Mannsdominert yrke:

- Jeg skulle bli frisør, men endte som blikkenslager

Elisabeth Heien (26) er Agders første kvinnelige blikkenslager. Hun har latt en bestemt farge prege firmaet sitt.

ROSA: Elisabeth Heiens første firmabil ble foliert hjemme i garasjen, og hun kjørte først rundt med en rosa dør og så to ... FOTO: Signe Marie Rølland
ROSA: Elisabeth Heiens første firmabil ble foliert hjemme i garasjen, og hun kjørte først rundt med en rosa dør og så to ... FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer
Publisert

Kong Vinter har for alvor kommet til Sørlandet, og det har snødd store mengder samme morgen. Kjøreturen har tatt lenger tid enn antatt på vinterveiene, men så kommer plutselig en rosa bil til syne. Og så enda en.

- Det beste med å være blikkenslager er at ingen dager er like. Jeg får prøvd så mye forskjellig, og jeg har alltid vært glad i å bruke hendene mine. Her slipper jeg å kjenne at arbeidsdagen snegler seg av sted mens jeg drikker den ene kaffekoppen etter den andre.

- Skal vi få flere jenter og gutter til å velge utradisjonelle yrker i framtiden, er det på tide at flere våger å tenke utenfor boksen. Man kommer jo ingen vei, hvis man aldri våger å gjøre noe litt annerledes, alltid tar sikre valg og alltid velger det samme som alle andre, sier Elisabeth Heien (26).

Hun er den første kvinnelige blikkenslageren i Agder og har blitt tatt godt imot, ikke minst på Fevik ved Grimstad hvor firmaet hennes holder til. I 2017 ble hun kåret til «Årets lærling» på Agder og samme året startet hun eget firma, Blikkenslager Elisabeth Heien AS.

- Da jeg startet opp, visste jeg om totalt åtte kvinnelige blikkenslagere på landsbasis, og side har det blitt noen flere. Det handler ikke om hvem man er, eller om man er kvinne eller mann. Man må bare ville det nok og jobbe for å få ting til.Du må bare ha troen på deg selv. Du klarer det du vil, sier hun.

Rosa biler og truck

Inne i verkstedet har hun rosa truck, og på sjefskontoret henger rosa regninger på oppslagstavlen. Det vil si, noen av regningene er også gule, for de gikk tomt for rosa papir. Og noen av kundene som fikk gul faktura, lurte på hvorfor papiret ikke var rosa.

- Det har funket å ta rosa inn i en mannsdominert bransje, og vi blir lagt merke til når vi er ute på oppdrag. Det er på en måte en sånn isbileffekt: Når vi er ute for å gjøre en jobb, blir vi bedt om å fikse noe for andre i samme nabolag. Og slik har vi fått flere kunder, forteller hun.

Blikkenslagere produserer, moderniserer og reparerer ventilasjon, fasade og tak på bygninger. De fikser takrenner og pipebeslag, for å nevne noe. Elisabeths firma er også underleverandører på større byggeprosjekter, akkurat nå på leilighetsprosjekter i Arendal og Froland. De er i dag sju ansatte, inkludert to lærlinger.

- Blikkenslager har tidligere hatt ord på seg for å være litt «fantete» yrke, der noen laget pipebeslag i garasjen og tok svart betalt. Man visste heller aldri når blikkenslageren kom. Det er heldigvis ikke sånn lenger, og jeg vil vi skal være kjent for å gjøre en skikkelig jobb, sier hun.

Bak skrivebordet sitter sjefen sjøl, kledd i en rosa collegejakke med firmaets logo. Flere av kontoreffektene på skrivebordet hennes er også rosa, og hun skriver med rosa penn.

- Det begynte med at jeg var lærling et sted og spurte sjefen der om jeg kunne få en rosa bil hvis jeg noen gang besto fagprøven. Men det kunne jeg ikke få.

TRO: - Du må bare ha troen på deg selv, du klarer det du vil, sier Elisabeth. FOTO: Signe Marie Rølland
TRO: - Du må bare ha troen på deg selv, du klarer det du vil, sier Elisabeth. FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer

Startet firma

Så Elisabeth tok saken i egne hender, og hun bestemte seg for å starte for seg selv og skaffe seg rosa bil. Hun visste ikke hvor mye jobb det var, men hadde ingen planer om å finne det ut før hun prøvde. Hun hoppet heller bare i det.

- Det er mye jeg sikkert kunne gjort annerledes, men jeg har lært underveis. Jeg ville gjort det samme om igjen, men kanskje ikke bygget hus på hjemmebane samtidig. Vi har gjort det meste selv, og nå nærmer det seg ferdig innendørs, så uteområdet er idet neste som må tas.

- Hjemme har jeg ingenting rosa, bortsett fra en stor rosa blomsterkasse utenfor, sier hun.

Slik ble hun blikkenslager

Den første firmabilen ble foliert hjemme i egen garasje. Først kjørte Elisabeth rundt med en rosa dør, så to og til slutt var hele bilen rosa. Siden har det blitt flere rosa biler, i dag har firmaet totalt fem - og en rosa truck.

- Jeg har vel egentlig alltid gjort ting litt på trass også. På videregående sa jeg at jeg ville ha ring i navlen, men det fikk jeg ikke lov til. Så sa pappa at jeg skulle få det, hvis jeg bare fikk femmere og seksere, og slik ble det, ler Elisabeth.

Den rosa blikkenslageren hadde egentlig planer om å bli frisør og begynte først på frisørlinjen.

- Men det var absolutt ikke noe for meg. Jeg har jo egentlig alltid vært en av gutta så jeg syntes det ble for stort fokus på utseende og dyre vesker. Jeg jobbet i butikk ved siden av skolen, men jeg syntes det virket mye gøyere å reise rundt med varer til butikkene.

- Faren min er ventilasjonstekniker, og jeg hadde vært med ham på jobb under arbeidsuker og Operasjon Dagsverk. Så hvis jeg skulle ha en jobb der jeg fikk reise litt rundt i løpet av arbeidsdagen, ble det for meg enten som blikkenslager eller for en hudpleieleverandør, ler Elisabeth.

- Pappa lurte på hvordan jeg skulle klare å bli ferdig i tide, for jeg pleide å bruke timevis på badet for å sminke meg og feste extensions. Men i dag har jeg lagt av meg mye av det, og gutta på jobben kommenterer det mer hvis jeg sminker meg enn om jeg ikke gjør det. Sminken forsvinner jo uansett når man sitter på et tak og skal fikse et pipebeslag. Jeg klarer nesten ikke å pynte meg lenger, innrømmer sjefen.

Den første delen av lærlingperioden betegner Elisabeth som ganske tøff, og hun følte det ble stilt høye krav til henne. Men hun besto med glans, tok svenneprøven i 2017 og fikk utmerkelsen «Årets lærling».

- Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ansette noen. Jeg skulle drive for meg selv og lage en pipe i ny og ne, men bare etter et halvt år fikk jeg min første kollega. I dag er vi to kvinner og fem menn i firmaet mitt. Den ene lærlingen er min svigerinne.

Elisabeth Heien (26) har to lærlinger i firmaet, og en av dem er svigerinnen Lene Lauvdal (20). FOTO: Signe Marie Rølland
Elisabeth Heien (26) har to lærlinger i firmaet, og en av dem er svigerinnen Lene Lauvdal (20). FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Om lag 4 av 10 elever i videregående opplæring går på yrkesfaglige utdanningsprogram, og på de fleste linjene dominerer det ene kjønnet over det andre. På landsbasis valgte 7 prosent av jentene bygg- og anleggsteknikk i 2019, viser tall fra Bufdir. De som tar utradisjonelle utdanningsvalg på videregående knyttet til kjønn er også i mindretall og utgjør 5 prosent.

- Vi sliter med å få elever til å velge de mindre fagene innenfor bygg- og anleggsteknikk, som ventilasjon, maler, mur, blikk og betong. Flere velger de større fagene, som tømrer og rørlegger, sier Glenn Kruse, som er daglig leder ved opplæringskontoret for Byggfagene i Agder.

Blikkenslagerutdanningen består som oftest av to år på skole, innen bygg- og anleggsteknikk, og så klima, energi og miljøteknikk, før man går over til ventilasjons- og blikkenslagerfaget, enten på skole eller i bedrift.

- For å få flere til å velge yrkesfag i framtiden, tror jeg det er viktig å tenke nytt. Vi kommer til å jobbe mer mot VG1 elevene. Få de med ut på byggeplassen til de små fagene og få laget filmsnutter som ungdommen ser på sosiale medier. Rådgivere på ungdomsskolen må også være på her. Det er for lite praktiske øvelser og oppgaver i grunnskolen, sier Kruse.

- Vi trenger enda flere i de store fagene også, sånn som i tømrerfaget og rørleggerfaget. Bedre språkopplæring til dem som kommer utenfra er viktig for å lykkes med integrering i våre fag, legger han til.

Det norske arbeidsmarkedet er også nokså kjønnsdelt, og det er fortsatt kvinner som tjener minst, 89 kroner per hundrelapp som menn tjener, dersom man ser arbeidsmarkedet under ett. Det viser indikatoren til CORE – Senter for likestillingsforskning.

- Ifølge tall fra 2014 er det bare 15 prosent av arbeidsmarkedet som kan karakteriseres som kjønnsjevnt, hvis man bruker fordelingen 40-60 prosent som mål. Samtidig er Norge litt mindre kjønnsdelt enn mange av de andre landene i Europa. Det har vært en nedgang i kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet i Norge de siste tiårene, sier Liza Reisel som er forskningsleder innen likestilling, integrering og immigrasjon ved Institutt for Samfunnsforskning.

