FOTVORTE VAR HUDKREFT: Da advokat Line Foss fikk føflekkreft, bare bestemte hun seg: Så snart hun var klar, skulle hun delta i Norseman — triathlonkonkurransen som består av 3,8 kilometer svømming, 18 mil sykling og 42,2 kilometer.
 Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway
FOTVORTE VAR HUDKREFT: Da advokat Line Foss fikk føflekkreft, bare bestemte hun seg: Så snart hun var klar, skulle hun delta i Norseman — triathlonkonkurransen som består av 3,8 kilometer svømming, 18 mil sykling og 42,2 kilometer. Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway Vis mer

Hudkreft

- Jeg trodde jeg kom til å dø

Line (36) fikk beskjed om at fotvorte var alvorlig føflekkreft. Likevel nektet hun å gi opp Norseman-drømmen.

KK.NO: Det er i festmåneden mai, i 2012, mens løvetannen lyser og alt våkner til liv, at Line tror hun skal dø, bare 35 år gammel. Hun er blond, har perleøredobber og jobber som advokat sammen med sin far.

Men når arbeidsdagen er over, knepper hun av seg drakten, kipper av de høye hælene og drar ut for å trene så gjørma skvetter, til blodsmaken stiger i kjeften.

Det er Norseman, denne vanvittige triathlonkonkurransen som består av 3,8 kilometer svømming, 18 mil sykling og 42,2 kilometer løping, hun lader opp til da hun får beskjeden fra legen.

Vorten hun har hatt på foten det siste året og alltid har tenkt på som helt ufarlig, er ikke det. «Du har den alvorligste formen for føflekkreft. Dette kan du dø av».

– Legen var veldig hard med meg, det var en brutal beskjed å få. Jeg trodde jeg kom til å dø, forteller Line.

- Jeg skal delta i Norseman

Bare dager etter blir hun hasteoperert på grunn av spredningsfaren. Da legen skjærer dypt og bredt i Lines fot, vet ingen om kreften har spredt seg. Pulsen hennes er faretruende lav, sier sykepleieren mellom apparater og tall. Idrettspuls, forklarer legen.

Line vet at hun de neste seks ukene må sitte i rullestol eller i beste fall gå på krykker. Hun vet at det er en sannsynlig risiko for tilbakefall.

Men mellom tårene, innimellom fortvilelsen, stiger likevel en krystallklar tanke fram. Da legen spør om hun har noen nye treningsmål for framtiden, svarer Line slik: «Jeg skal delta i Norseman om tre måneder».

SVØMMING: En triatlet-konkurranse starter med intet mindre enn 3,8 kilometer svømming…

 Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway
SVØMMING: En triatlet-konkurranse starter med intet mindre enn 3,8 kilometer svømming… Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway Vis mer

«Glem det», sier legen. Line sier ingenting. Tenker bare tanken som skal komme til å trumfe alt de neste månedene: «Jeg skal vise ham».

LES OGSÅ: Birgit Skarstein: Bakterien spiste meg opp innenfra!

«Er du gal?»

Samme uke som hun skulle ha deltatt i halv-ironman på Mallorca, blir hun operert. Det syke vevet i foten fjernes, og med det ryker det også nerver som trenger tid på å gro sammen igjen. Inntil da er det lite følelse i foten, annet enn intense smerter.

For en toppidrettsutøver som Line, er det tøffeste å måtte ligge i ro. Men kanskje aller verst er det å trenge hjelp fra andre – og å føle seg svak.

– Etter operasjonen var jeg så svak at jeg måtte ringe i bjella når jeg skulle på do. Det var ille.

Er det aldri deilig å være liten og svak?

– Nei. Og ved at jeg vil klare meg selv, blir jeg sterk. Det gjør at jeg takler alt fra trening til jobb bedre enn mange. Da jeg var syk, brukte jeg viljen fra idretten, jeg så framover, jobbet for små skritt og visste at det ville gi resultater. Når jeg klarte å løfte foten litt høyere med litt mindre smerte, ble jeg motivert, forteller Line.

SYKLING: Deretter skal man sykle 180 kilometer...



 Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway
SYKLING: Deretter skal man sykle 180 kilometer... Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway Vis mer

Etter de anbefalte seks ukene i ro, er Line på ingen måte fullt restituert. Men etter en uke i rullestol og fem uker på krykker, humper hun ut på krykker til sykkelen. «Er du gal», spør en forbipasserende nabo. «Ja», svarer Line.

LES OGSÅ: - Jeg har følt kreften som et overgrep

Blir aldri mett av trening

Hun ble Norgesmester i lagtempo på sykkel i 2006, norgesmester i lagkonkurranse i duatlon, som er løp og sykkel, i 2011 og individuelt i 2013. Fra Norseman, som hun har deltatt i siden 2011, har hun en tredje- og fjerdeplass. Å la seg stoppe av legens råd om å droppe den konkurransen, er helt uaktuelt.

– Å tenke positivt er en egenskap jeg har. Jeg tenker løsninger og muligheter, det har idretten lært meg. Jeg er ikke redd for smerte, kan hate underveis – er ikke så glad i kulde og regn – men jeg vet at jeg blir sterkere av det. Jeg har troen på meg selv, vet hva jeg står for, sier Line med blått blikk.

LØPING: Og til slutt, som om ikke 3,8 km svømming og 180 km med sykling er nok, avsluttes triathlonkonkurransene med 42,2 kilometer. I den norske konkurransen Norseman, består løpsetappen sågar av å løpe opp til Galdhøgpiggen. Jadda.  Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway
LØPING: Og til slutt, som om ikke 3,8 km svømming og 180 km med sykling er nok, avsluttes triathlonkonkurransene med 42,2 kilometer. I den norske konkurransen Norseman, består løpsetappen sågar av å løpe opp til Galdhøgpiggen. Jadda. Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway Vis mer

Når hun står opp i otta for å trene før jobb, er det med Norseman i blikket. Når hun trekker i treningstøy mens de andre er på fest, når hun gasser intervall opp bakken, når kroppen piskes i kulde og regn, når de andre gir seg og hun tar en runde til, mens de andre rister på hodet. Da er det til Norseman hun skal. Til 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometer løping i et og samme stunt.

Hvorfor var det så viktig for deg å nå det målet?

– Det var veldig viktig for meg å komme tilbake. Det ga mye mestringsfølelse å nå målene jeg satte meg underveis, det viser hvor viktig det er å ha troen på seg selv og jobbe målrettet. Treningen hjalp meg mye, det ga meg noe annet å tenke på.

Hvor henter du denne vanvittige treningsviljen fra?

– Det kommer innenfra, jeg vil hele tiden mer, blir aldri mett av trening. Når jeg trener, kjenner jeg at jeg lever.

LES OGSÅ: Slik trener du deg stressfri

Startet dagen i blodotta i fjorten grader kaldt vann

En frossen augustdag i 2013, et drøyt år etter at legen sa «Glem det», er Line klar for Norseman. Klokken er bare fire på morgenen når ferga frakter 260 råsterke menn og kvinner 3,8 kilometer ut i Eidsfjorden. Klokken fem, mens de fleste ennå sover, kaster de seg ut i det fjorten grader kalde vannet for å svømme tilbake til land så fort de bare kan.

Mentalt er Line godt forberedt på at hun ikke kommer til å være blant de første opp av vannet, svømmingen anser hun som sin svakeste gren. Selv om de sterkeste svømmerne drar ifra henne, klarer hun å beholde roen, ja gleder seg til å ta fatt på syklingen og løpingen som hun vet hun er sterk på. Når hun kommer i land, er det som nummer seksten. Men etter å ha syklet 180 kilometer og løpt de 42,2 kilometerne opp mot Gaustatoppen, kan hun strekke armene i været som nummer tre.

Så hva føler man da? Tenkte du på legen og at du bare et år tidligere trodde du kom til å dø?

– Nei, ikke i det hele tatt. Men det er alltid stort å komme i mål, så det var masse følelser. Og hele familien var der for å ta imot meg, sier Line og legger til:

– Prosessen gjorde noe med meg. Jeg lærte å sette mer pris på livet generelt og bein spesielt. Erfaringen har også gjort at familien er blitt tettere, vi er blitt flinkere til å ta vare på hverandre. Og man får et annet perspektiv på livet når man må sitte i rullestol. Det er ikke alle som kan komme tilbake slik jeg gjorde.

LES OGSÅ: Slik endret sykdommen Karoline Krüger

Skal bli flinkere med solfaktor

I dag er Line erklært frisk fra kreften. Da vi møtte Line hadde hun vært oppe klokka seks for å trene 75 minutter sykkel. Siden frokost med samboeren, så en løpetur med hunden, for siden å løpe til kontoret.

– Slik får jeg to timers trening før jobb. Og kanskje blir det en økt på ettermiddagen. Alt handler om planlegging og prioritering. Jeg føler ikke at jeg forsaker mye, kanskje har jeg ikke like mye sosialt liv som andre, men jeg synes jeg får til det også, sier Line.

Hva er viktigere enn trening?

– Mannen min, familie og venner! Og at man har god helse, sier Line, som møtte kjæresten på sykkel.

– Jeg kunne ikke vært sammen med en som ikke trener. Vi trener mye sammen, smiler Line.

LØPING: Og til slutt, som om ikke 3,8 km svømming og 180 km med sykling er nok, avsluttes triathlonkonkurransene med 42,2 kilometer. I den norske konkurransen Norseman, består løpsetappen sågar av å løpe opp til Galdhøgpiggen. Jadda.  Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway
LØPING: Og til slutt, som om ikke 3,8 km svømming og 180 km med sykling er nok, avsluttes triathlonkonkurransene med 42,2 kilometer. I den norske konkurransen Norseman, består løpsetappen sågar av å løpe opp til Galdhøgpiggen. Jadda. Foto: Thomas Haugersveen / All Over Press Norway Vis mer

Året etter at hun løp opp som tredjemann, gikk hun helt til topps i Norseman i 2014. Premien på 5000 dollar ga hun til Kreftforeningen. Og det er her vi ikke kan dy oss for enda en gang å spørre: Hva følte du der oppe på Gaustatoppen? Tilbake på topp til gagns. Tenkte du denne gangen på legen som sa «glem det», på den jenta som en gang var redd for å dø av føflekkreft? Hva har den erfaringen forandret i deg?

Og Line, hun svarer slik bare en råsterk, gjennomdisiplinert super­optimist kan svare:

– Jeg tenker ikke så mye på det, jeg er bare glad for å ha blitt frisk. Det eneste jeg har tenkt jeg burde forandre, er å bli flinkere med solfaktor.

Denne saken ble først publisert i KK21. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: