Livmorhalskreft

– Jeg tenkte: «Herregud, hva har jeg gjort mot meg selv?»

Kathrine var 30 år og hadde ny kjæreste. Så fikk hun den ubegripelige beskjeden.

LIVET SNUDD: Katrine var bare 30 år da hun fikk beskjeden som endret alt. FOTO: Privat
LIVET SNUDD: Katrine var bare 30 år da hun fikk beskjeden som endret alt. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Katrine Karlsrud har nettopp tatt en pause i jobben som personlig trener for å snakke med KK. Hun er atletisk og sterk, og snakker med ro og trygghet. For hun vil så gjerne dele sin historie. Ønsket hennes er å advare andre om hvor ille det kan gå, og hvor lite som skal til for å unngå å havne der hun gjorde.

Livet gikk i 110

Katrine er født i Harstad men har bodd store deler av livet i utlandet. Pappa jobbet som sivilingeniør, og som barn bodde Katrine i Karibia og gikk på skole blant annet på Barbados og Bahamas. Hun var en aktiv jente, og den sporty livsstilen tok hun med seg da hun flyttet hjem til Norge og begynte å studere på BI, og senere på Idrettshøyskolen.

AKTIV: Gjennom 20-årene var Katrine stadig på farta, og så opptatt at hun glemte noe viktig. Det angrer hun på i dag FOTO: Privat
AKTIV: Gjennom 20-årene var Katrine stadig på farta, og så opptatt at hun glemte noe viktig. Det angrer hun på i dag FOTO: Privat Vis mer

I tjueårene gikk det i ett, med skole, jobb, trening, reiser og venner. Ja, så hurtig gikk det, at det ikke var før Katrine nærmet seg 30 år, og nettopp hadde blitt sammen med kjæresten Jens, at hun for første gang gikk til gynekolog. Frem til da hadde celleprøve liksom ikke vært noe hun hadde prioritert. Men nå tvang seg frem.

– Jeg hadde sporadiske blødninger i forbindelse med samleie og av og til etter trening, og det er jo ikke normalt, forteller Katrine Karlsrud (32)

– Jeg googlet det, og fant ut at det kunne være symptomer på livmorhalskreft. Da ble jeg jo veldig bekymret, og ville sjekke det. Men utover det hadde jeg ingen symptomer på at noe var galt.

– Jeg mistenker kreft

Snart satt Katrine i stolen hun frem til nå bare hadde hørt venninner fortelle om. Egentlig ville hun mye heller vært ute på tur med Jens, som hun var så forelsket i, og som hun kjente så sterkt at hun ville dele livet sitt med.

FRED OG INGEN FARE: Katrine på tur sammen med kjæresten Jens. Hun hadde få symptomer på at noe var galt, men besøket hos legen viste noe annet. FOTO: Privat
FRED OG INGEN FARE: Katrine på tur sammen med kjæresten Jens. Hun hadde få symptomer på at noe var galt, men besøket hos legen viste noe annet. FOTO: Privat Vis mer

«Jeg mistenker at jeg har kreft» sa Katrine til legen, som ba henne om å ikke ta sorgene på forskudd. Men bare dager senere sto Katrine med resultatet i hånden: celleforandring på livmorhalsen. Katrine var sjokkert. Hun som var så ung? Det kunne vel ikke stemme? Og hva betydde det?

Samfunnet hadde nettopp stengt ned grunnet korona, og i de nærmeste dagene fikk Katrine beskjed fra arbeidsgiver om at hun var permittert. Samme dag skulle hun imidlertid få en enda verre beskjed, fra gynekologen hun var henvist til: De hadde funnet kreftceller på livmorhalsen, forårsaket av HPV-viruset.

– Den beskjeden kommer jeg aldri til å glemme. Det raknet litt for meg og jeg tenkte: «Herregud, hva har jeg gjort mot meg selv? Hvorfor har jeg ikke sjekket meg før?». Jeg er jo ikke i den generasjonen som er vaksinert mot HPV, og jeg ante ikke at kreft kunne være seksuelt overførbart. Jeg kan heller ikke huske at vi lærte om det på skolen.

Hun legger til.

– Men jeg skal ikke unnskylde meg. Jeg hadde jo hørt om Thea Steen og kjente hennes historie, og jeg visste om #sjekkdeg-kampanjen, og at alle bør sjekke seg før de har fylt 25 år. I dag tenker jeg at det var ganske uansvarlig av meg, men jeg glemte det helt mellom alt annet jeg holdt på med i livet. Og jeg tenkte kanskje at det ikke var noe som kunne ramme meg.

Uutholdelig venting

Bare fire uker etter at Katrine fikk beskjeden om at hun hadde kreft, lå hun på operasjonsbordet – midt under koronarestriksjonene. Storebror Kristian satte henne av utenfor Radiumhospitalet.

Svulsten på livmorhalsen skulle fjernes ved kirurgi, og det samme med de omkringliggende lymfekjertlene, for å kartlegge eventuell spredning. Legene gikk inn via kikkhull, og noen timer senere ble Katrine rullet ut. Hun beskriver en tid med mye venting, og en nærmest uutholdelig tilværelse der hun ikke visste hvor hardt rammet hun egentlig var:

– Det var en helt uvirkelig opplevelse å gå gjennom, og jeg var veldig redd for min egen helse. Jeg tenkte det verste: «Jeg er 30 år, tenk om det er for sent, og at jeg har hatt kreft i fem år allerede?».

Holdt det hemmelig på jobben

Vi møter Katrine på jobb på Sats, der hun jobber som personlig trener med opp til ti kunder pr. dag. Kollegene hennes i treningskjeden visste ingenting om at hun hadde fått kreft, for selv ville Katrine ikke si noe. Ikke før operasjonen var overstått og utsiktene forhåpentligvis gode.

– Jeg prøvde å ta en dag om gangen og tenkte jeg skal komme meg gjennom det, forteller Katrine.

Takk til familien

Hvordan forteller man dem man er glad i at man har fått kreft? Katrine er glad for at foreldrene holdt seg så rolige da hun ringte. De skjønte at hun var redd. Og hun er takknemlig for storebroren, som noterte ned all den viktige informasjonen på sykehuset som hun selv var for sjokkert til å få med seg. Og ikke mist er hun takknemlig for kjæresten.

Jens jobber turnus på Toten i Rus og psykiatri-omsorgen, og da Katrine fikk vite at hun hadde kreft, var han bortreist. Katrine husker da hun ringte ham og fortalte at legene hadde funnet kreftceller. Ja, hun, kjæresten hans, hun hadde faktisk kreft. Nå satte Jens seg i bilen og kjørte hjem til Oslo med en gang.

– Jens har vært helt fantastisk og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham. Jeg sier til ham at han reddet livet mitt, for det at vi ble sammen utløste jo at jeg gikk til legen og sjekket meg, sier Katrine.

– Svulst på livmorhalsen kan vokse lenge uten at man merker noe og uten at man har symptomer. Jeg hadde nok ikke gått og sjekket meg, hadde det ikke vært for Jens.

TAKK: Katrine mener det er kjærestens fortjeneste at hun gikk og sjekket seg. FOTO: Privat
TAKK: Katrine mener det er kjærestens fortjeneste at hun gikk og sjekket seg. FOTO: Privat Vis mer

Senvirkninger

Noen uker etter operasjonen fikk Katrine den gledelige beskjeden: hun hadde ikke spredning. Svulsten var fjernet, og med tette oppfølginger fremover var utsiktene gode. I dag er hun til kontroll hver tredje måned, og prøvene ser fine ut. Men hva har det gjort med henne, det hun har gått gjennom? Katrine forteller at hun er glad hun lever, men skulle gjerne vært senvirkningene foruten. Det såkalte «bestemorsbenet», for eksempel.

Lymfødemet som gjør at hun alltid må gå med støttestrømpe, og smertene som følge av den dårlige dreneringen i benet. Det er noe hun må leve med, og det hindrer henne både i jobb og fritid, og plager henne på flytur og når hun kjører bil.

STØTTE: Etter operasjonen er Katrine avhengig av å måtte gå med støttestrømpe, for å unngå væskeansamling i benet. FOTO: Privat
STØTTE: Etter operasjonen er Katrine avhengig av å måtte gå med støttestrømpe, for å unngå væskeansamling i benet. FOTO: Privat Vis mer

Likevel, Katrine er så glad hun overlevde.

– Legene sier jeg har vært veldig heldig. Og jeg kan fortsatt få barn, om jeg ønsker det. Dette kunne gått så mye verre.

Pusher kjæresten

Det som skulle vært ett besøk i gynekologstolen, ble til ukentlige sykehusbesøk med bena opp i bøylene, og en skremmende tid med tanker om at livet kunne være over. Hva sitter hun igjen med, etter å ha fått kreft midt i sin mest blomstrende tid?

– Jeg er blitt mer opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg føler meg verken sterkere eller svakere, men jeg føler meg smartere. Jeg har fått andre verdier etter at jeg fikk kreftbeskjeden, sier Katrine og utdyper:
– Jeg setter mer pris på små ting. Og så pusher jeg kjæresten min til å gå til legen for årlig sjekk, for jeg vil ikke miste ham.

LYKKE: Katrine har vokst opp delvis på Bahamas og Barbados. Den globale og aktive livsstilen har hun tatt med seg også i forholdet med kjæresten Jens FOTO: Privat
LYKKE: Katrine har vokst opp delvis på Bahamas og Barbados. Den globale og aktive livsstilen har hun tatt med seg også i forholdet med kjæresten Jens FOTO: Privat Vis mer

Arr med betydning

På magen har Katrine fem små arr. I starten syntes hun det var vanskelig å se på sårene.

– Men nå liker jeg arrene litt. De er en påminnelse om at jeg kom meg gjennom en tøff tid. Og om at jeg var veldig heldig.

PÅMINNELSE: Katrine ble operert gjennom kikkehullkirurgi. I dag ser Katrine på arrene som en påminnelse om hvor heldig hun tross alt har vært. FOTO: Privat
PÅMINNELSE: Katrine ble operert gjennom kikkehullkirurgi. I dag ser Katrine på arrene som en påminnelse om hvor heldig hun tross alt har vært. FOTO: Privat Vis mer

Etter at hun valgte å fortelle sin historie gjennom Kreftforeningen, som en slags #sjekk deg – ambassadør, har andre kvinner tatt kontakt med henne.

– Mange sier de synes det er ubehagelig å gå til gynekolog. Jeg har snakket med jenter på 28–29 år som fortsatt aldri har sjekket seg, og jeg vet at mange færre har sjekket seg under korona. Men er det noe man skal prioritere så er det å ta celleprøve.

Hun håper at historien hennes kan få andre til å gå og teste seg, og at det å gå til gynekologen blir sett på som en naturlig ting for å ha et sunt og godt liv.

– Man glemmer litt hvor heldig man er, og at det kan snu sånn!

Katrine knipser ut i luften:

– Om man har mulighet til å ta tak i ting, så gjør det. Ikke ta sjansen. Ta deg tid til det, om ikke kan du komme til å angre. Det har jeg fått smake på.

DET GODE LIVET: Kristine kan ikke få fullrost Jens, for støtten han ga henne da hun fikk kreftbeskjeden. FOTO: Privat
DET GODE LIVET: Kristine kan ikke få fullrost Jens, for støtten han ga henne da hun fikk kreftbeskjeden. FOTO: Privat Vis mer

Kan unngå kreft

– Det er ikke ofte vi kan si at vi kan unngå å få kreft, men når det gjelder livmorhalskreft så kan vi i stor grad det, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

En enkel livmorhalsprøve kan fange opp alvorlige celleforandringer før det utvikler seg til kreft. Å sjekke seg jevnlig reduserer risikoen for livmorhalskreft kreft med opptil 80 prosent.

– Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes langvarig HPV-infeksjon. Det er i hovedsak to viktige grep vi kan gjøre: Ta HPV-vaksinen hvis du er ung, og følg Livmorhalsprogrammet hvis du er mellom 25 og 69 år.

KAMP MOT KREFT: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen sier det nytter å sjekke seg, FOTO: Jorunn Valle Nilsen
KAMP MOT KREFT: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen sier det nytter å sjekke seg, FOTO: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

Hun utdyper:

– Hvis man sjekker seg hver gang man får en påminnelse fra Kreftregisteret, reduserer man risikoen for livmorhalskreft med over 80 prosent. Dette viser hvor viktig det er å følge programmet. Åtte av ti kvinner lever fem år etter at de har fått diagnosen, og tallene er enda bedre hvis sykdommen oppdages tidlig, før den har spredt seg. I slike tilfeller er 95 prosent fortsatt i live etter fem år.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer