JEHOVAS VITNE: I en alder av 34 valgte Laila å bryte fra Jehovas vitne.  Foto: Geir Dokken
JEHOVAS VITNE: I en alder av 34 valgte Laila å bryte fra Jehovas vitne. Foto: Geir Dokken Vis mer

Jehovas Vitner

- Jeg trodde at Jehova ville drepe meg fordi jeg var forelsket i feil gutt

Laila er fjerde generasjons Jehovas vitne. 34 år gammel fikk hun nok. Nå har hun levd ni gode år på utsiden, men det slutter aldri å gjøre vondt; det å bli behandlet som «luft» av foreldrene og lillesøsteren.

- Mang en natt lå jeg våken og grudde meg til Harmageddon, dommens dag. Moren min hadde fortalt meg at det kom til å bli vulkanutbrudd, oversvømmelser og voldsomme jordskjelv, som ville sluke mennesker. Naturkreftene skulle ta livet av alle mennesker, foruten de få Jehovas vitnene som levde etter reglene, forteller Laila Andersen (43).

Etterpå skulle de overlevende rydde jorden. De skulle fjerne restene av likene av naboer, venner og andre de kjente, som var blitt hakket opp og spist av fugler. Laila lærte at bare de som klarte å følge i Jehovas fotspor ville overleve Harmageddon. Den lille jenta var livredd. For hun klarte jo ikke det. Hun syndet. Hun var forelsket i en gutt på skolen, og han var «verdslig». Laila tenkte ofte på ham, selv om hun gjorde alt hun kunne for å ikke gjøre nettopp det. For moren hadde sagt at Jehova kunne lese alle tankene hennes – og at uansett hvor hun var, så Jehova henne.

Laila var livredd. Ekstra skummelt var det når det var uvær og når de hørte om krig på nyhetene. Ville Harmageddon komme nå? Den lille jenta ba til Jehova hver eneste kveld, hun ba om tilgivelse for syndefulle tanker – og for at hun var forelsket i feil gutt.

LES OGSÅ: På ett år mistet Therese moren, søsteren, farfaren og onkelen

- Hun kuttet oss veldig lett ut 

Laila vokste opp som fjerde generasjons Jehovas vitne. Oldefaren hennes, på farssiden, bodde i USA i noen år – og da han kom tilbake til Norge med læren om Jehova, måtte resten av familien pent finne seg i å bli medlemmer av Jehovas vitner. På morssiden ble Lailas mormor forkynt til av noen som kom på døren hennes. Mormoren lot seg døpe da datteren, Lailas mor, var tenåring.

Laila minnes barndommen som mørk og skummel med tanke på religion, men noe godt kom det ut av det: Som tenåring møtte hun nemlig mannen i sitt liv, Tommy Andersen, på et møte i Rikets sal. Tommy er også oppvokst i organisasjonen. Moren hans ble et Jehovas vitne da noen kom på døren deres mens han var baby. Laila og Tommy giftet seg og fikk tre barn sammen mens de fortsatt var Jehovas vitner. Tommys far, besteforeldre og tante tilhørte ikke trossamfunnet – og Tommy minnes dette skillet som traumatisk. Skulle de virkelig dø i Harmageddon fordi de ikke tilhørte «sannheten»?

MELDTE SEG UT: Både Laila og Tommy valgte å bryte ut fra Jehovas vitne.  Foto: Geir Dokken
MELDTE SEG UT: Både Laila og Tommy valgte å bryte ut fra Jehovas vitne. Foto: Geir Dokken Vis mer

Tommy har stilt spørsmål ved etablerte sannheter i sekten så lenge han kan huske, men veien herfra til å komme seg ut, var likevel lang. Fra sommeren 2006 var Tommy tydelig med alle rundt seg: Han trodde ikke på Jehova. Han meldte seg ut i mars to år senere.

– I løpet av disse to årene hadde familie og venner trukket seg unna oss – og da det ble klart at Tommy meldte seg ut, ble han utstøtt på dagen. Jeg husker at jeg ikke kunne forstå det. Min mor hadde jo sagt til Tommy at hun elsket han som en sønn, foreteller Laila.

Selv synes hun det var vanskelig å tro på Jehova, en gud som, ifølge troen hun var tillært, skulle drepe mannen hun elsket i Harmageddon. Men Laila slet med det faktum at også hun ville bli utstøtt om hun meldte seg ut, at familien hennes; moren, faren og søsteren, som også var hennes beste venninne, kom til å se rett gjennom henne, som om hun var luft. Hun var også grepet av frykt for Harmageddon, og hun laget sin egen light-versjon av troen, som gikk ut på at alle, bortsett fra de grusomste, som Hitler og Mao, kom til å komme inn i paradis.

Laila meldte seg ut bare tre måneder etter ektemannen, og hun minnes den siste telefonsamtalen med moren. Det opplevdes, for Laila, som en samtale preget av avstand og kulde. Moren sa at hun måtte skynde seg, at hun hadde tre barnebarn som faktisk var glade i henne, og nå skulle de på kino sammen.

Hun kuttet oss alle veldig lett ut

– Det var sårende, for der satt jo jeg med mine tre barn, som også var veldig glade i henne, mormoren deres. Hun kuttet oss alle veldig lett ut.

Lailas far forholdt seg stort sett taus, men uttrykte at han støttet religionenhelt og holdent. Søsteren var den eneste som tydelig viste følelser, minnes Laila. Laila opplevde at hun, lillesøsteren hennes, var oppriktig lei seg for at hun måtte støte Laila fra seg.

– Det var grusomt å føle seg så lite verdt, og det føltes forferdelig at det rammet barna våre like hardt som Tommy og meg. Jeg hadde faktisk ikke trodd at de kom til å være så brutale mot barna. Tommy, barna og jeg var også veldig nære min søsters tre barn, og jeg husker at jeg tryglet henne, gråtende på telefonen, om å få lov til og ha litt kontakt med dem. Men hun og mannen var beinharde. Nå som vi hadde meldt oss ut, måtte vi ta konsekvensene.

LES OGSÅ: Kim Leine: - Opplevelsene satte noen indre demoner fast i meg

- Det gjør fortsatt vondt 

For Laila og Tommy har de ni årene «utenfor» vært gode, men også en sorgprosess over tapet av så mange av sine nærmeste.

– Det gjør fortsatt vondt, men i sorgen over alle vi mistet, ble fokuset barna våre. Vår familie på fem. Vi har alltid vært nær hverandre – og nå ble relasjonene enda sterkere. Tommy og jeg gjorde alt vi kunne for å gjøre livet «utenfor» så bra som mulig. Vi reiste utenlands og dro på hytteturer, der det ble mange sene samtaler på verandaen med dynene pakket tett rundt oss, sier Laila.

Heldigvis hadde de Tommys far og flere slektninger på hans side, som aldri har tilhørt sekten, å støtte seg til. Tommy hadde også flere venner som ikke var Jehovas vitner.

– Jeg er lykkelig for at Laila, barna og jeg kom oss ut som en familie. Det er ikke vanlig at ekteskap overlever en slik påkjenning, som det det er å bryte ut av denne sekten, sier Tommy, som bruker mye tid på å støtte andre som har meldt seg ut.

Han driver Facebook-siden fakta om Jehovas vitner – og erfarer at det er sjelden at en familie kommer seg samlet ut av Jehovas vitner.

LES OGSÅ: Kjæresten til Marta Alise (25) sitter i fengsel: - Noen dager er tyngre enn andre, men vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen

- Jeg håper mamma og pappa angrer på at de utstøtte oss

For et par år siden, var Laila i Haugesund, hvor hun er oppvokst – og der mesteparten av familien hennes fortsatt bor. En kveld hun satt på kaien og spiste, gikk søsteren og svogeren hennes helt tilfeldig forbi.

