– Jeg forsto det ikke selv, men jeg døyvet alle typer følelser med mat. Det begynte med traumatiske opplevelser i ungdommen, og fortsatte ved ulike typer utfordringer som voksen, sier Kjellaug Rasmussen (39) på telefon fra Haugesund.
Der bor hun sammen med sin ni år gamle sønn. Hennes nye hobby er å lage mat etter smak, ikke etter antall kalorier eller karbohydrater. Hun kan endelig kjenne på ekte matglede.
Kjellaug har lært seg hvordan hun kan spise allslags mat, og samtidig ha en slank og sunn kropp. Denne kunnskapen gir hun videre til kursdeltakerne på kurset «Diettfri», der hun hjelper deltakerne til å bli fri fra overspising, tankekjør og overvekt, slik at de kan nyte mat og måltider uten stress og skam.
– Jeg brukte 20 år på å knekke koden. Den lange veien håper jeg andre slipper å gå. Jeg ønsker både å hjelpe unge og de som allerede har erfart hva slankekurer kan gjøre med helsa vår, sier Kjellaug.
- Var jeg et vanskelig barn som trigget mammas spiseforstyrrelse?
I krigen mot fettet har mange blitt såret
– Verdensvekten øker. Både barn og voksne blir tykkere. Vi har åpenbart ikke tiltak som monner, og må tenke annerledes, sier Finn Skårderud, forfatter, psykiater, professor og direktør ved Villa SULT.
Han forteller at andelen nordmenn med fedme er doblet siden årtusenskiftet. Norge har nå den fjerde høyeste andelen personer med fedme i Vest-Europa. Det hersker stor forvirring om hva man skal tro på og hva man skal gjøre.
Skårderud sier videre at vektproblemene rammer individer, men at det også er et samfunnsproblem. Verdens overvekt er et uhyre komplekst fenomen, satt sammen av medisinske, psykologiske, moralske, sosiale, økonomiske og politiske forhold.
– Det mest slående er hvordan dette komplekse fenomenet er blitt møtt med ensidighet og i stor grad tiltak som ikke virker. Både offentlig og privat investeres det tungt i den individualiserte tilnærmingen «vektnedgang» og «endring av livsstil». Mange prøver om igjen og om igjen, både seriøse programmer og alskens dietter, uten å lykkes, sier psykiateren.
Loff med Nugatti
Kjellaug forteller om en oppvekst med mor og storebror i Bergen og på Karmøy og med hyppige besøk mormor i Haugesund.
– Jeg var en typisk guttejente som verken tenkte på utseendet, klær, sminke eller vekt.
Kjellaug forteller at spiseproblemene begynte da hun var 17 år og flyttet til Stavanger, der hun gikk på videregående og bodde på hybel med en venninne. I ettertid ser Kjellaug at hun var altfor ung og umoden. Mat kunne døyve vonde følelser. Loff med Nugatti til frokost ble mer regelen enn unntaket.
– Jeg er 159 cm høy og gikk aldri på vekta. Men jeg merket jo på klærne at jeg ble større. Da jeg kom tilbake til Haugesund fikk jeg kommentarer, da veide jeg sikkert hundre kilo, sier Kjellaug.
– Selv brydde jeg meg ikke. Det jeg ville var å dra til Afrika og jobbe på barnehjem. Jeg har alltid vært nysgjerrig og kunnskapstørst, og utdannet meg til antropolog.
Bulimi som kom og gikk
Under studietiden i Bergen jobbet Kjellaug i utelivsbransjen. På grunn av det enorme fokuset på kropp, trening og utseende, og andres kommentarer, begynte hun på sitt første slankekurs som 19 åring. Det var et slit å være ung student, jobbe i restaurantbransjen og måtte følge en streng matplan. Det Kjellaug ville var å være sosial, feste og ha det gøy med venner, ikke veie maten og kun spise det en kursleder ga henne lov til.
– Kursdeltakerne møttes en gang i uka, vi smøg oss opp på den forhatte vekta. Da jeg stilte spørsmål ved opplegget, fordi alle sprakk, skulle vi ikke snakke om sånt.
– Og jeg utviklet bulimi. Senere var jeg innom en drøss av slankekurer, leger og kursteder, men det var ingen som tok tak i den virkelige grunnen til overspisingen min, som derfor bare økte.
Da hun traff en mann og ble dødsens forelsket, ble ikke det så lett. Hun var så vant til å følge en spiseplan, at det ble vanskelig å være spontan. Diettene varierte, og det gjorde også Kjellaugs humør.
– Hvis min diett for eksempel inneholdt en spesiell type brød, kunne jeg bli rasende hvis kjæresten spiste dette brødet.
– Bare det å gå på restaurant eller å ta et glass vin var problematisk. Jeg hadde jo regler for hva jeg kunne innta.
Når Kjellaug følte hun hadde det bra i livet, fikk hun fri fra bulimien. Men stadig var det et eller annet som trigget den. Vekten varierte med 20 kilo, opp og ned igjen på kort tid, gang på gang. Da paret skulle på kjærlighetstur til «syden», tenkte Kjellaug bare på frokostbuffeten. Hun gikk fra å grue seg og tenke på alt hun ikke kunne spise, til å glede seg vilt til all den gode maten.
– At jeg spiste på følelser var ikke i mine tanker. Senere skjønte jeg at det var traumene fra oppveksten jeg trengte behandling for, det var der årsaken lå.
– Det er vanskelig å si det høyt. Jeg har opplevd overgrep
Den emosjonelle appetitten
– Verdens overvekt handler om langt mer enn for lite sykkel og for mye stillesitting. Svært mye av den er emosjonell, noe som i praksis kan bety reaksjoner på livshendelser, sier Finn Skårderud.
Han forklarer at vi regner med at cirka en tredjedel av alle som gjentatt søker hjelp for overvekt og fedme, kvalifiserer for denne diagnosen. Her finner vi både kvinner og menn. For noen av disse er altså spiseforstyrrelsen en konsekvens av utallige slankekurer.
– Jeg har jobbet med emosjonell overspising i mer enn 30 år. Diagnosesystemene har for lengst definert en tredje spiseforstyrrelse, overspisningslidelse, i tillegg til anoreksi og bulimi. Det forbaskede nå er at det tar slik tid for norsk helsevesen å implementere WHOs nye diagnosemanual. Flere titusen personer med overspisingslidelser i Norge har derfor ikke et offentlig helsetilbud rigget for dem, avslutter psykiater Finn Skårderud.
Fant endelig løsningen
Kjellaug og kjæresten kjøpte et renoveringsprosjekt med tanke på å leie det ut mens de selv skulle seile jorden rundt. I stedet ble Kjellaug gravid, og det ble etterhvert brudd.
Kjellaug flyttet tilbake til Haugesund og overspisingsproblematikken og diettfokuset økte. Hun ville bare vekk derfra, men innså at nissen ville ha blitt med på flyttelasset. Hun prøvde fortsatt å rømme fra problemer som traumer og gjeld med mat og fokus på dietter.
– På et helt ekstremt slankekurs, der det var forbudt både å smake, lukte på og se på noe som ikke sto på diettlisten, skjønte jeg og en annen deltaker, som er yogalærer, at det vi holdt på med var spinnvilt.
– Jeg jobbet lange vakter i barnevernet med påfølgende lange friperioder. Mens Martin var i barnehagen, satt jeg på biblioteket og leste alt jeg kom over når det gjaldt mat og slanking. Jeg kunne mye om adferdsendring fra jobben min, og koplet dette på den nye lærdommen.
Kjellaug hadde tett kontakt med andre som hadde hoppet av det rigide slankekurset, og hun holdt et kurs «just for fun» i julen 2018. Dette var så gøy og vellykket at hun, med yogalæreren som sparringspartner, utviklet programmet «Diettfri». Samtidig fikk Kjellaug fantastisk god hjelp hos en psykolog, som overhodet ikke snakket om spising, men som hjalp henne å bearbeide gamle traumer.
– Jeg lærte å tenke innover, å bli oppmerksom på hva jeg egentlig ønsker og trenger, forteller Kjellaug ivrig.
– Jeg ville gjerne være slank, men også diettfri. Og det gikk helt av seg selv da jeg fikk jobbet meg gjennom følelsene og sluttet med slankekurene, som bare hadde gjort kroppen større og psyken vondere.
Slankekurforstyrrelse, den nye spiseforstyrrelsen
Skårderud legger til at den ensidige opptattheten av slanking ikke bare er lite effektiv og sjelden varig, den er også et tiltak med åpenbare skadevirkninger. Stigma og fettskam er høyst reelle begreper.
– Opplevelsen av å bli fettskammet av helsevesen, av barske slankekurer og strenge treningsregimer, kan øke risikoen for overspising og spiseforstyrrelser, hevder Finn Skårderud.
– Vi har simpelthen påført oss slankekurforstyrrelser.
Han gjengir hva den amerikanske psykiateren og fedmepionéren Albert J. Stunkard sa allerede i 1958:
– De fleste overvektige dropper ut av behandlingen. Av dem som blir, vil de fleste ikke miste vekt, og blant dem som mister vekt, vil de fleste legge på seg igjen.
Finn Skårderud fastslår at Stunkard hadde rett i sine advarsler, som i liten grad ble tatt til følge.
– Slankeindustrien er en milliardindustri nettopp fordi den ikke virker. Stunkard advarte også mot skader ved slanking som fører til at vekten går opp og ned som en jojo, sier Skårderud.
Du er god nok
Kjellaug brenner for å hjelpe andre til å stole på seg selv, til å være helt perfekt uperfekte. Hun sier vi ikke skal undervurdere hvor mye av overspising og overforbruk av penger som skyldes at vi ikke føler oss gode nok som vi er.
Kjellaug er helt klar på at ønsket om en slank og sterk kropp må komme fra en selv, altså være indrestyrt. Hun har selv erfart at ytrestyrt motivasjon, som for eksempel tallet på vekten og et strengt diettregime, fører til mer overspising.
Etter 20 år har hun funnet verktøyet som funker. Kurset har varighet på et helt år, for at deltakerne skal bli trygge på seg selv. I oktober 2021 sluttet Kjellaug i jobben i barnevernet, for å kunne gå all in som kursleder og videreutvikler i «Diettfri».
– Endring er en prosess. De fleste våger aldri å starte med endringen fordi de frykter å mislykkes. Resten slutter før de er i mål fordi de ikke holder ut endringsprosessen, sier Kjellaug.
Hun poengterer at det derfor er så viktig å kose seg, ha det gøy, få hjelp og hvile mest mulig i prosessen. Kjellaug mener at med noen enkle skift i perspektivet, kan man lære å lage prosessen så fin at den blir overkommelig.
– Diettindustrien og medier kaster på oss den ene dietten etter den andre, og vi blir lurt.
Det er ikke din feil at du mislykkes og du trenger ikke ha det slik, sier Kjellaug.
– Du er mer enn god nok og du kan klare å bli diettfri og naturlig slank, du som meg.
