SELVHJELPSBØKER: – Da jeg var ferdig med prosjektet, trodde jeg at jeg var ferdig med selvhjelp, sier Marianne Power, som har skrevet bok om hva hun har lært etter å ha testet 12 selvhjelpsbøker. FOTO: PR
SELVHJELPSBØKER: – Da jeg var ferdig med prosjektet, trodde jeg at jeg var ferdig med selvhjelp, sier Marianne Power, som har skrevet bok om hva hun har lært etter å ha testet 12 selvhjelpsbøker. FOTO: PR Vis mer

Selvhjelpsbøker:

- Jeg trodde jeg kunne gjøre meg selv perfekt

I ett år leste Marianne Power én selvhjelpsbok hver måned og levde etter dens prinsipper. Det gikk både dårlig og bra.

Jeg har 100 000 kroner på bankkontoen! Er i gang med å skrive en fantastisk bok! Jeg har lykke, frihet, kjærlighet! Jeg tar fly hele tiden, reiser mye, elsker min fine, snille, høye mann, som gir meg frihet til å være meg selv. Jeg er slank, har fine klær, går til frisør så ofte jeg vil! Sheila, Helen og mor er lykkelige! Og jeg er lykkelig! Jeg er sprengfull av energi, er produktiv! Og jeg har regulering, for jeg opptatt av å få ordnet tennene mine.

Britiske Marianne Power hadde vært på et firedagers kurs hos supercoachen Tony Robbins, som har som misjon å få folk til å innse at de kan få til det de ønsker. Marianne Powers misjon var litt annerledes. Hun var journalist, lei av å være singel og hadde ikke kontroll på økonomien og livet sitt. Derfor begynte hun på et prosjekt der hun hver måned i ett år levde etter en bestselgende selvhjelpsbok.

- Etter ti måneder med bøkene var jeg blitt sinnssyk

I den anledning hadde hun også kastet seg over Tony Robbins’ bok «Unleash the Power Within» og blitt med på et av hans kurs. Her ble hun bedt om å skrive ned hva hun ønsket seg av livet. Sitatet ovenfor var resultatet. Det kan man lese i den boken hun har skrevet om i sitt selvhjelpsprosjekt: «Help Me! How self-help has not changed my life». Og oppgaven med å skrive framtidsønsker var langt ifra den eneste Marianne påtok seg det året.

Hun leste «Feel the fear – and do it anyway» av Susan Jeffers, og tok kontakt med fremmede menn på toget og kastet seg ut på standup-scenen.

Hun leste «Money – a love story», og gikk igjennom økonomien sin, og fant ut at hun hadde en gjeld på om lag 175 000 kroner.

Hun leste «The secret» av Rhonda Byrne, og begynte å prøve å tenke seg tynnere og tiltrekke seg en mann (nærmere bestemt vokalisten i bandet Snow Patrol, Gary Lightbody) ved å klistre et bilde av ham opp på moodboardet sitt.

Hun leste «F**k it: The Ultimate Spiritual Way» av John C. Parkin, og prøvde å si nettopp det til seg selv når hun begynte å bekymre seg for noe.

Hun leste «The power of now» av Eckhart Tolle, «Daring Greatly» av Brené Brown og flere til.

Men hva gjør det med et menneske å lese all denne selvhjelpen og ta den på alvor? Det forteller Marianne Power om her:

Etter ti måneder med bøkene var jeg blitt sinnssyk. Jeg trodde at jeg kunne gjøre meg selv perfekt. At hvis jeg leste alle disse bøkene og gjorde alle disse tingene, så ville det reparere feilene mine. Men etter ti måneder var lista blitt lagt så høyt at jeg syntes jeg hadde flere og større feil enn alle andre. Jeg ble verken Buddha eller Beyoncé, sier Marianne Power, som mener at det skadelige i bunn og grunn var å bruke så mye tid på å kikke innover.

Men så kom hjelpen. Ironisk nok i form av ytterligere to selvhjelpsbøker, nemlig Eckhart Tolles «The power of now» og Brené Browns «Daring greatly».

– I «The power of now» beskriver Eckhart Tolle den stemmen som kritiserer og er bekymret for framtiden og som vi alle går rundt med inni oss. Det er som en plate som blir satt på. Før jeg leste boken, var jeg slett ikke klar over at jeg hadde den stemmen. Men etter at jeg hadde lest boken, ble jeg klar over at den fantes og at den kan stoppes. Og Brené Brown skriver så fint om perfeksjon og hvordan det ikke eksisterer for oss mennesker. Vi prøver og prøver å oppnå det, men det lykkes aldri, fordi det ikke er menneskelig. I stedet hjelper det å dele vår sårbarhet med hverandre. Når man gjør det, vil man ni av ti ganger oppleve at folk sier: «Slik har jeg det også.» Og det hjelper.

- Jeg har lært særlig to ting

Og hvor er hun så i dag, fire år etter at hun avsluttet selvhjelpsprosjektet sitt?

– Jeg har lært to ting. Den ene er at jeg er god nok. Til å begynne med klarte jeg bare å se hva som var feil med meg og hvor jeg ikke var god nok, men jeg har lært at jeg hele tiden har vært god nok. Jeg er kanskje ikke perfekt, men det er ikke noe galt med meg. Jeg er god nok. Jeg trenger ikke å bli fikset.

– Det andre jeg har lært, er at når vi er ærlige, blir vi også usikre. Vi går ofte rundt og tror at alle andre har det bedre enn oss, og at det kun er oss selv som kjemper. Men perfeksjon finnes ikke. Livet er ikke som på Instagram. Det er ikke lett å være menneske. Vi har våre feil, og det er ok, sier hun.

Marianne Powers favorittselvhjelpsbok i dag er «The power of now», etterfulgt av «Daring greatly». Det er også i dem hun har funnet de rådene hun stadig lever etter.

En av de tingene jeg har tatt med meg, er det spørsmålet Eckhart Tolle oppfordrer oss til å stille oss selv: «Har du et problem akkurat nå, i dette sekundet?» Og så finner jeg ut at, nei, det har jeg ikke. De bekymringer jeg har, dreier seg alltid om framtiden. Det er noe som er oppi hodet mitt. Og Brené Browns bok har lært meg å bli flinkere til å spørre om hjelp, noe som jeg har vanskelig for å gjøre hvis jeg sliter med noe. Jeg tenker: «Nei, nei, det er ikke et problem jeg kan plage andre med …» Men det jeg er blitt bedre til, og har erfart, er at folk gjerne vil hjelpe.

– Nå når jeg har hatt det hektisk med boken min, har jeg også begynte å bruke råd fra boken «F**k it». Jeg sier «fuck det om boken selger eller ikke», «fuck det om jeg sa noe dumt i et intervju.» Altså: Slapp av, det er ikke så farlig.

Den boken Marianne hadde det vanskeligst å følge underveis, var «Daily guidance from your Angels» av Doreen Vitue.

– Det klarte jeg ikke. For noen gir det mening med skytsengler, men ikke for meg. Jeg trodde ikke på det, at hver og en av oss har to skytsengler, en introvert og en ekstrovert.

En av bøkene hun har et ambivalent forhold til i dag, er «The Secret», som blant annet handler om at du kan tiltrekke deg det du ønsker i livet, hvis du ønsker det på riktig måte.

Noe av meg tror på det. Jeg ser at det rasjonelt sett virker fjernt at vi kan få det vi ønsker ved å tro på det. På den andre siden er det mye vi ikke forstår, og det skjer fantastiske ting.

- Det er visdom i bøkene, men de har sine begrensninger

Men når man så ser på Marianne Powers ønskeliste for livet og leser om hennes moodboard i boken, kan du likevel ikke la være å synes at hun i dag har fått det meste av det hun har drømt om. For nå har hun jo fått skrevet boken hun drømte om å skrive, og den er til og med blitt gitt ut på 27 språk. Ergo har hun også fått masse penger og kan stort sett gjøre hva hun vil.

– Ja, det eneste som ikke er skjedd, er faktisk at jeg ennå ikke har møtt Gary Lightbody fra Snow Patrol. Men det som er skjedd, er ikke mirakler. Det er ikke skjedd fordi jeg drømte stort. Og «The Secret» sier også at når du gjør ting, vil det føles som en glede. Men det var ikke en glede å skrive denne boken. Det var hardt arbeid, sier hun.

Marianne Power begynte å lese selvhjelpsbøker da hun var i 20-årene. I dag er hun 41. Hvordan har hennes holdning til dem endret seg fra den gang til nå? Og hva mener hun egentlig om selvhjelpslitteratur?

– Da jeg var ung, kunne jeg lese i bøkene om det å være menneske. Det gjorde at jeg følte meg mindre alene. Og jeg mener fortsatt at bøkene kan gjøre at vi føler oss mindre alene og få oss til å tenke over hvordan vi kan gjøre ting annerledes. Det er visdom i dem, men de har sine begrensninger.

– Før lå jeg alene og leste disse bøkene, og når jeg var ute med venner, gikk vi ut og drakk og hadde det gøy. Men i stedet burde jeg ha snakket ærlig om de vanskelige tingene med vennene eller en psykolog. Det å snakke med en psykolog har i hvert fall vært til hjelp for meg når det gjelder mine problemer, sier Marianne, og legger til at hun er enig med Brené Brown, som ikke bryr seg om begrepet selvhjelp, men i stedet snakker om at vi skal hjelpe hverandre.

Power forstår også godt dem som kritiserer selvhjelpsindustrien. Men hun foretrekker at man gjør det med måte.

– Det er en kjempeindustri, og ofte nøyer du deg jo ikke med å kjøpe én bok, men mange. Og det kan bli en slags avhengighet. Så jeg forstår godt kynikerne, men samtidig synes jeg ikke man skal latterliggjøre noe som hjelper andre. Og mennesker har alltid hatt behov for veiledning for å leve et godt liv. Tidligere har vi kanskje i større grad hatt religion, besteforeldre eller andre kloke eldre omkring oss, og nå har vi selvhjelpsbøker. Men trangen til å finne ut hva livet handler om er ikke ny, sier hun.

Og også i dag tyr hun til selvhjelp.

– Da jeg var ferdig med prosjektet, trodde jeg at jeg var ferdig med selvhjelp. Jeg ville bare sitte på en pub med vennene mine. Men nå har jeg vendt tilbake, og jeg hører for eksempel på en podkast med den buddhistiske læreren Tara Brach. Jeg liker den buddhistiske tanken om aksept, og synes det er godt å høre at jeg ikke må endre på alt. Du kan også si at det jeg holder på med nå, handler mer om livet og andre mennesker. Altså det store bildet. Og ikke så mye om meg selv. Jeg ville for eksempel aldri lese en bok i dag som heter: «10 ting du må rekke før frokost», sier hun.

Og til sist – med den erfaringen hun har innenfor selvhjelp – hvilket råd har hun til andre selvhjelpslesere?

– Finn én bok. Les den sakte, og sett dens prinsipper langsomt ut i livet. Og snakk med andre om den. Og husk: Du er fin som du er. Vi gjør det alle mye bedre enn vi tror. De fleste av oss står opp hver morgen og prøver å være snille mennesker, skjøtte jobben og ta vare på familien vår, og det er nok. Og er det noe som bekymrer deg, så snakk om det. Vi må bli flinkere til å snakke sammen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: