I det solide trehuset der veien endte, satt ni år gamle Alice ved skrivebordet sitt like ved vinduet og grunnet på hvordan hun best kunne sette fyr på sin egen far.
Slik lyder den aller første setningen i boken «Alice Harts fortapte blomster», og er den samme setningen som forfatter Holly Ringland skrev for hånd med en fyllepenn i notatboken sin i 2014.
Boken handler om ni år gamle Alice Hart som mister foreldrene sine under grusomme omstendigheter, der hun selv også nesten mister livet. Alice blir derfor nødt til å flytte til farmor June som hun verken har møtt eller hørt om, på en blomstergård som er et tilfluktssted for fortapte kvinner som alle bærer på vanskelige historier. Det er disse, sammen med June, som skal lære Alice blomsterspråket som gjør det mulig å si noe om det som virker umulig å snakke høyt om. De ufortalte historiene som forfølger oss.
Holly trekker flere paralleller mellom boken og sine egne livserfaringer.
LES OGSÅ: - De mest interessante å snakke med vil alltid være kvinner
En livslang drøm
KK møter den australske forfatteren i Oslo sentrum. Holly er kledd i en drøm av en kjole som ligner en blomstereng, og har lange, store dinglende øredobber som klirrer hver gang hun vrir på hodet eller vifter med hendene. Praten går på inn- og utpust. Hun tar oss med tilbake til barndommen sin.
Holly vokste opp i morens tropiske hage nord i Australia. Hun beskriver seg selv som en livsglad og nysgjerrig liten jente, med en dyp kjærlighet for bøker.
- Da jeg var tre år gammel, brukte moren min timesvis på å lære meg å lese. Jeg husker spesielt godt at hun lagde en helt egen bok til meg, der hun klippet ut bilder fra forskjellige magasiner som hun limte fast. Under sto det skrevet hva det var bilder av. Jeg leste i den så mange ganger at boken til slutt ble ødelagt, og måtte teipes sammen igjen. Jeg var besatt av den!
Da Holly forsto at fortellingene som moren leste for henne var skrevet av ekte mennesker, ble hennes største drøm å få være et av disse menneskene. En kjent historie som går igjen i familien, er det øyeblikket der tre år gamle Holly legger hånden på hoften sin og sier «når jeg blir stor, skal jeg bli forfatter». Og det ble hun.
- Vi omgis av små og store historier som utgjør livet. Eventyr- og historiefortelling er min måte å forstå verden på, og gjennom å lese og skrive har jeg blitt god til å uttrykke meg, sier Holly.
Holly definerer fiksjon som en slags emosjonell sannhet, og lar seg inspirere av ektefølte historier. Historier som gir mennesker håp. Viktige historier som burde bli hørt.
- Uten bøker som et kjært barndomsminne, ville jeg nok ikke vært den forfatteren jeg er i dag. De reddet meg, forteller Holly.
Langvarige traumer
Boken hennes er inspirert av Holly sin egen historie og personlige erfaringer. I likhet med hovedkarakteren Alice, har også Holly vært gjennom langvarige traumer. Hun har levd i flere voldelige forhold, og vært utsatt for det hun selv kaller for mannlig voldsutøvelse.
- For meg er det viktig å kalle det for mannlig voldsutøvelse, fordi det er en reell epidemi. I Australia dør én kvinne i uken etter vold fra en mannlig overgriper. Det er helt forferdelig å tenke på. Jeg mener at når vi kaller det vold mot kvinner, høres det ut som om det er kvinners ansvar. At det er noe vi selv må endre på, sier Holly.
Selv om vold i nære relasjoner kan gjelde begge kjønn, fokuserer boken spesifikt på detaljene rundt traumene knyttet til mannlig utført partnervold.
- Det kom til et tidspunkt der jeg forsto at jeg var nødt til å eie min egen historie. Skammen jeg har følt på grunn av menns voldelige oppførsel, er ikke min skam.
I 2009 flyttet Holly til England. Det var på tide å finne seg selv igjen.
- Å være fanget i voldelige forhold hadde gjort meg utrygg. Jeg var livredd og selvfølelsen fullstendig ødelagt. Hva skulle jeg gjøre for å ikke gi opp? Jeg hadde ingen planer om å ta mitt eget liv, men det ble viktig for meg å fortsette å tro at jeg hadde ting å leve for, ikke bare eksistere, forteller Holly.
Enveisbilletten til England ble redningen. Holly pakket ned «livet sitt» i to kofferter sammen med en boks full av bøker. Drømmen om å leve av å skrive sto fremdeles sterkt hos Holly, og i 2011 fullførte hun en mastergrad i Creative Writing ved universitetet i Manchester. Det var også her hun skulle møte sin elskede Sam. «The man of her dreams.»
- Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne en som faktisk kunne elske meg. Han er den snilleste mannen jeg noen gang har møtt. Sam hadde troen på meg og skrivingen min når jeg ikke hadde det selv.
Det tok likevel mange år før Holly turte å ta pennen fatt. Frykten for å mislykkes hadde lenge vært til hinder for å nå målet om å bli forfatter, og hun ble derfor et slags offer for sin egen usikkerhet. Men så kom vendepunktet. Holly opplevde et dødsfall i nær familie.
- Jeg valgte å bruke denne sorgprosessen til å endelig ta et opprør med min egen frykt som jeg har kjent på hele livet. For hva skjer om jeg bare våger å lytte til min indre stemme?
Holly var plutselig overbevist om at å ta sjanser handler om å stole på at livet har mer å tilby. Mai 2014 satte hun seg ned og begynte å skrive på det som senere skulle bli hennes debutroman. Med fingrene fulle av blekk, skrev hun de første 11 000 ordene for hånd.
- Jeg hadde et stort ønske om å forvandle og reformere de traumene jeg har opplevd til noe annet, forklarer hun.
LES OGSÅ: - Det er synd at det er så mye unødig skam rundt denne type hjelp
Å sette ord på vanskelige følelser
Blomster er et fremtredende symbol i «Alice Harts fortapte blomster». Hvert kapittel er illustrert med en australsk blomst og de egenskapene blomsten symboliserer. Holly forteller at boken tar utgangspunkt i en gammel victoriansk tradisjon hvor enhver blomst har sin egen betydning.
- Faktisk skjuler det seg et språk bak blomstene du gir til andre, og i victoriansk tid ble dette en stor trend. Middel- og overklassen begynte å kommunisere med hverandre gjennom blomsterbuketter med hemmelige beskjeder. Å snakke om følelser ble på denne tiden ansett som vulgært og irrelevant, forteller Holly.
Trenden ble nemlig så populær at folk hadde egne ordbøker for blomsterspråket hjemme hos seg.
- Det som virkelig gjorde inntrykk på meg var at det også ble sendt blomster for å si «jeg hater deg» og uttrykke smerte og avsky. Jeg kom opp med ideen om å lage et språk med australske blomster for kvinner til å sette ord på de tingene som er vanskelig å snakke om, sier hun og forsetter:
- Skamfølelsen får makt over livet vårt og traumatiske opplevelser ties i hjel.
Med et sårt ønske om å gi disse vaklende kvinnene en stemme, ble ni år gamle Alice Hart til.
- Å skrive denne romanen ga meg liv på samme måte som jeg ga liv til Alice. Jeg kjenner meg igjen i Alice fordi til tross for motgang, er det likevel en del av henne som aldri gir opp, forteller Holly.
Ydmyk og takknemlig
«Alice Harts fortapte blomster» har blitt solgt til hele 29 land og hylles som en av de mest suksessfulle debutromanene fra 2018. I 2019 ble romanen tildelt en av Australias mest prestisjefylte litterære priser: Australian Book Industry Award for General Fiction. Kun måneder etter at boken kom ut ble det også klart at produksjonsselskapet MadeUpStories som blant annet står bak HBO-suksessen Big Little Lies, har kjøpt rettighetene til å gjøre boken om til TV-serie.
- Responsen har vært over all forventning. Jeg er så ydmyk og takknemlig.
Videre forteller Holly at det var vanskelig å skrive boken, men også befriende.
- Det har kostet meg mye. Jeg måtte gi slipp på tanken om at jeg ikke var god nok og at det var min feil. Følelser som jeg har forsøkt å gjemme bort, skulle nå graves frem igjen og skrives ned.
Å ha troen på seg selv kan ta tid. Holly måtte selv bli 34 år gammel før hun ga drømmen en sjanse.
- Frykt og skam er negative krefter som hindrer oss i å forstå hvor storslåtte vi mennesker egentlig kan være. Jeg tror det handler om å klare og gi slipp, og leve i nåtid, avslutter hun.
