Liv Signe Navarsete:
- Jeg skulle ikke leve, så det var best å ikke knytte seg til jentene
Egen familie var drømmen, men som nybakt tobarnsmor kom apatien snikende, og Liv Signe ble akuttinnlagt med fødselspsykose.
Å få sin egen familie, var tidlig den største drømmen. Allerede som nittenåring stod hun hvit brud i gamle Stedje kyrkje i Sogndal, med Odd Navarsete - han var 31.
Da hun flyttet inn på gården hans, gikk hun inn i rollen som husmor og gårdskjerring med alt hun hadde. Det var matstell og fjøsstell, hyppig husvask og sying av klær.
To år etter at de giftet seg, kom Margunn til verden, i 1978. Året etter, kom Wenche. Drømmen var komplett.
Det var bare det at yngstejenta sov ikke.
Da den ellers så energiske Liv Signe ble mer og mer apatisk, forstod ingen helt hva som skjedde. Eldstejenta på to år kunne hylskrike foran henne, uten at hun enset det.
Hun flyttet inn igjen hos sine foreldre for å få hjelp fra moren med barna.
I april 1980 ble hun akuttinnlagt på psykiatrisk sykehus for fødselspsykose.
- Da jeg kom på sykehuset, var jeg likehendt med alt.
- Kan du si litt mer om psykosen? Var du helt frakobla?
- Ja, alt gikk i ett. Jeg visste ikke om det var natt eller dag. Frakobla er rette ordet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
