6. november.
KK nr. 45 er i salg fra fredag 6. november. Vis mer

Selv om hun vet at det kan provosere, tør Ragnhild i dag å si at hun har lagt sorgen bak seg. Hun kan kjenne vemod over at barna mistet pappaen sin, at han aldri fikk oppleve å se dem vokse til. Men hun sørger ikke.

I dag har hun tatt en helt spesiell tittel: Livsgledeminister. Det sier alt om hennes fokus. Det siste året har hun jobbet med jobbsøkerkurs og arbeidsrehabilitering.

– I denne jobben får jeg brukt mye av min kompetanse og livserfaring. Å være ute av arbeidslivet er vanskelig, det å kunne bidra til å få mennesker nærmere jobb er en stor og viktig oppgave, mener Ragnhild.

 – Jeg tillater meg å si at jeg setter pris på det som har vært vanskelig å takle, fordi det har lært meg så mye. Min erfaring er blitt min store styrke. Jeg møter folk på en annen måte enn før, og er blitt bevisst på hvilken autopilot negative tanker kan være i hver­dagen. Det er fort gjort å komme inn i en negativ spiral, sier Ragnhild.

Skulle det skje at hun havner i spiralen, kjører hun seg gjennom en realitetssjekk som oftest fører til en fokusendring.

– Jeg minner meg selv om hva jeg setter pris på, og fokuserer på å ha det så godt jeg kan. Det gir meg frihet til å gjøre gode valg.

LES OGSÅ: Fikk likvsgleden tilbake

Ragnhilds råd

Dette er Ragnhilds «starthjelp» til deg som sitter fast i sorgen.

  •  Tillat deg selv å ha det godt.
  •  Spør om hjelp.
  •  Fyll helgene med positive opplevelser.
  •  Tenk at du skal ha det beste livet du kan ha.
  •  Tørr å kjenne på hvor vondt du har det.
  •  Ikke bry deg om hva naboen tenker – alle trenger ikke like alt vi gjør.
  •  Dropp dårlig samvittighet.
  •  Vær takknemlig – også for bitte små ting i hverdagen.
  •  Dans!

 

Denne saken er også publisert i KK nr. 45.

Til forsiden