Se for deg at du har sendt av gårde din snart 19 år gamle datter ut på livet. Deler av familien befinner seg på et lite tettsted - et sted hvor barna er vokst opp og dere har feiret høytider som jul, nyttår og påske flere år på rad. Du føler du kjenner stedet godt, og har ingen betenkeligheter med å la datteren din få lov til å teste ut utelivet. Hun er jo tross alt myndig, og alltid så ansvarsfull.

Du legger deg i den tro om at datteren din straks er hjemme. Hun har jo akkurat gitt lyd fra seg om at hun snart vender snuten hjemover. Du sovner, men kanskje med litt lettere sovehjerte enn du ellers pleier å ha.

En ny dag er på vei. Det er ikke utenkelig at det første vårlyset har tittet frem. Det er tross alt slutten av mars, og ikke lenge før våren melder sin ankomst. Klokken er 05.35, og plutselig tikker det inn en SMS fra datteren din - som du tror ligger trygt i sengen sin.

Andrea: MammaAndrea: Ikkje ringAndrea: Send meld okeiSekunder etterpå kom svaret: Henn e du?Andrea: I sentrum en plass. DopaMoren: Klarar du å komme deg ut der i frå? Er det folk som er ustabile der?Andrea: Nei, ikkje endaAndrea: SnartAndrea: Ringe når eg e uteMoren: Har det skjedd deg nokke, sia du ikkje kan ringe?Andrea: Eg tørr ikkjeAndrea: Ringe deg når eg e ute så går eg heim bakveienMoren: Eg har stått opp og kan køyre å hente degMoren: Går ut til bilen no, klarar du å komme deg ut?Moren: AndreaAndrea: No e eg uteAndrea: RingAndrea: Shell