I dét Laila fikk øyekontakt med dem, økte de farten. Selv om Laila hadde lyst, prøvde hun ikke å løpe etter. For hun visste at hun ikke kom til å få noen god respons, bare ende opp med å bli enda mer knust.

Jeg rakk å bli 34 år før jeg hadde nok styrke og guts til å tenke utenfor boblen

– Jeg har aldri angret på at jeg meldte meg ut, men jeg håper at mamma og pappa, resten av familien og de nære vennene våre angrer på at de utstøtte oss. Jeg angrer mer på at jeg ikke meldte meg ut før. Jeg rakk å bli 34 år før jeg hadde nok styrke og guts til å tenke utenfor boblen – og til å komme meg ut av den, sier hun og fortsetter:

- Jeg er evig takknemlig for at Tommy ikke gav opp, men at han fortsatte å trigge meg, slik at barna og jeg fikk muligheten til å leve et normalt liv sammen med pappaen deres – og kjæresten min.

LES OGSÅ: Drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken

- Å bli avvist er noe av det vondeste som kan skje oss mennesker 

– Å bryte ut av sin kulturelle oppvekst, innebærer hardt arbeid. Det krever enormt mye av de som går. For dem som blir værende, er det uforståelig at noen de står nær og deler så mye med, velger å forlate dem. For det er jo ikke bare et trossystem utbryterne går fra, men et system for samvær med familien, vennskap, ferier …, ja faktisk hele livet. Og for dem som fortsatt er innenfor, fungerer jo dette systemet ennå, slik det alltid har gjort, sier psykolog Hedvig Montgomery, til KK.

AVVISNING: - Å bli avvist er noe av det vondeste som kan skje oss mennesker, sier psykolog Hedvig Montgomery. Foto: Privat
AVVISNING: - Å bli avvist er noe av det vondeste som kan skje oss mennesker, sier psykolog Hedvig Montgomery. Foto: Privat Vis mer

Det kan være vanskelig å forstå hverandre, for avstanden er blitt så stor – mellom de som lever slik de alltid har gjort – og de som går, de som opplever at organisasjonen har blitt en tvangstrøye.

- Å bli avvist er noe av det vondeste som kan skje oss mennesker. De som blir værende, opplever kanskje at de som går, tar avstand fra både dem og hele livssystemet deres. Så det å utstøte dem, er også en måte å beskytte seg selv på. Men en særlig holdbar strategi, er det ikke. For en sønn, eller datter, søster eller bror, vil alltid være nettopp det; nær familie, sier psykologen.

LES OGSÅ: Helena var fanget i Moon-bevegelsen i over ett år

Hun har sett at «luftfasen» har gått over, at kontakten har kommet på plass igjen, og at det har vært godt for de involverte. Men dette krever også noe av begge parter, og det er ikke alltid at begge parter har det som skal til av innsikt og overskudd for å reparere relasjonen.

Til info: KK har tatt kontakt med Lailas foreldre, samt søster og svoger. Vi har tilbudt dem å lese gjennom reportasjen og kommentere den. Vi har ikke fått noen respons fra søsteren og svogeren. Moren, Bjørg Elise Langø, skriver imidlertid i en SMS at hun takker for tilbudet, men at hun ikke orker å lese reportasjen. Hun skriver at det blir feil for dem å føre en offentlig dialog om forhold i familien, men at de er glade i Laila, Tommy og de tre barnebarna på Gjøvik – og at det i stua deres henger bilder av alle sammen. Hun sier at de har gode minner fra deres tid sammen – og at de tenker på dem med kjærlighet hver dag. Samtidig understreker hun at de er bundet av taushet om at interne forhold ikke skal offentliggjøres.

Sjekk KKs store årshoroskop!