- Hvilken betydning har det å få kvinner og menn inn i yrker der det er flest av motsatt kjønn, også på samfunnsnivå?

- På samfunnsnivå er det særlig viktig å dekke arbeidskraftbehovene. Det er særlig arbeidskraftbehov i helse og omsorg, der det er få menn.

- I tillegg er det på samfunnsnivå viktig å utnytte potensialet i befolkningen til å løse store samfunnsutfordringer. Det er ingenting som tilsier at behovet for medisinsk eller teknologisk innovasjon vil bli mindre i tiden framover, og da er det viktig at det ikke er unødvendige barrierer for eksempel kjønns-stereotypier i veien for at de største talentene for brukt sine evner til å bidra inn i denne typen samfunnsutvikling. Det samme gjelder helt sikker på flere felt, sier Reisel og legger til:

- Når det gjelder helse, omsorg, barnehage og undervisning, trekkes det ofte fram at det er viktig for pasientene, brukerne og elevene at de møtes av ansatte av begge kjønn. At helse- og undervisningspersonell speiler befolkningen bedre og dermed er bedre rustet til å imøtekomme befolkningens behov.

Elisabeth Heien (26) har to lærlinger i firmaet, og en av dem er svigerinnen Lene Lauvdal (20), som egentlig hadde planer om å bli elektriker. FOTO: Signe Marie Rølland
Elisabeth Heien (26) har to lærlinger i firmaet, og en av dem er svigerinnen Lene Lauvdal (20), som egentlig hadde planer om å bli elektriker. FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer

Merker hersketeknikkene

Elisabeth har ansatt samboeren Emil som daglig leder, mens hun selv er eier og arbeidsleder.

- Hvordan er du som sjef?

- Jeg er nok litt for snill, så jeg øver meg på å bli strengere. Jeg vil at alle trives på jobb og ha det gøy her, for vi tilbringer så mye tid på jobb. Men vi skal jo ta alle typer jobber, og det er ikke alle som synes alt er like gøy hele tiden. Så er jeg opptatt av å sette sammen et best mulig lag med ulik kompetanse, så vi kan ulike ting og utfyller hverandre.

- Skrekken min er jo at vi ikke skal ha nok å gjøre, så jeg må permittere ansatte eller si opp noen. Det er mange familier som er avhengige av at den ansatte får lønn herfra.

Tidligere har statistikken vist at lønnen til kvinnelige blikkenslagere bare er 73,2 prosent av lønnen til menn i samme yrke.

- Slik skal det ikke være her. Det er svennebrevet som betyr noe, ikke om du er kvinne eller mann. Jeg merker at det er noe hersketeknikker i bransjen, men når det er sagt, opplever jeg at både kunder og hovedentreprenører har troen på oss, sier hun.

Siden oppstarten har hun bare hatt grønne tall på bunnlinja, og hun forteller at firmaet har hatt nok å gjøre i koronatiden.

- I fjor omsatte vi for 5,5 millioner, men foreløpig har vi ikke så stort overskudd. Jeg har ikke så lyst til at vi skal bli for store heller, og jeg ønsker at vi skal være under ti ansatte. Jeg synes ingenting om gigantfirma der sjefen tar ut millionutbytte og har fire privatbiler mens de ansatte jobber seg i hjel og knapt har tid til en kaffekopp på jobb, sier hun.

Selv rekker hun å drikke kaffe når hun sitter med papirarbeidet, og siden hun fungerer dårlig på lavt blodsukker, husker hun også å spise, helst hver tredje time. Hun jobber mye, og når hun ikke er der fysisk, er tankene likevel på jobb.

- Jeg er veldig dårlig på fritidsinteresser. Her om dagen prøvde jeg meg på ski, men det gikk ikke så bra. Jeg har alltid vært glad i å lage ting med hendene. Så kanskje jeg må finne fram staffeliet mitt igjen, sier Elisabeth Heien og ler når hun legger til:

- Hvis noen har en idé, må de gjerne si fra.

Utradisjonelle utdanningsvalg

  • Om lag 4 av 10 elever i videregående opplæring går på yrkesfaglige utdanningsprogram. De fleste yrkesfagene har enten gutte- eller jentedominans.
  • Gutter utgjør rundt 90 prosent av elevene på bygg og anlegg, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, mens helse- og oppvekstfag er dominert med 80 prosent jenter.
  • På videregående velger gutter kjønnstradisjonelt i større grad enn jenter.
  • 7 av 10 jenter velger studieforberedende program på videregående
  • 6 av 10 studenter ved høgskoler og universiteter er kvinner. Kvinner har utgjort 60 % av studentene i høyere utdanning siden starten av 2000-tallet. I 1985 var det for første gang flere kvinner enn menn blant studentene. Fra midten av 1980-tallet har antall studenter økt, og antall kvinner som studerer har økt mer enn antall menn som studerer

Kilde: Bufdir

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer