Øynene mine skanner de gusjegule gresslettene. De dyprøde trehusene på plassen står i sterk kontrast til de grelle fargene. Boligfeltet er omkranset av høyreiste trær. Kalenderen viser tidlig i april, og det er enda noen uker til gresset og bladene på trærne skal forvandle stedet til en knallgrønn oase.

Blikket mitt lander på statue plassert på en høyde. Den kan ikke være mer enn en meter. Jeg kjenner igjen posituren, uniformen og bereten mannsfiguren har på hodet.

Jeg har hvilt øynene på en lignende statue så mange ganger før, men den er plassert utenfor Forsvaret på Akershus festning. Med blikket rettet mot Amerikalinjens kai.

Denne miniatyrstatuen skuer over Norderhaug Landøya i Asker, stedet Max Manus og kona Tikken kjøpte året etter at krigen var slutt. Det var her de startet familielivet, etter fem lange krigsår. Og det var her den norske krigshelten skulle ta sitt siste åndedrag mange tiår senere.

- Det hadde bodd en nazistisk familie her på Norderhaug, familien Clausen, med tre sønner som var motstandsfolk. En fjerde sønn var nazist, i likhet med faren i huset. Dette hadde vært familiens sommersted, forteller Mette Manus meg, mens hun danderer kaffekopper og selvbakst på stuebordet.