Marianne Aasen er gift og har tre barn i alderen 18 til 24 år, den yngste datteren bor fortsatt hjemme, i tillegg til to hunder. Familien kjenner godt til Mariannes skrekkopplevelser om natten.

Marianne beskriver seg selv som en psykisk robust person, og hun oser av ro og sunnhet da KK besøker henne hjemme i Asker. Hun har også en god porsjon selvironi, og ler av det absurde i sine egne nattlige opplevelser.

– Jeg er ikke redd for å legge meg, og jeg er heller ikke redd for selve natteskrekken. Men det er slitsomt å få for lite søvn, sier Marianne, og legger til at både store barn og bytte av jobb har gjort det lettere å ta kontrollen og mer hensyn til seg selv.

Eva (57) trodde plagene kom fra et fall på isen. Det var mye verre

Sjelden hos voksne

– Nattlige skrekkanfall kan også ramme voksne, sier søvnekspert Ståle Pallesen. Han er professor dr. psychol ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

– Vi regner med at tre prosent av barn og under én prosent av voksne har denne søvnforstyrrelsen.

Han forklarer at søvnen deles inn i fem stadier, stadiene 1, 2, 3, 4 og REM (rapid eye movement) søvn. Stadiene 3 og 4 er de dypeste, og dominerer den første tredjedelen av natten. Flere søvnforstyrrelser som er relatert til stadiene 3 og 4 går under fellesbetegnelsen «aktiveringsforstyrrelser». Søvngjengeri og nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) er blant disse.

– Siden natteskrekk oppstår fra dyp søvn, som kommer tidlig på natten, vokser de fleste det av seg gjennom puberteten. Grunnen er at man etter 12-års alderen får en reduksjon i dyp søvn, sier Ståle Pallesen.

Så slanger på gulvet

Marianne forteller at hun første gang opplevde natteskrekkanfall som student, tidlig i 20-årene. Hun bodde på hybel, og snakket ikke med andre enn sin mor om det som skjedde.

– Jeg var den gangen livredd for slanger, og kunne våkne opp og virkelig «se» slanger i klesbylten som lå på gulvet. Eller edderkopper. Dermed måtte jeg skynde meg ut av rommet, for å unngå farene. Og jeg lærte meg ganske fort at kleshauger og annet rot på soverommet ofte førte til skrekkelige opplevelser, sier Marianne.

– Men jeg ante jo ikke hva det var, og syntes det var ganske flaut. Først da jeg forsøkte å rømme med barn nummer to, sa min mor at noe måtte gjøres. Nå var det ikke farlige dyr jeg så lenger, men for eksempel voldtektsmenn med kniv. Både barna og jeg skulle drepes.

- Legene jeg først snakket med antydet stress eller psykiske utfordringer som årsak. Men selv om jeg hadde et travelt liv, fikk jeg ikke dette til å stemme.

Matilda (25) har en svært sjelden søvnsykdom

Endelig diagnose

Via Narkolepsiforeningen kom Marianne i kontakt med en søvnekspert, som med en gang forsto hvilken tilstand det var snakk om. Han henviste henne til søvnlaboratorium på sykehus, der hun skulle legge seg klokken 23 og stå opp klokken 07. Dette var i 1999, og den natten skjedde det ikke noe.

Heller ikke de to nettene hun senere har vært innlagt for å få observert anfallene i 2005 og 2015. Marianne skulle også legge seg for å sove klokken 09, 11, 13 osv. og sove en halv time for så å vekkes.

– Jeg hadde ikke trodd det, men jeg sovnet hver gang. Da fikk jeg vite at natteskrekk er en variant av narkolepsi, sier Marianne og forklarer hvordan hun har det 70 prosent av nettene.

– Jeg sovner raskt, men like etterpå setter anfallene i gang. Hjerterytmen kan fyke opp i 160 slag i minuttet på ett sekund. Vanligvis skriker jeg høyt og kaster jeg meg ut av senga for å komme meg unna det som er farlig. Det kan være skyggen av en stumtjener eller en lufteventil som i mitt hode vil spy ut gass og ta livet av oss.

- For et par dager siden våknet jeg i gangen med et par sokker i hendene, fordi jeg hadde vært nødt til å flytte alle sokkene i en skuff i en vill fart, ellers ville det skje noe skrekkelig. Da barna var små gjaldt farene dem også, derfor kunne jeg ta dem med når jeg flyktet. Av og til vil også hele verden kollapse, hvis jeg ikke rekker å få stoppet et eller annet. Veldig ofte er det en kamp mot klokka, og jeg kan lett slå meg når jeg forter meg ut.

Marianne forteller at hun ikke husker skrekkscenene med en gang hun våkner, det kommer ofte utpå ettermiddagen. Hun snakker lite om disse anfallene, men informerer de hun eventuelt skal sove sammen med på hytteturer eller andre overnattinger. Fordi hun kan forlate sengen og våkne et helt annet sted, er Marianne nøye med å sovne med nattkjolen på hver kveld.

Derfor bør du sove med sokker

Kriterier for diagnosen natteskrekk

Søvnekspert Ståle Pallesen forklarer at natteskrekkanfall må skilles fra mareritt. Mareritt er ubehagelige drømmer som vekker den som sover fra REM søvn. Normalt er mareritt av en viss varighet, med gradvis og økende innhold av ubehag. Å skrike, slå rundt seg eller å gå forkommer så å si ikke under mareritt, og med dette skulle en kunne skille det fra natteskrekkanfall.

Pasienter med panikkangst kan få panikkanfall om natten. Disse kan likne noe på natteskrekkanfall, men pasienter med panikkangst vil normalt også ha opplevd slike anfall i våken tilstand. Normalt vil det derfor være enkelt å skille mellom natteskrekkanfall og panikkangst.

Man skal også være observant på at søvnapne kan utløse natteskrekkanfall. Denne lidelsen innebærer at luftveiene klapper sammen og delvis eller helt blokkeres under søvnen, noe som gjør at pusten hemmes. En apne er en periode på minst ti sekunder hvor det ikke passerer luft gjennom nese eller munn. Har man mistanke om at man kan ha søvnapne skal man alltid få utredet dette videre, da lidelsen kan føre til uoppmerksomhet (bilulykker), hjerte- og karlidelser samt at den nedsetter livskvaliteten ofte i betydelig grad.

– Man kan ofte se flere familiemedlemmer i samme familie som har natteskrekkanfall, sier Ståle Pallesen.

– Hos noen kan også feber, full blære, alkoholinntak, enkelte medisiner, for lite forutgående søvn og emosjonelt stress trigge natteskrekkanfall.

Han viser til generelle kriterier for aktiveringsforstyrrelser, altså tilstander som ikke opptrer under REM søvn:

• Gjentatte episoder med ufullstendig oppvåkning fra søvn.
• Upassende eller manglende respons på input fra omgivelsene.
• Begrenset eller ingen assosiert tanke- eller visuell forestillingsvirksomhet (er ikke bevisst eller ansvarlig for handlinger).
• Delvis eller fullstendig amnesi (hukommelsestap) for episoden.

Og spesifikke kriterier for natteskrekk:

• Oppvåkninger kjennetegnet av plutselig frykt, som ofte starter med et skrik.
• Intens frykt kjennetegnet av høy autonom aktivering (pupilleutvidelse, høy puls, høy respirasjonstakt, økt svette).

Anna (21) har søvnparalyse: - Jeg prøver å rope på hjelp, men det kommer ikke en eneste lyd

Årsak, behandling, tilrettelegging

Marianne har ikke hørt om andre i familien som har slike nattlige skrekkanfall, det eneste er at søsteren hennes stadig «ser» ting i sengen sin.

Marianne har forsøkt kognitiv terapi, for å finne ut om noe i livet påvirker søvnen. Hun har ikke funnet triggere, verken når det gjelder aktiviteter, mat eller drikke. Hun har prøvd medisiner som hun syntes ga for mange bivirkninger og fare for avhengighet.

Tidligere, med små barn og intens jobb, var Marianne stadig i underskudd på søvn, og prøvde å ta det igjen i helgene. Nå er livssituasjonen annerledes, og Marianne sier livskvaliteten i liten grad er påvirket av natteskrekken. Hun er fortsatt aktiv på flere plan i tillegg til jobben.

– Jeg har aldri hatt problemer med å sovne, men det tar en stund å komme i sovemodus eller en natteskrekkopplevelse. I sum betyr det for lite søvn, sier Marianne.

– Nå tar jeg det reseptfrie søvnhormonet Melatonin etter anfallene, og blir fortere trøtt igjen. Heldigvis har jeg sjelden mer enn ett anfall per natt.

– Det ordner vi i morgen, sier Mariannes mann når han vekkes av skrik og romstering.

Det fungerer bedre enn at han bare føyser det bort som noe tull. Det hun ser og føler er høyst realistisk der og da, ikke som et mareritt man kan riste av seg.

Får alltid enerom

Under koronapandemien får Marianne sove mer, fordi hun bruker mindre tid til reise til og fra jobb. Hun tar ofte en powernap på 15-20 minutter på ettermiddagen. Å gå ned i stillingsprosent har aldri vært aktuelt.

Hvis hun skal sove borte, unngår hun overkøyer, hun sørger for at det er kronglete å komme seg ut av huset og hun velger ikke rom i toppetasjer med balkong.

– Min eneste reelle helsebekymring er eventuell utvikling av demens fordi jeg ikke får nok tid i dyp søvn. Det er jo da hjernen restituerer seg. Men det er ikke noe jeg tenker på til daglig, sier Marianne og legger til at hun får god oppfølging av fastlege og nevrolog. I den grad de kan hjelpe.

– Noen fordeler er det også. Etter at jeg nesten skremte vettet av venninnegjengen med primalskriket mitt en natt på hyttetur, er det alltid jeg som blir tilbudt eget rom. Og jeg er faktisk veldig glad i å sove.