AUNG SAN SUU KYJ: Aung San Suu Kyi er blitt 71 år. Helt siden 1988 har hun kjempet Burmas sak, store deler av perioden i husarrest, mens familien hennes bodde i England. Foto: NTB scanpix
AUNG SAN SUU KYJ: Aung San Suu Kyi er blitt 71 år. Helt siden 1988 har hun kjempet Burmas sak, store deler av perioden i husarrest, mens familien hennes bodde i England. Foto: NTB scanpixVis mer

Aung San Suu Kyi

- Jeg skulle ønske jeg hadde fått se sønnene mine vokse opp. Men jeg er ikke i tvil om at jeg måtte velge. Mitt folk over dem

Hun satt nesten 20 år i husarrest, og var kanskje verdens mest berømte politiske fange. Prisen hun måtte betale var et trygt liv med mannen og barna.

Burma, 19. juli 1947. Solen går opp over avlinger med tobakk, ris og teaktre. Sjeldne orkideer kikker opp mot taket av tropisk regnskog over dem, og i utkanten av jungelen gjemmer det seg mektige tigre og finurlige gibbonaper. En to år gammel pike åpner øynene hjemme i sengen sin i hovedstaden Rangoon.

Hun aner ikke at denne dagen kommer til å forandre livet hennes for alltid. Under et regjeringsmøte noen timer senere blir faren hennes, den legendariske frihetskjempen general Aung San, drept.

Tragedien etterlater det burmesiske folket med et sår som aldri kommer til å gro. Såret vil forbli åpent også i datteren Suu Kyis hjerte, og førti år senere vil det føre til at hun gir opp sin egen frihet for å forfølge det han begynte på. 

LES OGSÅ: - Det føles viktig å prøve å gjøre en forskjell

– Jeg har alltid satt spørsmålstegn ved alt mulig, men Burmas folk sluttet å stille spørsmål og begynte å leve i redsel for autoritetene. De stilte ikke spørsmål ved regimet. Det gjorde jeg. Man skal ikke lystre bare fordi noen sier til deg at du skal gjøre slik eller sånn. Det handler om å ta det første steget og overvinne redselen, sa hun nylig i den prisbelønte dokumentarserien «On the Spot».

LES OGSÅ: Salma var innelåst i 20 år: -Han truet med å kaste syre på meg

Da hun satt seg i taxien, kan hun umulig ane at hun ikke ville se England igjen på 25 år

England, 1988. En duft av te og lær hviler over dagligstuen i Oxford, og kvelden kryper tett innpå vinduet. To gutter på 12 og 14 år faller til ro i sengene sine, og alt er trygt og stille. Kvinnen og mannen i lenestolene ser opp på hverandre da telefonen plutselig begynner å ringe, og der er det igjen, det øyeblikket der Suu Kyi ikke vet at alt snart kommer til å forandre seg for alltid.

Bak seg har hun 16 år som hengiven kone til forfatteren og akademikeren Michael Aris og familielivet med de to sønnene Alexander og Kim. Hun er en kvinne som har skjult barndommens traume ved å stryke mannens skjorter og by på velkomponerte middager, og som har utdannet seg bare for sin egen del og sittet i Oxfords historiske saler med studier i politikk, økonomi og filosofi. Salene som hennes politisk engasjerte mor sendte henne til så snart hun var blitt gammel nok, med den følelsesmessige arven etter faren Aung San pakket dypt ned i kofferten. 

Da Michael fridde til Suu Kyi etter at de hadde vært sammen en stund, hadde hun bare ett krav – hvis Burma noensinne skulle trenge henne, måtte hun få lov til å dra hjem uten diskusjon.

Som lidenskapelig ekspert på asiatisk historie ga han sitt samtykke uten betingelser. Telefonsamtalen den kvelden er det som utløser alt, og som legger et ensomhetens slør over hjemmet i Oxford og etterlater en av lenestolene tom for alltid. I den andre enden av telefonlinjen forteller en stemme at Suu Kyis mor er blitt alvorlig syk, og neste dag reiser hun, etter å ha satt tekoppene på plass i kjøkkenskapet, med planer om å være tilbake om et par uker og fortsette livet som før. 

Da hun setter seg i taxien og vinker farvel til familien, kan hun umulig ane at hun ikke skal se England eller Oxford igjen på nærmere 25 år. Da kommer Michael til å være død, sønnene kommer til å være voksne og huset solgt.

25 ÅR: I 1988 forlot Aung San Suu Kyi sitt hjem og sin familie i England for å dra til sin syke mor i Burma. Det gikk 25 år før hun igjen kunne dra til England. Foto: NTB scanpix
25 ÅR: I 1988 forlot Aung San Suu Kyi sitt hjem og sin familie i England for å dra til sin syke mor i Burma. Det gikk 25 år før hun igjen kunne dra til England. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Leo Ajkic: - Det kom soldater på døra for å hente pappa

20 år i husarrest

Tilbakekomsten til Burma begynner som en hvisking, men sprer seg snart som en løpeild gjennom byens gater. Er det virkelig henne? Aung Sans datter? Landet er i større krise enn Suu Kyi har vært klar over, Rangoon lider under militærets tyranni og voldsomme konfrontasjoner mot folket. Til tross for de rike naturressursene er økonomien i fritt fall, og den som protesterer eller demonstrerer mot urettferdigheten, blir møtt med vold. Den 8. august 1988 blir et tusentall studenter drept under en massakre som pågår i flere dager, og på sykehuset der moren ligger, møter Suu Kyi sårede og døende på saler som er blitt en midlertidig stasjon for den demokratiske revolusjonen. 

Da de spør om hun som datter av deres ideologiske forbilde kan tenke seg å lede dem fram til valget de er blitt lovet, sier hun ja. De har jo en avtale, hun og Michael, og landet hennes trenger henne åpenbart mer enn noensinne. Kort tid senere holder Suu Kyi sin første politiske tale foran en halv million mennesker som har samlet seg i det sentrale Rangoon. Blant publikum er også ektemannen og sønnene hennes – på et av deres sjeldne møter i Burma på korte besøksvisum. De må snart reise hjem igjen, og Michael kan bare hjelpeløst følge med på nyhetene om Suu Kyis reiser rundt i landet, der hun taler til folket og gir dem håp om forandring. 

 Foto: NTBScanpix
Foto: NTBScanpix Vis mer

Sommeren 1989 våkner hun til et hus omringet av soldater, og det blir begynnelsen på den nærmere tjue år lange husarresten hun blir underlagt. Hun er rett og slett blitt en for stor trussel mot myndighetene.

Hjemme i Oxford trekker Michael et lettelsens sukk. Husarresten bringer dem riktignok ikke noe nærmere hverandre, men på den andre siden kommer hun til å være tryggere. Redselen for at Suu Kyi skal bli drept som sin far, har holdt Michael våken om natten.

Man kan bare undre på hva de to tenker og føler på hvert sitt hold i løpet av de neste årene. Det er ingen som forbyr Suu Kyi å ta seg til flyplassen og reise ut av landet og hjem igjen til Oxford. Men begge vet at hvis hun noensinne drar fra Burma under slike omstendigheter, vil hun aldri kunne vende tilbake. Og da vil det hun har begynt på og ofret allerede, ha vært forgjeves. (Riktignok holdt militærregimet noe de kalte for allmenne valg året etter at Aung San Suu Kyis ble satt i husarrest, men de ignorerte seieren til partiet hennes, det demokratiske NLD, og ingenting ble forandret.)

Mens Alexander og Kim vokser opp og blir unge menn, og Michael kjemper for sin kones frihet fra sin kant, fordriver Suu Kyi dagene i huset med å meditere, lese og spille piano. Av og til er de vakre tonene hun spiller, det eneste beviset Michael har for at hun fremdeles er i live, fordi forbipasserende på gaten utenfor den låste porten klarer å få sendt beskjed ut av Burma om at de har hørt pianoet.

PRESIDENTBESØK: I 2016 ble Barack Obama den første amerikanske president som besøkte Burma. Da var et besøk hos Aung San Suu Kyi selvsagt. Foto: NTB scanpix
PRESIDENTBESØK: I 2016 ble Barack Obama den første amerikanske president som besøkte Burma. Da var et besøk hos Aung San Suu Kyi selvsagt. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Syria-konflikten: - Jeg kan knapt lese om barna i Syria før jeg kjenner tårene trille og jeg får umåtelig vondt i hjertet mitt

- Mitt folk over dem

Da hun blir tildelt Nobels fredspris i 1991, er det Michael og guttene som tar den imot for henne, og ikke før i 1995, da husarresten blir opphevet en kort stund, får Suu Kyi endelig holde rundt mannen og sønnene igjen. Det blir siste gang. Tre år senere dør Michael av prostatakreft, uten at de får tatt farvel med hverandre. Så snart han får diagnosen, starter han kampen mot de burmesiske myndighetene om et besøksvisum, men verken 30 søknader eller offentlig støtte fra paven og daværende president Clinton kan utgjøre noen forskjell. Den svært syke ektemannen til Aung San Suu Kyi er ikke velkommen inn i Burma.

