SUZY WENGEL: I 20-årene veide hun nesten 100 kilo. I dag står hun bak kostholdskonseptet Sense. Foto: Jacqueline Fluri
SUZY WENGEL: I 20-årene veide hun nesten 100 kilo. I dag står hun bak kostholdskonseptet Sense. Foto: Jacqueline Fluri Vis mer

Suzy Wengel:

- Jeg spiste til jeg ikke klarte å proppe mer ned

Da Suzy Wengel var i 20-årene, overspiste hun og veide nesten 100 kilo. Derfor mener hun nå at hun vet hva hun snakker om når hun nå er kostholdsveileder for andre.

Det lå ikke i kortene at Suzy Wengel en dag skulle stå bak en boksuksess eller være den som går foran når det gjelder å få folk til å gå ned i vekt og samtidig få et normalt forhold til mat.

Da hun var i 20-årene, overspiste hun og var inne i en for mange velkjent sirkel der man propper i seg mat, mens man lover seg selv å gå på slankekur i morgen. Resultatet var at hun endte med å veie nesten 100 kilo.

Men så fikk hun altså nok, og hun begynte å gå ned i vekt. Denne gangen var det ikke ved hjelp av en av de sedvanlige lynkurene som hun hadde forsøkt utallige ganger, men med fornuften og vitenskapen som fundament. Og det virket. Kiloene forsvant, og etter hvert utviklet hun sitt eget slanke- og kostholdskonsept: «Sense».

«Sense»-bøkene hennes har i flere år dominert bestselgerlistene i hjemlandet Danmark, og de er kommet ut i både USA, England, Tyskland og flere andre europeiske land. Hun har kostholdskonsulenter i hele Danmark og atskillige Facebook-grupper, hvorav Suzy selv står bak omkring 10 av dem.

Heriblant den store «Sense»-gruppen som har 137 000 medlemmer og noen mindre – for eksempel «Sense for dem med diabetes», «Sense for menn» og «Sense for gravide og ammende». Og det som er spesielt med disse gruppene er at alle er velfungerende. Faktisk så fungerer de så bra at Suzy Wengel for et års tid siden ble kontaktet av Facebook.

– Det var den skandinaviske avdelingen av Facebook som registrerte at det foregikk noe utenom det vanlige. Når en Facebook-gruppe fungerer godt, er det fordi det er høy aktivitet og få klager, forteller Suzy, som ble invitert til et møte.

– Først var jeg skeptisk og trodde det var en telefonspøk, eller at de ville ha penger for et eller annet.

Men hun endte likevel med å takke ja til invitasjonen. Og sammen med 15 andre utvalgte ble hun med på et møte i København. Det møtet endte med nok et møte i London. Og til sist ble Suzy valgt ut som en av 115 i hele verden til å være en del av et årlig lederprogram utviklet av Facebook. Et prosjekt som har til formål å styrke og skape velfungerende «samfunn» på det sosiale mediet.

I tillegg til at hun fikk pengestøtte til prosjektet, betød det også at hun blant annet ble invitert til workshop i Facebooks hovedkvarter i Silicon Valley i California, der hun var i fjor vår. Og i sommer skal hun dit igjen. Det kommer vi tilbake til. Men la oss starte med det Suzy Wengel kan.

Foto: Jacqueline Fluri
Foto: Jacqueline Fluri Vis mer

– Før jeg selv dannet den første Facebook-gruppen, hadde jeg vært observerende medlem i flere grupper om sunnhet. Det kan være veldig spennende å følge de ulike diskusjonene, men jeg ble ofte irritert over tonen og for eksempel at holdninger til søtningsmidler eller økologi kunne få folk til å oppføre seg som de var i en barnehage.

I starten av 2015 lanserte så Suzy den første gruppen sin. Og allerede fra begynnelsen hadde hun bestemt seg for at dette skulle være et bra sted å være.

– I begynnelsen var det jo ingen som visste hvem jeg var, og jeg hadde ikke bevist noe, så det var mange som var kritiske, og det er greit nok. Men jeg hadde som regel at jeg alltid ville svare positivt og aldri skrive noe negativt, for det får jeg ikke noe ut av. Så selv om folk var sure, ville jeg være romslig. På den måten satte jeg en tone fra starten av.

Av og til kan selv diskusjoner om helse og sunnhet gå over i noe nærmest religiøst der det blir snakket hardt, og der det kan være en tendens til mobbing, og det ville jeg ikke godta. Og jeg fant ut at folk faktisk gjerne vil ha noen retningslinjer for hvordan man skal oppføre seg. De retningslinjene ligger stadig til grunn for gruppen i dag, der hun i tillegg til å få hjelp fra to personer med bachelorgrad i ernæring til å svare på spørsmål, også får hjelp av en rekke frivillige som sørger for at retningslinjene blir overholdt.

– Hvis det for eksempel er noen som begynner å reklamere for et eller annet, kontakter vi dem, og så får de en advarsel og en sjanse til, og da stopper de som regel. Og hvis de ikke slutter å reklamere, blokkerer vi dem. Men det er ikke alle som får en sjanse til. Som hun sier:

– De som skriver til kvinner og viser kjønnsorganet sitt, får ikke komme inn i gruppen igjen. Og jeg vil heller ikke godta at folk mobber eller bruker stygt språk. Det har ingen nytte av. Heller ikke dem som mobber. De gjør det jo fordi de er frustrert og ikke har funnet sin plass i livet ennå, sier Suzy, og forteller at det krever både tid og ressurser å sørge for at en så stor gruppe mennesker fungerer, men det har hun valgt å prioritere.

Det var blant annet takket være den prioriteringen hun i høst, som en del av Facebooks lederprogram, ble invitert til Facebooks hovedkvarter sammen med andre administratorer for velfungerende grupper over hele verden. Her møtte Suzy blant annet Sheryl Sandberg, som er nestkommanderende i Facebook.

Og hvordan var så det? Å være Suzy Wengel, oppvokst på landsbygda i Danmark, utdannet laborant, og som har kjempet med overvekt og overspising i mange år av sitt liv. Plutselig satt hun der i Silicon Valley med Mark Zuckerbergs høyre hånd og en av de mest suksessfulle kvinnene i verden?

Foto: Jacqueline Fluri
Foto: Jacqueline Fluri Vis mer

– Jeg har et avslappet forhold til det, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg endte her, sier hun. Men det gikk faktisk litt opp for henne mens hun var på besøk i USA.

– Vi hadde en øvelse der vi skulle fortelle om oss selv, og jeg skulle tegne hvorfor jeg har endt der jeg er. Og der fant jeg ut av at mange av de kvalitetene og den empatien og forståelsen jeg har i dag, kommer av det jeg selv har opplevd, sier Suzy. Det gjelder blant annet den manglende toleransen overfor mobbing.

– Jeg var veldig usikker på meg selv da jeg var liten. Og i en periode var jeg også utsatt for mobbing og opplevde å stå utenfor fellesskapet. Der sto jeg og kikket inn og tenkte: Hvordan kan jeg bli populær? Hvordan finner jeg min plass? Og det gikk opp for meg at jeg enten kunne gi opp eller gjøre meg sterk. Det er aldri noe jeg har skrevet ned, men da jeg så på den tegningen jeg hadde laget, kunne jeg se at jeg i dag står som den sterke, og jeg kan se hva det er som skjer når folk klumper seg sammen, for eksempel på Facebook, og jeg ville gjerne stå i front og bidra til at det går riktig for seg.

Suzy Wengel vil gjerne gå foran når det kommer til å gi folk et fornuftig forhold til mat og vekt.

– Da jeg var i 20-årene, var jeg mye alene, og da jeg ble forlatt av kjæresten min, døyvet maten følelsene mine. Hvis man ser på hvordan overspising karakteriseres, stemte det. Det var ekstrem overspising. Jeg kunne konsumere voldsomme mengder av mat om gangen. Jeg spiste til jeg ikke klarte å proppe mer ned. Det var svært destruktivt. Jeg visste jo godt at jeg ville få det dårlig både fysisk og psykisk når den umiddelbare fornemmelsen av ro var over. Og jeg syntes det var pinlig at jeg som var et rimelig intelligent menneske, ikke kunne stoppe å spise.

Men akkurat det hun opplevde da, var en erfaring hun kunne bruke da hun tenkte ut konseptet for Sense.

– Min egen historie er min utdannelse, sier hun. Det hun blant annet har lært av sin overvekt, overspising og sine mislykkede slankekurer, er at det handler om å tilpasse kosten til hvem du er – og ikke omvendt. For som Suzy og mange andre har erfart, er det vanskelig å tilpasse sin appetitt og matglede til et stykke tørrstekt laks og en porsjon brokkoli – i hvert fall på lang sikt.

I tillegg skal kroppen ha det den har behov for: fett, proteiner og karbohydrater i passe mengder tre ganger om dagen, og så må man slutte å klandre seg selv når man likevel spiser for mye. Det siste er ifølge Suzy det viktigste.

For altfor mange av oss har en enten-eller-holdning til kostholdet vårt, mener hun. Vi prøver å spise sunt, og når vi likevel unner oss en bit sjokolade, ender vi med å droppe hele planen, «for nå har vi ødelagt den uansett». Og så fortsetter vi å spise sjokolade inntil vi igjen går over til den tørrstekte laksen. For å stoppe den spiralen har Suzy tenkt ut et begrep hun kaller «spisebokser».

– Det er et mentalt begrep. Du skal forestille deg at du har tre måltider til rådighet hver dag. Hvert måltid er en spiseboks. Og når du har åpnet den og spist, så lukker du den igjen, og ferdig med det. Og så tenker du ikke mer på den, sier hun. Det gjelder også selv om man skulle ha funnet på å spise en hel sjokoladekake: Ikke tenk mer på det. Se å komme deg videre!

– Det høres litt kjedelig ut, men det er faktisk det som er det aller viktigste ved Sense. Det er det som gjør at man holder ut, og det er det som har gjort forskjellen, sier Suzy, som forstår at det er vanskelig for mange å finne veien til færre kilo.

– Alle sunnhetseksperter har jo en forretning de skal holde i live. Derfor er de nødt til å finne på alt mulig. Og jeg sier heller ikke at Sense er løsningen – det kan være noe jeg har oversett, men jeg kan se at jeg er på rett vei. Hvis du lytter til vitenskapen, sier den at du må gå bort fra svart-hvitt-tenking. Det er mengdene det handler om, at man ikke skal telle kalorier og at man skal finne sin egen vei. Det er veldig enkelt.

– Jeg vil gjerne bidra til å lette folks frustrasjoner og tanker om kropp og vekt, for det er noe som har preget hele min egen verden. Men det finnes en løsning. Det vanskelige er bare å finne den selv. Du må selv gå den lange, tunge veien. Jeg kan ikke fortelle hvor mye og hva du skal spise. Du må selv finne den balansen. Og enten du liker vin eller Mariekjeks, må du selv finne ut av hvordan du skal få det til å passe inn. Jeg har bare gitt folk redskapene.

Foto: Jacqueline Fluri
Foto: Jacqueline Fluri Vis mer

Selv om Suzy Wengel i dag stort sett spiser det hun har lyst på, kan hun likevel fortsatt få bruk for noen av sine egne redskaper.

– Jeg blir jo også lei av det eller stresset. Og når det skjer, bruker jeg spiseboksene. Men jeg overspiser ikke mer. Og jeg tenker ikke lenger at jeg ikke er god nok. For da tanken likevel kom snikende i Silicon Valley, avfeide hun den raskt.

– Jeg kikket noen ganger rundt på menneskene omkring meg og tenkte: Pokker så flinke, inspirerende og velformulerte de er. Og så tenkte jeg: Er jeg virkelig god nok til å være her? Har jeg virkelig fortjent å være her? Og da sa jeg til meg selv: Selvfølgelig har jeg det. Jeg har også kjempet for å komme hit.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: