Mange har kanskje sett Tara Bloch-Vere (33) i «The voice», hvor hun kom helt til finalen. Men de færreste visste hvor mye hun faktisk strevde på det tidspunktet.

Dette var en tid hvor Tara skulle blomstre, og leve av musikken – den fjerne drømmen som plutselig var innen rekkevidde. Men så var alt bare mørkt. Ingenting ga glede.

- Selv om det kanskje er det beste som har skjedd meg, tålte jeg det ikke, sier hun til KK.

Da Tara meldte seg på programmet, hadde hun nettopp tatt med mann og to barn fra Trondheim til Hammerfest. Planen var å starte i familiebedriften. Hun har alltid hatt stor glede av å synge, men ikke hatt planer om å gjøre noe med talentet sitt. Helt til hun kom over påmelding til The voice.

- Jeg tenkte at jeg måtte prøve, for da visste jeg at jeg i det minste hadde prøvd, og det ville være lettere å leve med det. Jeg hadde jo aldri trodd det skulle gå så bra. Plutselig sto jeg der i finalen, sier hun, og ser lettere overrasket ut.

Påkjenningen ble større og større underveis i konkurransen.

- Gjennom live-sendingene ble jeg mer og mer trykket. Jeg vurderte å trekke meg mange ganger, og psyken fikk seg en skikkelig knekk. Jeg tenkte at jeg ikke klarte mer. Da var det rett inn til dobbelttime hos psykolog.

Slik vant Line (31) over depresjonen: - Endelig forstår jeg at livet kan være godt

Født med dårlig psykisk helse

KK møter Tara i idylliske Botanisk hage i Oslo, som ikke er like stille og fredelig som vanlig, da det tilsynelatende er skoleavslutning på gang, og et relativt høyt volum blant de mange tenåringene. Tara ser litt forvirret rundt seg, og lurer på hva slags sted det egentlig er. Hun smiler litt forsiktig, og sier at det ikke plager henne at det er litt bråk rundt oss.

Denne dagen er det sol, skygge og vindkast om hverandre. Tara er opprinnelig fra Hammerfest, og vant til skiftende vær, så det ser ikke ut til å plage henne. Nå bor hun og familien i Bærum, dit de flyttet etter at The voice var over.

Når Tara får spørsmål om når symptomene på angst og depresjon oppsto, forteller hun at hun føler at hun er født med dårlig psykisk helse. Barndommen var preget av angst og depresjon, og da hun var 11-12 år, utviklet hun spiseforstyrrelser.

- Det var noen episoder på ungdomsskolen med mobbing, og derfra ble det bare verre og verre. Men jeg lært meg å leve med det, på et vis.

Gynekolog om «ukjent» behandling: – Jeg snakker med kvinner som har fått livet tilbake

Tok overhånd

For to år siden ble Tara diagnostisert med ADHD, og da var det en del brikker som falt på plass. Hun har alltid vært rastløs og urolig. Hun har testet mange ulike medisiner opp gjennom årene, for å dempe angsten og depresjonen, og vært hos utallige psykologer.

- De siste to årene har det bare blitt verre, og depresjonen har tatt veldig overhånd.

Det utviklet seg etter hvert til fysiske symptomer i tillegg. Tara fikk vondt i kroppen, og var mye syk.

Høsten i fjor var tung. Etter hvert begynte det å vokse en følelse inni Tara, som hun aldri før hadde hatt. Hun følte at hun var en stor belastning.

- Jeg bare lå i senga, hylte og gråt. Jeg var overbevist om at alle ville hatt det bedre uten meg. Det er jo helt sprøtt å tenke på at jeg trodde at barna mine, på fem og tre år, ville ha det bedre uten mammaen sin. Jeg ville aldri forstått det om jeg ikke hadde opplevd det selv, men der og da var jeg helt overbevist om at det var det beste for alle.

Tomt og meningsløst

- Ble du redd av disse tankene?

- Ja, veldig. Jeg følte meg tom, alt var meningsløst. Jeg gledet meg ikke til noe.

- Merket barna dine at du endret deg?

- Barna er små, men de får jo med seg en del. Jeg tror at jeg gradvis forsvant litt, og til slutt var jeg bare hun mammaen som alltid var sliten og trøtt, og lå på sofaen. Men jeg var jo på lunsj med venner iblant, og det er ikke sikkert noen merket det på meg. Det er det som er litt skummelt også: Det er ikke alle det synes så godt på.

Men de nærmeste merket det. Da Taras mor var på besøk, ble hun veldig bekymret.

- Hun sa at jeg var et skall. Det var nesten ikke mulig å få kontakt med meg, jeg bare satt der.

Christin mistet datteren i selvmord: - Jeg følte jeg hadde mislyktes fullstendig som mor

Søkte opp alternativ behandling

Tara skjønte at hun måtte lete etter alternativer. Prøve behandling hun aldri hadde prøvd før. Det var da hun kom over behandling med ketamin. Hun fikk se at det var ett offentlig sykehus i Norge som kunne tilby behandlingen, men ventetiden var på flere måneder.

- Jeg følte at jeg ikke hadde tid. Det var kritisk.

Videre så hun at det var flere private aktører som kunne tilby ketaminbehandling. Tara snakket med mannen sin, som var helt enig i at hun skulle gi det et forsøk.

Derfra gikk det veldig fort: Etter kun to dager, satt Tara på kontoret til Marianne Hatle, for å ha sin første konsultasjon.

- Hadde det gått lenger tid ville jeg nok ha ombestemt meg, fordi jeg ikke hadde turt. Jeg var jo litt skeptisk. Men jeg leste at 70 prosent ble bedre eller helt bra, så jeg måtte prøve – jeg følte at jeg ikke hadde noe valg.

Tara måtte først igjennom en test, kalt MADRS, som er en skala som måler graden av depresjon. Scoren hun fikk viste at tilstanden var så alvorlig at innleggelse måtte vurderes.

To dager senere, hadde Tara sin første behandling med ketamin. I starten skulle hun få behandling to ganger i uken, to uker på rad.

Les mer om hvordan en ketaminbehandling foregår, lengre ned i artikkelen.

- Har alltid trodd at jeg var dum, lat og treig

- Vanskelig å forklare

Ketamin gis intravenøst – altså via et lite, tynt rør som stikkes inn i en blodåre på hånden eller i armen.

Når Tara får behandling, legger hun seg først ned på en benk. Hun får et pledd på fanget, musikk i ørene. Noen ganger blir et stearinlys tent. Litt spa-stemning, sånn bortsett fra nålen i armen.

- Hvordan føles det?

- Det er veldig vanskelig å forklare, sier Tara med en liten latter.

- Det føles ut som at jeg flyter. Første gang kjentes det ut som at jeg lå i en massasjestol, og noen klemte på leggene mine, samtidig som jeg fikk masse åpenbaringer. Det var ting jeg hadde plagdes med, og tenkt masse på. Så kom plutselig løsningene på løpende bånd. Jeg skjønte at de tankene jeg hadde hatt, ikke var så ille. Det var som om jeg sa til meg selv: «Det er jo bare…». Ting var mye enklere da jeg kom til meg selv igjen, også.

Tara rister litt på hodet når hun snakker om det. For det høres jo helt sprøtt ut. Og etter første behandling, var hun helt utslitt.

- Det var tungt å ligge der i en så merkelig verden. Jeg ble redd jeg ikke skulle våkne og bli meg selv igjen.

Men det ga også resultater.

- Jeg merket umiddelbart at den vonde angstklumpen i magen slapp litt taket.

- Jeg ble plutselig rasende og trodde ikke på et eneste ord fra samboeren min

Ble lettere for hver gang

Etter runde nummer to med behandling, ble alt litt lettere. Tara ble ikke like dratt inn i fantasiverdenen hun hadde vært i forrige gang.

- Jeg har et inntrykk av at jo verre du er, desto verre oppleves behandlingen.

Den ene gangen hadde hun med seg en filmprodusent, for å filme til den ene musikkvideoen hennes. Han sto der, som flue på veggen, mens hun fikk behandling.

- På et tidspunkt fløy hodet hans rundt i rommet. Jeg prøvde å snakke til han, men jeg vet ikke om jeg fikk ut noen ord, eller om jeg bare snøvlet, sier Tara, og ler.

Et helt annet menneske

Etter bare to runder med behandling, begynte Tara å bli seg selv igjen. Hun begynte å male hjemme, tapetsere, og bake pizzabunn fra bunn.

- Jeg hadde helt glemt at det er en del av personligheten min, fordi jeg hadde vært deppa så lenge.

Tara begynte å jogge, og hun hadde overskudd til å leke med barna sine igjen. Latteren satt løsere.

- Mannen min sa at jeg var et helt annet menneske.

Det har totalt blitt seks runder med ketaminbehandling på Tara. Første behandling føltes som en evighet – hun ville bare bli ferdig. Siste runde gikk så fort at hun skulle ønske det varte lenger.

- Jeg løser så mange problemer mens jeg ligger der. Og så blir jeg åpen for nye måter å tenke på.

Nina mistet yngstesønnen i selvmord. Bare 14 år gammel

«Hestedop»

Ketaminbehandling er fortsatt litt tabu, da det kan misbrukes som et rusmiddel. Også kalt «hestedop», da det brukes av veterinærer for å bedøve store dyr. Tara ønsker å være åpen, for å bryte stigmaet. Men det har kostet.

- Jeg husker at jeg postet et innlegg om det på Instagram. Jeg var livredd, så jeg trykket på «post» før jeg rakk å ombestemme meg, kastet fra meg telefonen, og sjekket ikke Instagram på to dager, sier hun lattermildt.

- Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. De fleste skjønner alvoret når man er så langt nede at man begynner med ketamin. Mange er også veldig nysgjerrige, sier hun.

- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting

Holdt seg langt unna sosiale medier

Mens «The voice» pågikk prøvde Tara å holde seg langt unna sosiale medier. Hun hadde ikke på noen varsler på telefonen – alt som kom gjennom var tekstmeldinger.

- Jeg hadde blitt knust av å lese ting om meg selv, så jeg skjønte at det var best å la være.

Tara hadde ikke fått med seg hvor stort programmet faktisk var.

- Da jeg gikk på gata merket jeg at folk stoppet og stirret på meg. Det resulterte i masse angst, og jeg gikk inn i en skikkelig livskrise.

Samtidig måtte Tara takke ja til spillejobber – hun måtte jo smi mens jernet var varmt.

- Angrer du på deltakelsen?

- Underveis tenkte jeg at det var helt forferdelig, og at jeg aldri skulle meldt meg på. Rett før jeg begynte med ketaminbehandlingen var jeg overbevist om at jeg hadde ødelagt livet mitt av å være med i programmet.

Tara ler litt når hun tenker tilbake på det nå. I ettertid er det lett å skjønne at det var depresjonen som snakket til henne. Alt ser annerledes ut nå. Hun er et lykkeligere og mer tilfreds menneske.

- Det var tøft da det sto på. Sånn sett skulle jeg aldri vært med. Men samtidig er jeg redd for hva som hadde skjedd med meg om jeg ikke hadde prøvd å satse på musikken. Jeg hadde sikkert blitt en bitter dame, og kanskje enda mer deprimert.

Rebekka kuttet alkoholen: – Jeg føler meg fri på så mange måter

Enorm endring

Det er bare noen få måneder siden Tara startet behandlingen. Selv om hun har hatt enorm effekt, er hun ikke helt frisk. Angsten er ikke fullstendig borte, men endringen er drastisk.

- Det er helt sykt å tenke på at jeg for tre måneder siden hadde selvmordstanker, og bare ville forsvinne. Nå har jeg nettopp gitt ut ny musikk, og har det veldig fint.

Tara håper at flere offentlige sykehus vil tilby behandlingen, slik at ikke økonomi skal være en stopper for dem som virkelig trenger hjelp.

- Selvmordstallene er jo helt skrekkelige. For mange kan ketamin være siste utvei, men ikke alle kan vente i åtte måneder, når alt er helt mørkt.

Pris på behandlingen vil variere fra sted til sted.

- Behandlingen er veldig dyr, men jeg har virkelig fått livet mitt tilbake, og da kan man være villig til å betale det meste, sier Tara.

«Jeg kommer aldri til å bli mor», tenker Karoline og løper inn i skogen

Jobbet med ketamin i flere år

Ingrid Autran (30) er lege, og jobber ved Ketaminenheten ved Sykehuset Østfold, i tillegg til sin egen privatpraktiserende klinikk, Auroraklinikken. Hun har jobbet med ketaminbehandling, som fortsatt er veldig nytt i Norge, siden 2019, og er nå også forsker på feltet.

KK møter Autran på klinikken hennes ved Sant Hanshaugen i Oslo, og vi setter oss ned utenfor for å få litt frisk luft. Om kort tid kommer det en pasient som skal få sin fjerde behandling hos henne. Men først må vi vite litt mer om selve behandlingen.

Det er ingen tvil om at behovet er stort, da depresjon rammer mellom fire til syv prosent av alle nordmenn hvert år.

Ketamin er et legemiddel som i utgangspunktet brukes som et narkosemiddel, i tillegg til at det har en sterk smertelindrende effekt. Men de senere årene har det også blitt brukt hos pasienter med depresjon og suicidale tanker. Dette er fordi ketamin fornyer hjernestrukturene, og kan åpne for endring i hjernen. Dette kan skape nye tankemønstre, følelser og atferd.

Kriterier for å få behandlingen

- Hva skal til for å få ketaminbehandling?

- Man trenger ikke henvisning, men mange kommer på oppfordring fra lege eller psykolog. Jeg behandler personer med depresjon eller andre psykiske lidelser med depressive symptomer. Dette er for personer med behandlingsresistent depresjon, noe som tilsvarer at man har forsøkt minst to antidepressiva uten at det har hatt effekt, forklarer Autran.

Når en person tar kontakt, tilbyr Autran en uforpliktende prat, og så gjennomfører hun en vurdering for å se om personen er egnet til ketaminbehandling. Man må også ta hensyn til potensielle kontraindikasjoner.

- Ketaminbehandling kan gjennomføres i de fleste tilfeller, da det er en veldig trygg medisin. Ketamin står faktisk på listen til Verdens helseorganisasjon som en av de 50 mest essensielle medisinene alle land burde ha tilgang til.

- Vi har nå blitt kjent med den vonde delen av det å prøve å få barn

Personer som ikke er egnet, kan være de som har:

• Hjerteproblemer
• Alvorlige somatiske lidelser
• Epilepsi
• Nåværende rusmisbruk
• Historie med psykose
• Gravide og ammende

Bivirkninger

Ketaminbehandling er forbundet med få bivirkninger, og alle rapporterte bivirkninger er forbigående, forklarer Autran:

- Disse bivirkningene kan være kvalme, hodepine, svimmelhet eller trøtthet, som kun varer noen få timer. Noen få kan få en angstreaksjon underveis i behandlingen, forklarer Autran.

Autran understreker at noen opplever forverring, før de får det bedre. Noen opplever økt angst og uro etter de første behandlingene, før det blir bedre.

- Dette er fordi man blir mer sårbar, og man kan føle seg mer sensitiv og emosjonell fordi følelsene kommer til overflaten. Jeg ser på dette som en positiv reaksjon – det blir ofte verre før det blir bedre. Og mange opplever at det blir lettere for hver behandling, slik det ofte er i samtaleterapi også.

Dette skjer under behandling

Det som skjer under behandlingen, er at man ofte lærer seg å tenke på nye måter.

- Ved å ta ketamin, kan man se seg selv utenfra, og mange får en ny forståelse og et nytt perspektiv på både seg selv og livet. Vanskelige, skremmende tanker kan komme opp, og da må man lære seg å slippe kontroll, akseptere følelsene, og la ting gå. Man får ofte litt avstand til vanskelige følelser, som bidrar til at man klarer å håndtere dem bedre. Enkelte opplever å få høyere emosjonell intelligens, forklarer Autran, mens hun lurer på om det hun sier gir mening.

Forskning viser at 70 prosent opplever bedring eller blir helt bra etter ketaminbehandling. Autran er usikker på hvor godt dette stemmer, da alle studier har sine svakheter, og at effekten ofte er noe dårligere i virkeligheten enn under studier. Men at mange opplever god effekt, er det ingen tvil om.

- Det fungerer bedre, og mye raskere, enn antidepressiva, og dersom det ikke har ønsket effekt på de depressive symptomene, tror jeg at de aller fleste vil ta læring av det. Men man bør absolutt kombinere det med psykoterapi for å få best mulig effekt.

Slik foregår en behandling

Pasienten som skal få ketaminbehandling kommer gående mot oss, og vi går inn på klinikken igjen. Det lukter friskt eukalyptus i lokalene, og atmosfæren er rolig og behagelig. Man får ikke sykehus-vibber av å være der.

Først setter pasienten seg ned på rommet hvor behandlingen skal foregå. og Autran spør hvordan det har gått siden sist. Pasienten forteller at det har gått litt opp og ned, men at den siste uken har vært bra. Hun har i årevis vært sterkt plaget av angst og uro, som etter hvert utviklet seg til en depresjon. Hun har ikke følt glede på mange år. Men etter første behandling med ketamin, opplevde hun god effekt.

Etter å ha snakket sammen i cirka et kvarter, får pasienten beskjed om å legge seg ned på benken, som er tilrettelagt med god madrass, puter og pledd. Hun får bind foran øynene, og musikk på ørene. Spillelisten kan man velge selv. Når hun er klar for det, får hun injeksjonen intramuskulært.

Autran sitter ved siden av pasienten en lenger periode. Snakker og beroliger. Hun går aldri ut av rommet under behandlingen, i tilfelle pasienten har behov for at hun er der. I forkant av behandlingen fortalte pasienten at hun under første behandling måtte rope på Autran flere ganger, fordi hun var så redd for å bli forlatt, da det var et traume hos henne.

Behandlingen foregår i 40 minutter, men pasienten blir liggende noen ekstra minutter for å komme til seg selv igjen. Det går relativt raskt, men det er ikke uvanlig å føle seg litt sliten. Spesielt de første gangene. Total behandlingstid ligger på cirka to timer.

- Min eneste drøm var å få legge meg ned og sove

Dette sier pasientene etter behandling

- Hva sier pasientene til deg etter endt behandling?

- Veldig mange sier at det er det rareste de noen gang har opplevd. Ord som dukker opp er rart, ubeskrivelig, abstrakt, men også behagelig og fredfullt. Det varierer veldig. Noen synes det er gøy, og andre ønsker å skrive en bok om alt de har opplevd, sier Autran.

Noen pasienter sier til Ingrid at det er som spa for hjernen, da de får en pause fra tankekjøret, og mer klarhet.

- Selv om noen sier at det er gøy, kan det også være en skremmende opplevelse, da vanskelige følelser som skam, sinne eller angst kan dukke opp. Så det er ikke noe man skal gjøre bare fordi det høres ut som en morsom opplevelse, understreker hun.

De fleste merker at de blir bedre allerede etter første behandling, mens andre trenger flere behandlinger for å få full effekt. Dersom pasienten får ønsket effekt, vil man gi behandling i fire til seks ganger i en periode på to-tre uker.

Det som er mest givende med jobben, er å se endringen hos pasientene. Noen går fra å være dypt deprimerte og ikke ønske å leve lenger, til å bli lystigere, glade og tilfreds, ifølge Autran.

- Det er veldig givende å se, og det betyr veldig mye for meg, sier hun.