Det startet med diffuse symptomer. Hun hadde vært sliten et halvt år. Hostet og hostet.
– Jeg følte meg som en hypokonder fordi legene ikke fant ut av hva som var galt, forteller Ragne Stendal Kaupang da KK møter henne på en hyggelig kafé i Asker sentrum.
Og det tok lang tid før legene fant ut av det, men hun glemmer aldri dagen da det skjedde.
– I november 2018 ringte fastlegen min og sa at jeg måtte dra til akuttmottaket i Drammen.
Der oppdaget de spredningen først – noe som ofte er et dårlig tegn. Hun hadde en svulst like stor som en tennisball bak i ryggen. Da ble hun henvist til Radiumhospitalet.
– Jeg følte at det gikk veldig langsomt, men det gikk bare 6 uker fra de fant svulsten til jeg hadde fått diagnosen, så i ettertid ser jeg at det ikke var så lenge. For meg var det helt forferdelig å gå julen i møte og vite dette. Det er familiens lykkeligste tid, og nå var jeg i en så dyp krise. Alt blir forsterket i julen, og alt var så hjerterått og ekstremt tøft, sier hun åpenhjertig.
– Jeg har jobbet som helsesykepleier i mange år og er vant til å jobbe med familier i krise, og nå var vi så hardt rammet selv.
– Hvordan taklet du å få kreftdiagnosen?
– Det er jo det alle frykter. Broren min døde av kreft da vi var barn. Gjennom jobben har jeg snakket med ungdommer som har kreft i nær familie. Jeg er vant til temaet, men likevel kom det som et sjokk å få det selv. Samtidig fikk jeg svaret på hvorfor jeg var utslitt. Jeg følte at jeg datt inn på sykehuset, og jeg lå i en seng bak et forheng og tenkte: «Her kan jeg bare sove frem til våren», sier hun.
10 kreftsymptomer du ikke må overse
Få lyspunkter
Ragne ble veldig dårlig av cellegiften samtidig som flere svulster ble oppdaget. Det var blandet effekt av behandlingen, og det ble bestemt at hun skulle gå over til strålebehandling istedenfor.
– I den tiden da jeg fikk massiv behandling, rant det inn med dårlige beskjeder. Samtidig var det fullt fokus på behandling. Og legene hadde god erfaring med å starte med stråling, men jeg opplevde å bli veldig dårlig av det også.
Legene fortalte etter hvert at behandlingen ikke gikk slik de hadde håpet. Strålingen tok ikke den største svulsten. Det var ingen leger som sa at dette ikke kom til å gå, men Ragne var også veldig bevisst på at hun ikke ville vite hvor lang tid hun hadde igjen. Den informasjonen kunne ikke brukes til noe - slik hun så det.
– I slutten av april 2019 satt jeg alene på legekontoret på Radiumhospitalet. Mannen min hadde stått ved min side hele veien, men denne gangen tenkte vi at det ikke er så farlig om han ikke er med, for det er nok bare et av mange møter med legen hvor vi får en oppsummering av behandlingen.
Men denne dagen får Ragne en ny beskjed. Legen råder henne til å dra hjem og fortelle barna at hun står i fare for å dø innen kort tid. Han mener barna vil føle seg sviktet hvis de ikke får den informasjonen.
– Jeg skjønte alvoret og syntes det var ekstremt tøft, sier hun ærlig.
Men Ragne kjenner at hun fortsatt har håp, og bestemmer seg for ikke å være så direkte med barna. De forstår uansett at det er alvor med sykdommen hennes.
Da An-Magritt oppdaget blod i toalettskålen, forstod hun at noe kunne være alvorlig galt
Søkte etter nytt håp
Da Ragne ble skrevet ut siste dag av strålingen, opplevde hun at hun ble overlatt til seg selv. På samme tidspunkt begynte hun å miste håpet.
– Det er veldig alvorlig at man blir tatt fra håpet mens man lever. Jeg har kjent på det at håp er en sterk kraft, ikke bare en død motivasjon.
Det skulle vise seg at Ragne ikke er en som gir seg. Hun klamret seg fast til det håpet hun kunne. Og for å gjøre noe aktivt bestemte hun seg for å endre kostholdet.
– Jeg har alltid vært åpen for å se på helse i et større perspektiv, så for meg ble kostholdsendring en sentral del av hverdagen.
Ragne vet at mange er skeptiske til alternativ behandling, men for henne var dette et vitkig grep som hun selv kunne ta.
– Jeg opplever at leger opererer veldig faktabasert og ut ifra forskning til enhver tid. For meg var det ikke noe å hente der lenger, siden behandlingen var avsluttet. Da søkte jeg andre steder. Vi er åndelige vesener, og for meg ble det livsviktig å søke håp. For å orke og fortsette å leve, var jeg veldig bevisst på hva jeg fylte meg med, sier hun.
– Jeg brukte også masse tid på å høre på helbredelseshistorier, sier hun.
- Jeg forsto ikke at jeg ble utsatt for psykisk vold
Gjennom høsten 2019 begynner Ragne å gå til veiledning hos en biopat. En biopat behandler klienter ut fra tanken at det er flere årsaker til at folk blir syke. De bruker alternative undersøkelser og helbredelsesformer i sitt arbeid. Biopaten har gjennomgått en utdanning med hovedfagene naturmedisinsk filosofi, ernæring, kosttilskudd og urtemedisin. Ragne har i starten et strengt kosthold, men har nå roet ned innstrammingen siden kostholdsendringen i 2019. Hun spiser fortsatt rene råvarer og helst økologisk.
– Skal jeg planlegge begravelsen min?
På et tidspunkt mistet Ragne håpet og tenkte: «Skal jeg planlegge begravelsen min?» Det var da hun innså at hun måtte finne noe å holde på med. Hun har prøvd ulike behandlinger som tradisjonelt defineres som alternative. Hun opplevde det som brutalt at legene viste til vitenskapen og sa at hun ikke ville overleve, og med det tok håpet vekk fra henne.
– Da jeg kom på første behandlingskontroll tre måneder etter siste stråling, og skulle få vite hvordan det hadde gått, lå ikke resultatet klart. Jeg ble derfor sendt hjem igjen uten å vite hvordan det sto til med kreften. Det var en grusom opplevelse. Jeg hadde ventet så lenge på svaret.
En uke senere fikk hun resultatet. Svulsten var blitt halvert. Og mye av spredningen hadde trukket seg tilbake. Da hun senere kom tilbake til Radiumhospitalet for oppfølging, oppdaget de at den ene svulsten ikke lenger var synlig i kroppen hennes. Legene presiserte at det kan være normalt med «en rolig fase».
– Jeg hadde klippekort på legevakta og spiste antibiotika som sukkertøy
Men for Ragne var dette motivasjon til å fortsette å holde fokus på helhetlig helse.
– Den svulsten på 8 cm hadde nesten blitt borte våren 2020. Jeg ble henvist på nytt til Radiumhospitalet. Legen sa at han ikke skjønte noe av det.
Ragne ble tilbudt ny behandlingsrunde for å bestråle den siste svulsten som var igjen. Hun måtte bestemme seg fort da behandlingen skulle starte noen dager etterpå. Ragne var usikker på hva hun skulle velge, men valgte å høre på ekspertisen, og ta imot behandlingen.
– De fire innvendige strålingene, pluss, tror jeg, den alternative behandlingen jeg gjorde på eget initiativ, viste seg å være vellykket. Og det var da legen sa at jeg var «one in a million».
Sommeren 2020 fikk hun beskjeden. Hun var kreftfri.
– Ettertid har de kalt meg for one in a million og de kan ikke forklare at jeg har overlevd.
– Viktig å drive med noe som tar fokus vekk fra sykdommen
Ekspertenes kostholdsplaner: Dette bør du spise hver dag
Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross forteller til KK at det ikke finnes dokumentasjon på at alternativ behandling kan kurere kreft. Hun anbefaler pasienter å snakke med legen sin om man vurderer alternativ behandling eller ringe Kreftforeningens rådgivningstjeneste hvis man ønsker mer informasjon.
– Vi har forståelse for at kreftpasienter tyr til alternativ behandling når de får beskjed om at alt håp er ute. Dessverre ser vi altfor ofte eksempler på at fortvilte mennesker bruker enorme ressurser, og ikke minst sin siste, umistelige tid på å jakte mirakler uten vitenskapelig dokumentasjon, sier Stenstadvold Ross.
Kreftforeningen anslår at mellom 30 og 40 prosent av alle kreftpasienter har benyttet seg av alternativ behandling.
– Det er viktig å drive med noe som tar fokus vekk fra sykdommen. Meditasjon, fysisk aktivitet, sosialt samvær og hobbyer er eksempler som kan gi påfyll og overskudd. Det kan også hjelpe mentalt, og lette på stress og depresjon.
– Uforutsigbar sykdom
Esten Søndrol Nakken er overlege ved avdeling for kreftsykdom ved Radiumhospitalet. Han uttaler seg på generelt grunnlag når han snakker med KK. Han forklarer at kreft i mange tilfeller er en uforutsigbar sykdom. Legene bygger sin informasjon på statistikk og erfaring. Hvis sannsynligheten for tilbakefall og dermed uhelbredelig sykdom er stor, vil de informere pasientene om det.
– Noen få vil trosse statistikken og dermed leve lenger enn vi har grunnlag for å tro. Dette er naturligvis gledelig for dem det gjelder, men kan være utfordrende å forholde seg til etter at man har fått en svært vanskelig beskjed i første omgang, sier han.
Effekten av strålebehandling på en svulst kan, ifølge overlegen, komme etter noen dager, men i mange tilfeller vil den fulle effekten av behandlingen ikke være hentet ut før mange måneder etter at behandlingen er gitt.
Søndrol Nakken påpeker at alle pasienter er forskjellige, og noen få vil, til tross for en svært alvorlig kreftsykdom i utgangspunktet, leve betydelig lenger enn andre med samme utgangspunkt.
– Hvis prognosene er dårlige har vi en plikt til å informere pasientene om dette. Det er alltid vanskelig å formidle slike beskjeder på en god måte. Den generelle tilbakemeldingen fra de fleste pasienter er at de ønsker å vite sannheten og hva vi tror om hvordan sykdommen vil utvikle seg, sier han.
– Hver enkelt pasient er en egen historie og vi vet ikke på forhånd hvordan det vil gå med den enkelte. Dette prøver vi også å formidle til pasienter og pårørende. Balansen mot det å ikke ta fra en pasient håpet kan i slike tilfeller være svært vanskelig.
Bidra med håp
- Fremdeles unngår jeg å se meg selv i speilet
Ragne har vært forsiktig med å dele historien sin og hvordan livet var mens sykdommen sto på som verst. At folk skulle se henne og tenke at «der er Ragne og hun skal snart dø,» var så ubehagelig at hun valgte å ikke snakke altfor høyt om hva legene hadde sagt.
Det er viktig for henne å være ærlig, men også å vokte hjertet sitt, som hun sier. Derfor er det først nå hun har begynt å snakke åpent om sin historie. Og det bunner i at håp har vært så viktig for henne, og hvis hun kan være et håp for andre, så er det verdt å dele.
I dag lever Ragne etter tre ord: Hvile, glede og frihet.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Geir Kåre ble lam: - Jeg forsto på en måte at jeg var død