LES OGSÅ: Gaby måtte flykte uten babyen sin

I det tomme huset i Rangoon dukker det imidlertid opp velmenende sendebud fra militæret som sier at de forstår om Suu Kyi vil skynde seg hjem for å være sammen med mannen og barna i en slik stund. Hun blir til og med tilbudt skyss til flyplassen. I et siste desperat håp om å gi Michael styrke spiller Suu Kyi inn en liten filmsekvens, der hun iført en kjole i favorittfargen hans og med en blomst i håret forteller ham hvor mye hun elsker ham og hvor mye hans kjærlighet har betydd for henne. Uten den ville hun aldri ha orket å bli værende i Burma. Filmen blir smuglet ut av landet via kontakter på den britiske ambassaden og kommer omsider til England og Oxford. Men Michael rekker aldri å se den.

Da husarresten endelig ble opphevet i 2010, hadde hun ikke sett sønnene sine på 10 år og aldri møtt sine barnebarn

Historien om Aung San Suu Kyi har mange lag, og den om familien er kanskje den som har vært mest skjult for den vanlig politisk interesserte som følger med på nyhetene. Da husarresten endelig ble opphevet i 2010, hadde hun rukket å bli 65 år, hun hadde ikke sett sønnene sine på 10 år og aldri møtt sine barnebarn. Og likevel handlet hennes første ord til de jublende tilhengerne om at de alle måtte jobbe sammen og stå sammen mot urettferdigheten.

Ingen kan fullt ut forstå hvor ensomt hun har hatt det i de tjue årene hun har tilbrakt i det store huset i Rangoon, like ved bredden av Inya Lake (sjøen som ble verdensberømt i 2009 da en amerikaner svømte over den for å få treffe Stålorkideen. Hun tilbød ham hvile over natten, en vennlig handling som ga militærjuntaen anledning til å forlenge husarresten ytterligere).

FIKK FREDSPRISEN: Ektemannen Michael Aris og sønnene Alexander og Kim Aris mottok Nobels fredspris på vegne av Aung San i 1991. Foto: NTB scanpix
FIKK FREDSPRISEN: Ektemannen Michael Aris og sønnene Alexander og Kim Aris mottok Nobels fredspris på vegne av Aung San i 1991. Foto: NTB scanpix Vis mer

På de seks årene som er gått siden husarresten ble opphevet, har demokratiprosessen i Burma bølget fram og tilbake. Suu Kyis parti vant valget i 2015, men juntaens innflytelse består på mange måter, og det er mange som hevder at de i bunn og grunn bare har byttet ut uniformene med dresser. Ved å innføre komplekse lover og bestemmelser som de har inkludert i grunnloven, har de sørget for at Suu Kyi aldri kan bli president, ettersom hun har vært gift med en utenlandsk mann og har barn med utenlandske pass. På presidentposten sitter nå i stedet hennes nære venn Htin Kyaw, landets første sivile statssjef på mer enn 50 år og, som hun selv har sagt, hennes personlige representant.

Mye har forandret seg under Suu Kyis fangenskap. Burma blir nå sett på som et av verdens minst utviklede land, og den politiske situasjonen er skjør – i senere tid har konfliktene rundt den muslimske minoriteten i landet, Rohyinga-folket, vekket oppmerksomhet.

Rohyinga-folket blir forfulgt og utsatt for vold fra ekstremistiske buddhister, men den støtten Suu Kyi viste dem under militærets styre, har hun (i skrivende stund) erstattet med taushet – noe som har satt glorien hennes litt på snei. Det er forventet at et menneskerettsikon som Suu Kyi åpent kritiserer disse hendelsene, men hennes valg om å forholde seg taus kommer muligens av at hun er bundet på hender og føtter, og at hun ikke ønsker å irritere gjenværende militære partimakter eller sine egne tilhengere. 

Det har vært en eksepsjonell kamp, og den pågår fremdeles. Aung San Suu Kyi kommer alltid til å få spørsmål om hvordan hun klarte å holde ut eksilet uten barna sine, og om hvordan hun har forsonet seg med ektemannens død, men hun snakker sjelden om det private kapitlet av sitt liv. Ved ett sjeldent tilfelle (i et intervju med BBC) innrømmet hun at det er ting hun angrer på, og at meningen med å ha en familie er å være sammen med den. 

– Jeg skulle ønske jeg hadde fått se sønnene mine vokse opp. Men jeg er ikke i tvil om at jeg måtte velge. Mitt folk over dem.

redaksjonen@kk.no

Kilder: Sveriges Radio, The Guardian, DN, BBC, The Telegraph, den biografiske filmen «The Lady» av Luc Besson, 2011.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: