Barnløshet:

- Jeg sluttet på p-pillen og trodde naivt på full klaff

Hege Paulsen (40) følte hun kom til å dø hvis hun ikke fikk barn. Etter seks år og ti mislykkede prøverørsforsøk, har det endret seg.

BARNLØS: Lenge lurte Hege Paulsen på om livet var verdt å leve hvis hun ikke fikk barn. FOTO: Astrid Waller
BARNLØS: Lenge lurte Hege Paulsen på om livet var verdt å leve hvis hun ikke fikk barn. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

– Jeg ble helt tussete da jeg ble tante som 19 åring, og besøkte niesen min minst annenhver dag det første året. Men egne barn skulle jeg ikke ha. Jeg ville leve det gode liv med venner, hunder og rødvin, ler Hege.

Vi treffer henne hjemme i den lune leiligheten i utkanten av Oslo, der tett snøvær skjuler det som vanligvis er en storslagen utsikt.

– Men alt forandret seg da jeg traff Glenn.

Samboeren, Glenn Fenger (43) er bortreist da vi er på besøk, men han har lest saken og godkjent at den publiseres i KK. Det er bare to uker siden paret kom hjem fra et opphold på en fertilitetsklinikk i Athen. Det er for tidlig å si om behandlingen de fikk der vil gi resultater. Hege vil ikke gi opp håpet, og forteller mellom tårer og latter om håp, usikkerhet og sorg, men også om evnen til å tenke nytt.

LES OGSÅ: Frivillig barnløshet: Så du liker ikke barn?

Ett av seks par sliter

– Det å få barn er det største som kan skje et menneske, sier gynekolog Liv Bente Romundstad, som jobbet på fertilitetsseksjonen på St. Olavs i 13 år.

Hun drømte om å starte egen fertilitetsklinikk for å få bedre tid til pasientene og bruke mindre tid på administrative oppgaver. I januar 2015 ble Spiren åpnet.

– Av og til trenger livets største underverk litt drahjelp, og vi åtte som jobber på Spiren får lov til å hjelpe par som sliter med å bli gravide på egenhånd.

Romundstad forteller at ett av seks par sliter med å bli gravide når de prøver. Infertilitet defineres som uteblitt graviditet etter ett års prøving. Dette gjelder for kvinner under 35 år. De vanligste årsakene til barnløshet er nedsatt eggkvalitet, uregelmessige eggløsninger eller nedsatt sædkvalitet hos mannen.

DRØM: Hege har ikke gitt opp barnedrømmen, men innser at det finnes flere veier til målet. FOTO: Astrid Waller
DRØM: Hege har ikke gitt opp barnedrømmen, men innser at det finnes flere veier til målet. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Gynekologens beste råd er å ta kontakt med en fertilitetsklinikk for å få kartlagt situasjonen. Det å ta kontakt for en gjennomgang skaper trygghet og gir mer ro i situasjonen. Det er bedre å vite enn å bruke masse energi på bekymringer, mener hun. Registrer sykluser, prøv å leve så sunt som mulig når det gjelder kosthold, søvn og aktivitet.

Tok kjæresten på senga

Hege er sykepleier med videreutdanning som helsesykepleier, samt gestaltterapeut. I slutten av 20-årene, da venninnene for alvor begynte å etablere seg og få barn, kjente Hege seg rastløs.

– Jeg ville verken ha mann eller barn. Jeg ville gjøre min egen greie, og søkte om å få bli med Leger Uten Grenser til Afrika, sier Hege.

– Det var en lang og omstendelig prosess med intervjuer og kurs, og jeg hoppet av glede da jeg ble oppringt med beskjed om at jeg skulle til Etiopia to uker senere. Der skulle jeg bo og jobbe i seks måneder.

Da telefonen kom var Hege på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg sammen med venner. To timer senere skjedde det noe som skulle endre hennes innerste ønsker. Hun møtte Glenn. De to var sammen så mye de kunne før Hege dro. Hun ble stasjonert like ved grensen til Somalia, og all kommunikasjon med omverdenen måtte skje gjennom mail og telefon over satellitt.

– Jeg brukte opp den lille lønna mi på samtaler med Glenn, og da jeg hadde en ukes ferie, møttes vi i Egypt. Begge ble dønn forelska.

Etter et halvt år dro ikke Hege hjem bare for å hvile før neste reise, slik planen var.

– Alt endret seg i hodet mitt og jeg valgte å bli hjemme og jeg hadde plutselig de samme ønskene som venninnene mine. Glenn og jeg flyttet sammen etter seks måneder. Det funket kjempebra, og jeg ville ha klarhet i om vi hadde samme ønsker for fremtiden. Jeg kjente par som hadde gått fra hverandre da de nærmet seg 40 år, og den situasjonen ville jeg ikke havne i, forklarer Hege.

– Vil du også ha barn? Spurte hun og fikk raskt svaret:

– Skal vi snakke om det alt nå? De var da 32 og 35 år gamle.

– Jeg mener ikke med en gang, men i fremtiden, forklarte Hege.

- Glenn ble helt klart tatt på senga, og han var slett ikke sikker på om han ville ha barn. Det ble en vanskelig samtale. Hvor mye kunne jeg pushe ham? Senere var jeg glad jeg tok opp temaet så tidlig, for Glenn trengte litt tid på å bestemme seg. Og ja, han ville også ha barn.

LES OGSÅ: Erin skulle bare på do - fødte baby

BLE IKKE GRAVID: - Da ingenting hadde skjedd etter ni måneder, begynte jeg å google, sier Hege. FOTO: ASTRID WALLER
BLE IKKE GRAVID: - Da ingenting hadde skjedd etter ni måneder, begynte jeg å google, sier Hege. FOTO: ASTRID WALLER Vis mer

Da tiden var inne

På en kjærestetur til New York i 2013, ble temaet tatt opp igjen, og Hege og Glenn bestemte seg for at nå var tiden inne.

– Jeg sluttet på p-pillene og var så naiv at jeg trodde det skulle bli full klaff på første forsøk, sier Hege stille.

– Så enkelt var det ikke. Og da ikke noe hadde skjedd på ni måneder, begynte jeg å google. Var det noe vi selv kunne gjøre for at jeg lettere skulle bli gravid? Vi oppsøkte en klinikk som tilbød litt alternativ behandling, og det første Glenn måtte gjøre var å ta en sædprøve.

Hege glemmer aldri samboerens ansikt da han fikk resultatet: Redusert sædkvalitet. Han klarte knapt å se Hege inn i øynene, men hun elsket ham bare enda mer enn før. Hun skjønte hvor såret han var, og har aldri vært opptatt av å fordele skyld.

– Dette er vi to om, og vi skal klare det sammen, sa Hege til sin sønderknuste samboer.

Hun har aldri tenkt en bebreidende tanke. Glenn trener mye, er frisk og sunn, og at svømmerne hans ikke holdt mål, hadde ingen av dem tenkt seg.

LES OGSÅ: Emilie viser de andre at følelser ikke er farlig

På tide å finne en løsning

– Vi lever i en tid der behov for kontroll og forutsigbarhet blir stadig viktigere. Mange opplever usikkerheten på om og når man blir gravid som et stort problem. Bekymringer knyttet til årsaker til uteblitt graviditet oppleves for mange som en stor belastning dersom den positive testen lar vente på seg, sier Liv Bente Romundstad.

Hun forklarer at ufrivillig barnløshet kan være krevende for parforholdet. Kvinnen og mannen har ofte ulike forventninger. Ofte er kvinnen den som ønsker å ta kontakt for å få hjelp. Mannen nøler i større grad med både å ville ta kontakt og kan være en som er nølende til å starte behandling med assistert befruktning.

Starten på en lang reise

Hege og Glenn bestilte time på Sykehuset i Telemark, som de ble anbefalt. Etter et halvt år var det endelig deres tur.

– Dette kommer til å gå bra, ble de beroliget med.

– Det finnes levedyktige sædceller her, og eggene er mange og fine.

Det var desember 2014. En reise med mange ulike medikamenter, hormonsvingninger, håp, skuffelse, sinne, frustrasjon, ja hele spekteret av følelser, begynte. Paret gjorde tre forsøk i Porsgrunn, som det offentlige støttet.

Skulle de gå videre måtte de betale selv. Det har de gjort, noe som har ført til at Glenn jobber mye, når Hege helst vil ha ham hjemme. De har brukt flere hundre tusen på behandling, og ekstraarbeid har vært helt nødvendig for å klare den økonomiske biten.

De har vært åtte ganger på en fertilitetsklinikk i St. Petersburg. Heges egg er hentet ut, blitt injisert med Glenns sædceller, dyrket til embryoer i laboratorium og satt inn i Hege igjen. Men ingen av embryoene ville feste seg i Heges livmor.

– Herregud, skal det bare være oss to resten av livet? Har Hege tenkt.

Noen ganger har hun vært så sliten og lei at hun ikke har funnet mening med noe. Hun har følt at hun nesten holdt på å bli «gal», at noen skulle tatt litt ekstra vare på henne.

– Men når alt har vært som svartest, har fighteren i meg våknet, og jeg har funnet krefter til å stå i situasjonen igjen, sier Hege.

– Min største redsel har vært at Glenn og jeg ikke skulle være enige etter nok et mislykket forsøk. Hva hvis den ene sier stopp og den andre ville forsøke litt mer? Det har heldigvis ikke skjedd.

Til sammen 13 embryoer har vært satt inn i Heges livmor. Men barnerommet på Hellerudtoppen står fortsatt tomt.

– Hvor lenge man skal fortsette prøvingen vil variere. For kvinner under 35 år som har regelmessige sykluser kan man prøve i ett år, sier gynekolog Romundstad.

– Det er viktig å ta kontakt for utredning og særlig hvis kvinnen er over 35 år har man ofte ingen tid å miste.

Romundstad poengterer at det er viktig å være klar over at den beste behandlingen med assistert befruktning får man her hjemme i Norge.

– Jeg har oversikt over resultatene av alle behandlinger i Norge og ser at vi ligger på toppen i Europa for alle metoder som er lovlig her til lands, sier hun.

– Når det gjelder for eksempel eggdonasjon og behandling av enslige må man dra til utlandet da dette er metoder som foreløpig ikke er tillatt i Norge, legger hun til.

LES OGSÅ: Jeanette er ufrivillig barnløs: - Det er et ubeskrivelig savn

Har klart å snu tankesettet

Lenge holdt Hege og Glenn prøverørsforsøkene skjult. De gjemte seg for ikke å treffe kjente på Gardermoen, de smilte og spøkte, passet jobbene sine og Hege hadde tusen unnskyldninger for hvorfor hun ikke ville ta et glass vin.

– Alt ble lettere da vi valgte åpenhet, sier Hege.

– Vi informerte familien og nære venner, og jeg starten bloggen min, lengtetid. Gjennom den har jeg kommet i kontakt med mange som er i samme situasjon som oss. Noen har også gitt opp, og har skapt seg veldig gode liv uten barn. Og Glenn og jeg har uansett hverandre.

ÅPEN: - Da vi valgte åpenhet, ble alt lettere. FOTO: Astrid Waller
ÅPEN: - Da vi valgte åpenhet, ble alt lettere. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Etter behandlingen i Athen fikk Hege og Glenn beskjed om å kose seg som kjærester, uten å følge eggløsningstestene. Har det ikke skjedd noe innen nyttår, vil de gå i gang med et nytt forsøk.

– Vi har ikke satt noen grense på antall ganger vi vil prøve eller hvor mye penger vi vil bruke, sier Hege.

– Men det føles feil å slutte nå som vi har gjort så mye for å bli foreldre. Det er det de siste seks årene av livet vårt har dreid seg om. Vi har allikevel fått en annen ro nå, og er enige om at vi uansett lever et godt liv sammen.

For selv om ønsket om barn er sterkere enn noen gang, snakker Hege og Glenn nå om andre muligheter og løsninger. Det er mange måter de kan gi barn sin kjærlighet på, for eksempel som fosterforeldre. Slike tanker var helt fremmede før.

– Eller kanskje vi går for egg- eller sæddonasjon, smiler Hege.

– Vi klarer nå å tenke på at vi har flere muligheter til å bli foreldre, og det kjennes godt.

LES OGSÅ: «Det har vært en fallulykke. Mats er død»

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer