JOHAN LINDEBERG: – Problemet når man er en idealist, er at kroppen gjør vondt når man ikke følger idealene sine, sier Johan Lindeberg. FOTO: Rickard L. Eriksson
JOHAN LINDEBERG: – Problemet når man er en idealist, er at kroppen gjør vondt når man ikke følger idealene sine, sier Johan Lindeberg. FOTO: Rickard L. Eriksson
Johan Lindeberg:

- Jeg trengte å gå tilbake til røttene

Da moren døde, flyttet Johan Lindeberg fra New York og hjem til lille Torekov i Skåne. Herfra vil den kjente moteskaperen gjøre verden til et bedre sted.

Høsten 2014. Johan Lindeberg føler hvordan grunnen raser ut under ham. Akkurat nå spiller det ingen rolle at det en gang var han som satte jeansmerket Diesel på kartet, forandret kleskoden for en hel golfverden og var først ute med å gi den moderne dressmannen kjekkasstatus med det selvtitulerte merket J. Lindeberg. At han skapte mote med både Justin Timberlake og Jay-Z, at stjerner som Madonna har båret klærne hans, eller at han på bare noen år skapte en mindre skinnjakkerevolusjon med Blk Dnm.

Nei, at han er Sveriges kanskje mest kjente internasjonale moteskaper, har ikke noe å si nå. Nå da verden raser rundt ham fordi den tunisiske modellen og aktivisten Kenza Fourati, som han har hatt et forhold til i nesten to år, forteller at hun forlater ham.

– Jeg husker nøyaktig det sekundet da jeg forsto at det ikke ville holde. Og jeg visste med en gang at det vil ta tre år før jeg følte meg bra igjen. Det gjorde det også, forteller Johan Lindeberg da vi møtes drøyt fire år senere.

Han beskriver forholdet som intenst, fylt med pasjon og bortimot ikonisk. Ja, så vakkert at han kommer til å lage en film om det.

– Det var kanskje det mest romantiske forholdet jeg har hatt. Og det pågikk akkurat i den perioden da jeg drev Blk Dnm, og ble en personlighet i downtown New York.

LES OGSÅ: Dette er mennene bak verdens eldste parfymehus

August 2015: Johan mister mammaen sin

Bruddet rammer hardt, og Johan flyr til Peru for å komme bort fra alt. I løpet av tre dager alene i jungelen finner han «den lille Johan», den som kommer til å bli bare viktigere for ham. Et halvt år senere forlater han Blk Dnm, merket han startet fire år tidligere, for å gå inn i en søken etter noe dypere kreativt, framfor alt fotografi og film. Men han bor fortsatt i Williamsburg i New York sammen med datteren Blue. Helt til dagen etter bursdagen hans i august 2015, da neste slag kommer: Johan mister mammaen sin.

Snart begynner kroppen å gjøre vondt. Slik den gjorde det da det var på tide å forlate Diesel i 1995 og da han hoppet av J. Lindeberg i 2007, eller da han og kona Marcella ble skilt i 2010. Han gjenkjenner følelsen.

– Problemet, når man er en idealist, er at kroppen gjør vondt når man ikke følger idealene sine, forklarer Johan.

Så han gjør det han alltid har måttet gjøre i sånne tilfeller: søker seg tilbake til der alt startet, til Skåne.

– Jeg har alltid vært ganske radikal i mine forandringsprosesser, og denne gangen trengte jeg å gå tilbake til røttene for å lande, sier han og konstaterer:

– Når man følger hjertet så slavisk, kan det bli helt fantastisk, men man kan også bli såret og lei seg. Det er da kroppen gjør vondt. Det var i en slik periode i livet jeg trengte å starte på nytt.

LES OGSÅ: I 37 år var Hege så hemmet av sjenanse at hun kunne kaste opp hvis hun måtte ta ordet

FLERE LIDENSKAPER: Johan er lidenskapelig interessert i alt han foretar seg, enten det er å skape en motesuksess eller å hjelpe kurderne som driver pizzeriaen i Torekov. Foto og film er to av hans nye lidenskaper. FOTO: Rickard L. Eriksson
FLERE LIDENSKAPER: Johan er lidenskapelig interessert i alt han foretar seg, enten det er å skape en motesuksess eller å hjelpe kurderne som driver pizzeriaen i Torekov. Foto og film er to av hans nye lidenskaper. FOTO: Rickard L. Eriksson Vis mer

Gjorde en låve om til design- og fotostudio og bolighus

Morens bortgang gjør at Johan får et enda nærmere forhold til sin søster i Torekov. Og da han oppdager en låve til salgs i nærheten, forstår han at det er der han skal være. Et steinkast fra søsteren og fem minutter på sykkel unna vennene Johan Renck og Jonas Åkerlund, begge framgangsrike filmregissører.

– Låven var rufsete, et skur der det bare hadde vært griser og kyr de siste hundre årene, sier han.

Og da vi møter ham denne solrike søndagen i en stor låve som han har gjort om til design- og fotostudio og bolighus – med det åpne skånske landskapet som nabo og havet i horisonten. Her har han rensket ut alt, satt inn en gigantisk gammel peis han fant i Frankrike, laget et langbord i grovt tre og åpnet opp til et skyhøyt tak. Hver eneste detalj føles like tilfeldig som gjennomtenkt: vakre, gamle stoler, slitte skinnjakker og boots som er sprayet. Uendelig mange stearinlys, majestetiske krystallysekroner og svarte duftlys fra vennen Jonas Åkerlund. Utenfor huset kjører en traktor på åkeren, men den utkonkurreres av psykedelisk rockemusikk som Johan spiller i låven.

Her pustes det provokasjon, politikk, rock, feminisme og lidenskap. Ord som alle er sentrale for Johan Lindeberg, men det sistnevnte er det han lever for. Finnes det ikke lidenskap, kan det bare være. Og når den åpenbarer seg i ham, er han ikke til å stoppe. Som da han på slutten av 1980-tallet gikk forbi et vindu i København og så det italienske jeansmerket Diesel.

– Et døgn sener fløy jeg til Milano, leide en bil og kjørte på lykke og fromme til deres kontor og banket på. Jeg visste eksakt hvordan jeg skulle gjøre Diesel-merket stort.

Eller det øyeblikket da han knapt kunne se golfspilleren Jesper Parnevik vinne en turnering uten å ergre seg over plissébuksene og de lave skuldrene og bli overbevist om at han kunne oppdatere utseendet til golfspillerne gjennom en tettere silhuett av tekniske materialer, rosa bukser og flotte belter.

Resten er motehistorie.

– Jeg er en ekstrem romantiker. Mange synes at jeg er litt for mye, at det ikke er så viktig å bli så glad i noe. Men for meg fungerer det ikke på noen annen måte. Jeg kan ikke ha en partner bare fordi det er komfortabelt. Det er det samme med mine prosjekter, jeg må være forelsket i dem.

– Problemet er at jeg er så rask, jeg blir så lidenskapelig, men det er vel det man vil oppleve på et vis … Jeg gir mye til den kvinnen jeg blir glad i, kanskje litt for mye. Men jeg har veldig vanskelig for å tenke at man skal være redd for det.

LES OGSÅ: Da Simon Stranger fant ut at svigermoren hadde vokst opp i huset til Rinnanbanden, skjønte han at han måtte grave i historien

KREATIV: I Johans kreative låve finnes det ingen grenser mellom jobb og fritid. Hodet går nonstop. FOTO: Rickard L. Eriksson
KREATIV: I Johans kreative låve finnes det ingen grenser mellom jobb og fritid. Hodet går nonstop. FOTO: Rickard L. Eriksson Vis mer

Solgte leiligheten i New York og la alt inn i J. Lindeberg

Han trekker parallellen til J. Lindeberg, som han startet i 1996, forlot i 2007 og siden 2016 har vært konsulent for.

– Jeg tok alt jeg tjente på Diesel, solgte leiligheten i New York og la alt inn i J. Lindeberg. Siden tapte jeg alt. Det er klart jeg i dag kan synes at det var litt for ille og for modig, men samtidig har jeg opplevd så mye og har fått inspirere så mange mennesker, så det er ikke noe jeg angrer på, sier han og slenger det ene beinet over det andre.

På et svart sofabord ligger en mengde svart-hvitt-bilder spredd utover, først og fremst av kvinner.

– Det er inspirasjonsbilder for Blk Dnm, som nok er mitt mest politiske merke. Sterke, selvstendige kvinner er alltid noe jeg har brent for, sier han og plukker opp et bilde som forestiller en kvinne som står framfor et bedriftsstyre bestående av menn.

– Jeg mener at kvinner burde styre samfunnet. Det har jeg sagt lenge før #metoo-bevegelsen kom. Får man kvinner inn i ledende posisjoner, kan man forandre verdiene og bli kvitt machomennene i alle land som slåss om penger og olje. Det må komme et paradigmeskifte, det går ikke bare å tenke at Trump er dum i hodet, det viktigste er å sørge for at kvinnene tar føringen.

Tanken har med røttene i Lund å gjøre.

– Det gjør noe med deg å vokse opp i et politisk miljø som Lund. Faren min var journalist i avisen Sydsvenskan og sloss på 1960-tallet for at kvinner skulle få bli prester, så jeg har det i meg. Jeg hadde Angela Davis på veggen på rommet mitt og har alltid vært fascinert av selvstendige, uavhengige kvinner.

Johan fyller på svart kaffe og passer på å svare på en sms.

– Det er fra Yakan, som driver pizzeriaen her i Torekov. Jeg hjelper ham litt. Han og familien kom hit fra Syria for fem år siden. Han studerte økonomi på universitetet i Aleppo som ikke eksisterer lenger. De har nesten blitt mine nærmeste venner.

Johan sms-er hvilket bestikk han synes er vakrest og spør hvordan det går med menyen.

– Jeg, søsteren min og svogeren min var på pizzeriaen i går kveld. Vi møtte Yakans svigermor, og på tross av at hun ikke kan noe svensk, lo hun hele tiden. Det var helt fantastisk, de er så glade. Jeg er så opptatt av denne pizzeriaen.

– Mange kreatører følger nok intuisjonen sin, men jeg har også hatt «guts», mot. Å reise meg og forlate et styremøte for et varemerke som bærer mitt navn når jeg vet at mamma og pappa og alle slektningene lurer på hva jeg egentlig holder på med, det krever mot. Janteloven sier at du er en taper og at du har mislyktes. Men jeg blåser i det og går ut.

Bekreftelsesbehov eller prestasjonsangst later ikke til å eksistere. Kanskje fordi det eneste som er viktig for ham i dag, er å gjøre «den lille Johan» mer dominerende.

– Jeg tror at jeg ler mer i dag og føler meg mer avslappet. Den store, ambisiøse Johan må kapitulere for å slippe fram det lille barnet. På den måten får jeg ut enda mer naturlig intuisjon. Da kommer jeg i «synk» og får kraft.

Johan reiser seg, retter på skinnjakken og tar på seg et svart vintage-perlehalskjede fra Chanel. Han mener at vi bør dra og spise lunsj på pizzeriaen. I farten tar han med seg en stor sylindervase og et fang hvite roser som restauranten skal få siden han uansett skal reise til New York i morgen. At han bor bare en time fra Kastrup flyplass, innebærer at han fortsetter å reise verden rundt for å være sammen med datteren Blue, for å jobbe og for å bli inspirert.

For de fleste er ikke pizzeriaen i Torekov en stor ting i denne verden, men for Johan er den hele verden. De to kurdiske brødrene som driver den, hadde ingen anelse om hvem Johan Lindeberg var, men tok imot ham med åpne armer. Og nå har Johan hjulpet dem å pusse opp hele stedet og gi dem en ny grafisk profil.

– Folk tenker sikker at jeg er gal. Men når jeg hører at dette området er veldig influert av Sverigedemokraterna, ser jeg dette som et integreringsprosjekt. Det er så viktig at vi skaper prosjekter sammen med alle de fantastiske menneskene som flykter for å redde familiene sine.

Yakan Selim lyser opp da vi kommer til pizzeriaen.

– Det Johan har gjort, er stort, det betyr så mye for oss. Vi ville utvikle oss, og takket være Johan føler vi at alt er mulig. Han støtter oss så mye med ideer og fine tanker, sier Yakan.

En hel vegg er dekket av portretter av en mengde ulike kvinner som Johan har fotografert, en del av dem publisert i italienske Vogue.

– Jeg kaller det for «Wall of integration» eller «Women beyond boarders» for å vise at det finnes en verden uten grenser, uansett religion eller opphav.

Da vi setter oss ned, forteller Johan at han holder på å regissere nye videoer for artisten Elliphant, at han kanskje kommer til å ta tilbake Blk Dnm, og så skal han sørge for at det blir noe av den spillefilmen. Men da han avslutningsvis får spørsmålet om hvordan han vil bli husket, vitner svaret litt om at «lille Johan» har noe å si:

– Kanskje for pizzeriaen i Torekov? Om sommeren kommer det mange uuttalte rasister hit til Torekov. Kanskje jeg og mine kurdiske venner kan inspirere til inte-grasjon og starte en kulturell bevegelse med utgangspunkt i pizzeriaen. Det hadde vært fantastisk. Alt jeg gjør, er en plattform for å uttrykke mine ideer til forandring. Det betyr mye mer enn bare å selge jeans og skinnjakker.

LES OGSÅ: Derfor var Vera Micaelsens siste hilsen til barna så viktig

POLITIKK: Bak motesuksessen har Johan en ambisjon om å påvirke og drive politikk. FOTO: Rickard L. Eriksson
POLITIKK: Bak motesuksessen har Johan en ambisjon om å påvirke og drive politikk. FOTO: Rickard L. Eriksson Vis mer

Johan Lindeberg om ...

… å være i motebransjen
– Skal jeg se meg tilbake, ville jeg nok heller valgt å bli skuespiller. Å lage en film på tre–fem måneder og deretter slippe den og gå til neste prosjekt. Det finnes kanskje en grunn til at jeg valgte å satse så hardt på J. Lindeberg, for så å slippe det og søke energi andre steder. Jeg lever i hvert prosjekt med lidenskap, men å gjøre det til en kommersiell business interesserer meg ikke like mye.

… de beste stedene å shoppe
– Le Marais i Paris. Jeg kler meg annerledes når jeg kommer til Paris, tar alltid med meg et ekstra skjerf eller noe. Det er herlig med en liten vri på alt. I New York og Brooklyn finnes det bra vintagebutikker og til og med i Los Angeles, men det er ingen steder jeg blir så inspirert som i Paris.

… sin beste look
– Jeans, T-skjorte, Chanel-perlehalsbåndet fra en vintagebutikk i Paris og en skinnjakke. Helt ærlig kunne jeg sovet i skinnjakken. Jeg ser lik ut hele tiden. Jeg går aldri i skjorte, bortsett fra på 60-årsdagen min i fjor, men det føltes rart.

… forholdet til eksene
– Jeg har utrolig bra kontakt med de kvinnene jeg har vært sammen med. Til og med Kenza og jeg er nære venner. Nå er jeg forelsket igjen, og jeg ber ofte om råd fra eksene mine. Jeg lærer mye av dem.

… datteren Blue
– Vi har en ekstrem «connection». Jeg er nesten som en storebror for henne og hun som en lillesøster for meg. Hun er ikke veslevoksen på noen måte, bare veldig klok og rolig. Vi prater om alt. Jeg er veldig åpen, og hun gir meg mange råd, hvilket gjør at hun også er åpen.

… å ha fri
– For meg er alt det jeg gjør, fritid på et vis. Tidligere kunne jeg bestemme meg for å ha to ukers ferie for å koble av, men det funker ikke. Hodet mitt går hele tiden. Jeg våkner om natten og funderer, det går ikke å stenge det av. Jeg liker derimot å meditere litt.

LES OGSÅ: Venke Knutson: - Ensomhet er tabu. Vi snakker heller om sex

Til forsiden